Redigerer Kenneth Arthur Noel Anderson

{{Infoboks biografi}}
'''Kenneth Arthur Noel Anderson''' (født [[25. desember]] [[1891]] i [[India]], død [[29. april]] [[1959]] på [[Gibraltar]]) var en [[Storbritannia|britisk]] offiser under både [[Den første verdenskrig|den første]] og [[den andre verdenskrig]]en.

Han blir av ettertiden hovedsakelig husket som sjef for den første armé under [[Operasjon Torch]], som var den allierte invasjonen av [[Tunisia]]. Han var en reservert karakter og han var ikke så godt likt hverken av sine overordnede, underordnede eller av sivile. General [[Dwight D. Eisenhower]] beskrev ham som «En stump person, som til tider var på grensen til ren uhøflighet».

Anderson ble født i India, som sønn av en skotsk jernbane-ingeniør, og han ble utdannet ved Charterhouse School og Royal Military Academy ved Sandhurst før han ble begynte ved Seaforth Highlanders i september [[1911]] som en [[fenrik]]. Han deltok i første verdenskrig og ble såret i [[slaget ved Somme]] på åpningsdagen, [[1. juli]] [[1916]]. Han brukte halvannet år å komme seg fra skadene. Han ble tildelt [[Military Cross]] for sin tapperhet under krigen. Han fikk rang som [[Kaptein (grad)|kaptein]] i juli [[1919]].

I [[1918]] giftet Anderson seg med Kathleen Gamble. Hun var eneste datter av Reginald Arthur Gamble og hans kone Jennie. Hennes bror var konstituert kaptein Ralph Dominic Gamble som var stasjonert i Coldstream Guards. Andersons militære karriere i mellomkrigstiden var aktiv. Han tjenestegjorde blant annet som adjutant for den skotske hæren mellom [[1920]] og [[1924]] og han ble forfremmet igjen mens han var stasjonert hos skottene. Han gikk på «Command and Staff College»-kurs i [[Quetta]], der han tilsynelatende ikke hadde gjort det godt. Hans daværende overordnede, generalmajor Hobart, syntes det var tvilsomt at Anderson hadde kapasitet til å utvikle særlig mye.

Til tross for hans manglende erfaring i å lede store formasjoner i kamper fikk Anderson kommandoen over 1. britiske arme, som var en del av Operasjon Torch i november [[1942]]. På denne tiden hadde en av dem som sannsynligvis skulle fått kommandoen, litt tidligere blitt utnevnt til øverstkommanderende i [[Midtøsten]] og den andre led av dårlig helse og var sykmeldt. Anderson og hans soldater rykket inn i [[Tunisia]] fra [[Algerie]] og hadde som hovedmål å innta Tunisia før [[aksemaktene]] var i stand til å bygge opp deres styrker og lansere et motangrep mot dem. Dette angrepet var i stor grad mislykket da de ble presset tilbake før de hadde kommet særlig lang.

Etter at andre verdenskrig var over ble Anderson militær kommandant og guvernør på [[Gibraltar]] fra [[8. februar]] [[1947]] til [[23. april]] [[1952]], hvor noen av hans mest kjente prestasjoner var å bygge opp nye hus for å kunne avlaste de alt for dårlige boforholdene som var der fra før og flere andre konstitusjonelle endringer i samfunnet.

Anderson ble forfremmet til general i juli [[1949]] og han pensjonerte seg fra militæret i [[juni]] [[1952]] da han hadde blitt gjort til ridder av den ærverdige Order of Saint John. Han bodde hovedsakelig i Sør-Frankrike på denne tiden. Hans siste år før han døde var fylt med tragedier: Hans eneste sønn døde i en aksjon på [[Britisk Malaya|Malaya]] og hans datter døde også etter lang tids sykdom. Anderson selv døde som følge av kraftig [[lungebetennelse]] på Gibraltar i 1959. Han var da blitt 68 år gammel.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Anderson, Kenneth Arthur Noel}}
[[Kategori:Personer fra Chennai]]
[[Kategori:Britiske generaler]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Briter fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Military Cross]]