Redigerer Kenozoiske istid

[[Fil:65 Myr Climate Change.png|miniatyr|upright=2.0|[[Klimaproxy|Rekonstruert temperaturkurve]]<ref>Basert på Zachos ''et al.'' (2001) sine data fra [[oksygen]]- og [[isotop]]målinger (δ<sup>18</sup>O) av [[Bentisk sone|bentniske]] [[Poredyr|foraminifera]] som gjenspeiler en kombinasjon av lokale [[temperatur]]endringer i dyrenes miljø og endringer i den isotope sammensetningen av havets overflatevann som knyttes til endringer i størrelsen på [[innlandsis]]en.</ref> som viser [[Klimaendring|klimautviklingen]] de siste 65 millioner år. Starten på den kenozoiske istida vises som et markert temperaturfall i overgangen mellom [[Eocen|'''Eo'''cen]] og [[Oligocen|'''Ol'''igocen]], omtrent ved 35 millioner år [[Before Present|BP]].]]
Den '''kenozoiske istid''' er en fase i [[Jordens historie|jordas historie]] som startet for 30 millioner år siden da [[Antarktis]] ble dekket av is, og som fremdeles varer ved. Framfor alt de siste millioner år har lengre kuldeperioder med til dels store breframstøt vekslet med kortere og varmere perioder. De omtrent 2,7 millioner siste årene har også [[Arktis]] vært isdekt.

== Begrepet istid ==
:Utfyllende artikkel: [[Istid]]
I dagligtalen blir begrepet ''istid'' benyttet om spesielt kalde perioder da store deler av Nord- og en del av Mellom-Europa er dekket av breer. I [[glasiologi]]sk fagterminologi er en istid mye lengre perioder med minst en av polene dekket av helårsis, liksom nettopp den [[Kenozoikum|kenozoiske]] istiden. I glasiologien kalles kalde perioder med breframstøt for en ''glasial'' og de mellomliggende varmere periodene for ''interglasial'' – i den forstand er epoken vi lever i, ''[[holocen]]'', en interglasial.

== Nedising av Arktis ==
En langsom [[global nedkjøling]] som startet i [[eocen]] endte med at Arktis for omtrent 2,7 millioner år siden ble isdekt året rundt.<ref>[[Gerald Haug|Gerald H. Haug]], Andrey Ganopolski, Daniel M. Sigman, Antoni Rosell-Mele, George E. A. Swann, Ralf Tiedemann, Samuel L. Jaccard, Jörg Bollmann, Mark A. Maslin, Melanie J. Leng & Geoffrey Eglinton (2005): ''North Pacific seasonality and the glaciation of North America 2.7 million years ago'',Nature 433: 821-825, doi:10.1038/nature03332, Received 18 October 2004, Accepted 30 December 2004</ref> Rundt 5,6 millioner år [[Before Present|BP]] begynte [[Panamaeidet]] å lukkes, noe som fikk stor betydning for havstrømmene. Blant annet oppsto [[Golfstrømmen]] og luftfuktigheten i Arktis økte – «råstoffet» for nedisningen.<ref>[[Gerald Haug|Gerald H. Haug]] & Ralf Tiedemann (1998): ''Effect of the formation of the Isthmus of Panama on Atlantic Ocean thermohaline circulation'', Nature 393: 673-676, doi:10.1038/31447, Received 28 July 1997, Accepted 14 April 1998</ref>

== Inneværende istids struktur==
[[Fil:Five Myr Climate Change.svg|miniatyr|upright=2.0|Rekonstruert temperaturkurve for de siste fem millioner år.<ref>Lisiecki og Raymo (2005) konstruerte kurven ved å kombinere målinger fra 57 sedimentkjerner fra ulike steder på jorda. Kurven uttrykker endringer av en oksygenisotop (δ<sup>18</sup>O) i [[Bentisk sone|bentniske]] [[Poredyr|foraminifera]] som er en [[Klimaproxy|proxy]] for den totale mengden breis på kloden og dermed indirekte for temperaturen.</ref><ref>Lisiecki, L. E., og M. E. Raymo (2005), «A Pliocene-Pleistocene stack of 57 globally distributed benthic δ<sup>18</sup>O records», ''Paleoceanography'', 20, PA1003, {{doi|10.1029/2004PA001071}}; data: {{doi|10.1594/PANGAEA.704257}}.</ref> 40&nbsp;000 og 100&nbsp;000&nbsp;års syklusene er markert med «41 kyr» og «100 kyr cycle».]]
Den pågående istida inneholder relativt varme og ekstremt kalde mellomfaser. Kuldeperiodenekjennetegnes av massive breframstøt (''glasialer'') og varer omtrent 90&nbsp;000&nbsp;år, mens de varme (''interglasialene'') bare har en varighet på rundt 15&nbsp;000&nbsp;år. De varme periodene starter ganske brått etterfuglt av en gradvis nedkjøling. [[Klimaendring]]ene forløper dessuten sjelden jevnt, men foregår med brå forandringer og retningsskift.

En full [[Milanković-syklusene|syklus]] fra en varmetid til den neste har de siste 600&nbsp;000 til 800&nbsp;000&nbsp;årene vart i overkant av 100&nbsp;000&nbsp;år. For 2,7 millioner år til omtrent 700&nbsp;000&nbsp;år [[Before Present|BP]] varte en syklus bare rundt 40&nbsp;000&nbsp;år. Dette antas å skyldes at [[Aksehelning|jordas aksehelning]] [[Presesjon|preseser]] med omtrent samme periode. 100&nbsp;000&nbsp;års syklusene kommer framfor alt av jordbanens nåværende [[eksentrisitet]]. Hvorfor varigheten på syklusene endret seg er ikke entydig avklart.

Den inneværendegående «etteristiden» i den [[Geologisk tidsskala|geologiske tidsskalaen]] ''[[holocen]]'', er en varm periode i en global istid som så langt har vart i 11&nbsp;600&nbsp;år. Liksom i andre varme mellomperioder er klimaet relativt kjølig med isdekke i polområdene og høyere fjellområder. Breene trekker seg likevel tilbake fra de midlere breddegrader og  klimaet blir mer moderat, særlig med mildere vintre.

Om atmosfærens konsentrasjon av CO<sub>2</sub> hadde vært «normal» (ikke over 240 ± 5 [[Parts per million|ppmv]]<ref>''parts per million volume''</ref>) burde inneværende mellomistid gå mot slutten om anslagsvis 1&nbsp;500&nbsp;år. I vår tid er CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren 391.8 ppmv, og med et slikt nivå er det  vanskelig å få til en ny istid selv om dagens solinnstråling er lavere enn den var ved slutten av forrige istid. En annen konsekvens av det høye CO<sub>2</sub>er at selv ikke isframstøt eller andre forandringer som skjer når istider starter opp vil kunne dempe effekten av menneskeskapt [[global oppvarming]].<ref>[http://www.nature.com/ngeo/journal/vaop/ncurrent/abs/ngeo1358.html P. C. Tzedakis, J. E. T. Channell, D. A. Hodell, H. F. Kleiven og L. C. Skinner: «Determining the natural length of the current interglacial»],  ''Nature Geoscience'' (2012), doi:10.1038/ngeo1358, se referat på norsk: [http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=2015&kat=8&lang=1 «Når kommer neste istid?»] {{Wayback|url=http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=2015&kat=8&lang=1 |date=20130627015634 }}, bjerknes.uib.no</ref>

== Istidas årsaker ==
For tiden antas det at den lange, gradvise nedkjølingen siden [[eocen]] framfor alt skyldes endringer på jorda selv, mens de kortvarige klimasvingningene best lar seg forklare som periodiske endringer av jordbaneparametrene og/eller solaktiviteten.

Å finne årsakene til de sykliske kalde og varme periodene hører til [[paleoklimatologi]]ens viktigste og mest spennende utfordring. Sentrale navn er [[James Croll]] og [[Milutin Milanković]] som begge videreutviklet [[Joseph-Alphonse Adhémar]]s ideer om at endringer i jordbanegeometrien forårsaker de gjenvendende kuldeperiodene.

=== Årsaker på jorda ===
[[Platetektonikk|Platetektoniske]] prosesser – det vil si forskyvninger av [[Tektonisk plate|kontinentalplatene]] – gav hovedimpulsen til den allmenne avkjølingen som skjedde i [[paleogen]] og [[neogen]].

==== Åpning og lukking av havstrekninger ====
Havstrømmene er viktige for varmetransporten på jorda og dersom bevegelser av kontinentalplatene fører til at havstrekninger åpnes eller lukkes, vil det kunne få store konsekvenser for klimaet.

I [[eocen]] var havstrømmene rundt [[Antarktika]] forbundet med ekvator slik at varmere vannmasser nådde kontinentet og varmet det opp, men i [[oligocen]]  drev [[Australia]] og senere [[Sør-Amerika]] vekk fra [[Antarktis]]. Med åpningen av [[Tasmanstredet]] og [[Drakestredet]] var kontinentet geografisk isolert, og en kald [[Den antarktiske sirkumpolare strømmen|antarktisk sirkumpolar havstrøm]] startet opp som hindret varmt overflatevann i å trenge ned til kysten av Antarktika. Nedkjølingen av Antarktis var i gang og for omkring 35 millioner begynte iskappen å danne seg over kontinentet.

For 4,2 til 2,4 millioner år dannet landbrua mellom Nord- og Syd-Amerika seg slik at varme vannstrømmer ble dirigert nordover. Den nye [[Golfstrømmen]] varmet først opp den nordlige halvkulen, men sendte samtidig fuktighet nordover, og etter at temperaturen falt igjen, begynte innlandsis å legge seg over [[Grønland]], Nord-Amerika og [[Nord-Europa]].

==== Fjellkjedenes rolle ====
I yngre tertiær (neogen) førte kolliderende kontinentalplater til øket [[fjellkjedefolding]]. De nye foldefjellene, som for eksempel [[Alpene]], [[Rocky Mountains]] og [[Himalaya]], endret sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren slik at fuktighet ble transportert dit den bidro til nedising av store deler av den nordlige halvkulen. Det dannet seg også breer i de nye høyfjellene.

En teori gir [[Tibet]] en sentral posisjon ved å forutsette at området har vært nesten fullstendig nediset.<ref>Kuhle, M. (1998): ''Reconstruction of the 2.4 Million qkm Late Pleistocene Ice Sheet on the Tibetan Plateau and its Impact on the Global Climate.'' Quaternary International 45/46, 71–108 (Erratum: Vol. 47/48:173–182 (1998) included)</ref><ref>Kuhle, M. (2004): The High Glacial (Last Ice Age and LGM) ice cover in High and Central Asia. Development in Quaternary Science 2c (Quaternary Glaciation – Extent and Chronology, Part III: South America, Asia, Africa, Australia, Antarctica, Eds: Ehlers, J.; Gibbard, P. L.), 175–199</ref> Jordas merkbart høyere [[albedo]] resulterte i en betydelig nedkjøling.<ref name="lehmkuhl">Lehmkuhl, F. (1998): Extent and spatial distribution of Pleistocene glaciations in Eastern Tibet – Quaternary International 45/46:123–134.</ref> At Tibet skulle ha opplevd en isolerte nedising blir delvis avvist,<ref name="lehmkuhl"/> men at endringer av snødekkets varighet førte til endret albedo er udiskutabel.

==== Andre jordiske årsaker  ====
I [[Kritt (geologi)|kritt]] og [[paleogen]] var det mer vulkanaktivitet enn i neogen og [[kvartær]]. Siden vulkanutbrudd frigjør store mengder CO<sub>2</sub> var CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren langt høyere enn nå, og jorda langt sterkere påvirket av drivhuseffekten.

=== Astronomiske årsaker ===
==== Jordbanegeometri ====
[[Fil:Earth precession.svg|miniatyr|Jordas [[aksehelning]] er i vår tid omtrent 23,5° på solbaneplanet, men aksen [[Presesjon|preseserer]] med en [[periode]] på ca. 25&nbsp;800 [[år]]. Vinkelen har betydning for klimaet.]]
Sola, jorda og månens gjensidige [[gravitasjon]]skrefter forårsaker at formen på jordbaneellipsen varierer med en periode på omtrent 100&nbsp;000&nbsp;år,  jordaksens vinkel på omløpsbanen med en periode på omtrent 40&nbsp;000&nbsp;år og [[jevndøgn]]ene med en periode på 25&nbsp;780&nbsp;år ([[presesjon]]). Gjennom disse såkalte [[milanković-syklusene]] forandrer fordelingen av solenergi på jordoverflaten seg periodisk.

Ifølge den tysk-russiske metereologen [[Wladimir Köppen]] har kalde somre større betydning for at klimaet forverres enn kalde vintre har. Inspirert av Köppen formulerte [[Milutin Milanković]] en hypotese om at kuldeperioder alltid opptrer når sommerinnstrålingen er minimal på høye breddegrader.<ref>I ''Der Kanon der Erdbestrahlung und seine Anwendung auf das Eiszeitproblem'', 1941</ref> Milanković søkte dermed etter istidenes årsak der virkningen av dem er som størst, dvs på høye breddegrader. Variasjonene i jordbaneparametrene (Milanković-syklusen) var utløsere og grensebetingelser, men virkningen ble forsterket av andre faktorer, som den påvirkning på havstrømmene som fordelingen av de tektoniske platene har.<ref>[[Gerald Haug|G. Haug]], R. Tiedemann und R. Zahn (2002): Vom Panama-Isthmus zum Grönlandeis, Spektrum der Wissenschaft Dossier 1/2002, 50–52</ref> I tillegg var CO<sub>2</sub>innholdet i atmosfæren tett sammenkoplet med temperatursvingningene, slik forskjellige undersøkelser av isborekjerner fra Antarktis og Grønland viser.<ref>en nyere undersøkelse om de siste 800&nbsp;000&nbsp;årene: Dieter Lüthi, Martine Le Floch, Bernhard Bereiter, Thomas Blunier, Jean-Marc Barnola, Urs Siegenthaler, Dominique Raynaud, Jean Jouzel, Hubertus Fischer, Kenji Kawamura og Thomas F. Stocker (2008): ''High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present'', i: Nature, Vol. 453, s. 379–382, [http://www.nature.com/nature/journal/v453/n7193/full/nature06949.html online]</ref> I henhold til disse skal nedgangen i konsentrasjonen av drivhusgassen CO<sub>2</sub> (sammen med [[metan]] og dinitrogenoksid) stå for ca en tredjedel av temperaturforandringene mellom varme og kalde perioder,<ref>IPCC (2007): Climate Change 2007, Working Group I: [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf  The Science of Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter6.pdf |date=20130319023153 }}, 6.4.1 og figure 6.5</ref> i henhold til en nyere så mye som halvparten.<ref name="Hansen et al. 2008">Hansen, J. et al. (2008): [http://www.columbia.edu/~jeh1/2008/TargetCO2_20080407.pdf Target Atmospheric CO2: Where Should Humanity Aim?]</ref> Andre positive feedbackprosesser, som is-albedo-tilbakekoplingen, vegetasjonsdekket og endringer i atmosfærens vanndampinnhold spilte også en rolle. Svingninger innen glasialtidene, de såkalte [[stadial]]er og [[interstadial]]er, antas å ha sammenheng med tilbakekoplingseffekter fra den [[Termohalin sirkulasjon|den termohaline sirkulasjonen]].

==== Solas aktivitetssykluser ====
I [[Weichsel (glasial)|den siste glasialtiden]] var det 23 kraftige klimaomslag med stigning av lufttemperaturen med opp mot tolv grader over Nord-Atlanteren. Disse ''[[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]ne'' opptrådte stort sett med 1&nbsp;470&nbsp;års mellomrom og forsøkes forklart med to kjente aktivitetssykluser på sola som opptrer hvert 87. og 210. år. Etter 1&nbsp;470&nbsp;år har 210-års syklusen opptrådt sju ganger og  86,5-års syklusen sytten ganger.<ref name="Braun et al. 2005">Holger Braun, Marcus Christl, [[Stefan Rahmstorf]] u.&nbsp;a.: [http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Nature/Braun_etal_Nature_2005.pdf «Possible solar origin of the 1,470-year glacial climate cycle demonstrated in a coupled model»] i ''[[Nature]].'' Vol. 438. 2005, s. 208–211. {{DOI|10.1038/nature04121}} {{ISSN|0028-0836}}</ref> I [[Holocen|dagens interglasial]] opptrer ikke D-O-hendelsene mer, da svingningene i solaktiviteten har vært for svake til å forstyrre de siste 10&nbsp;000&nbsp;årenes stabile atlanterhavsstrømmer.  Gerard C. Bond har framsatt en hypotese om at sammenlignbare, mindre voldsomme klimasykluser som [[Bond-hendelse]]r kan være fortsettelsen av D-O-hendelsene inn i [[holocen]].<ref name="Bond1997">{{cite journal |author=Bond, G. |coauthors=''et al.'' |url=http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.,%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |year=1997 |title=A Pervasive Millennial-Scale Cycle in North Atlantic Holocene and Glacial Climates |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=278 |issue=5341 |pages=1257–1266 |doi=10.1126/science.278.5341.1257 |bibcode=1997Sci...278.1257B |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080227192411/http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.%2C%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |archivedate=2008-02-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080227192411/http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.%2C%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |arkivdato=2008-02-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.,%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-02-01 |arkiv-dato=2008-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080227192411/http://rivernet.ncsu.edu/courselocker/PaleoClimate/Bond%20et%20al.,%201997%20Millenial%20Scale%20Holocene%20Change.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal |last=Bond |first=G. |authorlink= |coauthors=''et al.'' |year=2001 |month= |title=Persistent Solar Influence on North Atlantic Climate During the Holocene |journal=Science |volume=294 |issue=5549 |pages=2130–2136 |doi=10.1126/science.1065680 |url= |accessdate= |quote= |pmid=11739949 |bibcode = 2001Sci...294.2130B }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Edmund Blair Bolles: ''Eiszeit. Wie ein Professor, ein Politiker und ein Dichter das ewige Eis entdeckten.'' Argon, Berlin 2000, ISBN 3-87024-522-0 (vitenskapshistorie, spesielt om [[Louis Agassiz]], [[Charles Lyell]] og [[Elisha Kent Kane]])
* J. Ehlers & P.L. Gibbard: ''The extent and chronology of Cenozoic global glaciation.'' Quaternary International, 164-165, 6-20. 2007. {{DOI|10.1016/j.quaint.2006.10.008}}
* Wolfgang Fraedrich: ''Spuren der Eiszeit – Landschaftsformen in Europa.'' Springer, Berlin 2006, ISBN 3-540-61110-X
* [[Hansjürgen Müller-Beck]]: ''Die Eiszeiten. Naturgeschichte und Menschheitsgeschichte.'' Beck, München 2005, ISBN 3-406-50863-4 (kort innføring)
* Josef Klostermann: ''Das Klima im Eiszeitalter.'' Schweizerbart, Stuttgart 1999, ISBN 3-510-65189-8
* T. Litt im Auftrag der Deutschen Stratigraphischen Kommission 2007 (red.): [https://web.archive.org/web/20110517021114/http://quaternary-science.publiss.net/issues/54 ''Stratigraphie von Deutschland - Quartär'']. I: ''Eiszeitalter und Gegenwart/Quaternary Science Journal'' vol. 56 No. 1/2, E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung (Nägele und Obermiller), Stuttgart, {{ISSN|0424-7116}} {{DOI|10.3285/eg.56.1-2}}
* William Ruddiman: ''Earth’s climate, past and future.'' New York 2002, ISBN 0-7167-3741-8
* [[Christian-Dietrich Schönwiese]]: ''Klima im Wandel. Tatsachen, Irrtümer, Risiken.'' Deutsche Verlagsanstalt, Stuttgart 1992, ISBN 3-421-02764-1
* [[Roland Walter]]: ''Erdgeschichte – Die Entstehung der Kontinente und Ozeane.'' 5. opplag. Walter de Gruyter, Berlin/New York 2003, ISBN 3-11-017697-1

== Eksterne lenker ==
* [http://earthobservatory.nasa.gov/Study/Paleoclimatology/ ''NASA Earth Observatory Paleoclimatology''] (allmenn informasjon om paleoklima)
* [http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/paleo.html National Oceanic and Atmospheric Administrations paleoklima-program] {{Wayback|url=http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/paleo.html |date=20200922100042 }}
* [https://web.archive.org/web/20081106161815/http://www.quaternary.stratigraphy.org.uk/correlation/chart.html ''Subcommission on Quaternary Stratigraphy''] (global korrelasjonstabell for kvartærtiden)
* [http://www.deuqua.de Deuqua – ''Deutsche Quartärvereinigung e. V.'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kenozoiske istid}}
[[Kategori:Kuldeanomalier]]