Redigerer Kemisamisk

{{Infoboks språk
|region={{flagg|Finland}} [[Lappland (Finland)|Lappland]] ([[Finland]])
|utdødd=rundt [[1850]]
|slektskap=[[Uralske språk|Uralsk]]
|slekt2=[[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
|slekt3=[[Samiske språk|Samisk]]
|slekt4=[[Østsamiske språk|Østsamisk]]
|slekt5='''Kemisamisk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|iso2=smi
|iso3=sjk
}}
'''Kemisamisk''' var et [[østsamiske språk|østsamisk språk]] i de sørligste delene av finsk [[Lappland (Finland)|Lappland]], deriblant i samelandsbyene omkring [[Kuusamo]]. Språket døde ut omkring 1850.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sametinget.no/Tjenester/Spraak/Det-internasjonale-aaret-for-urfolksspraak-IYIL-2019|tittel=Det internasjonale året for urfolksspråk – IYIL 2019|forlag=Sametinget|besøksdato=2019-10-26|arkiv-dato=2019-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191026172158/https://www.sametinget.no/Tjenester/Spraak/Det-internasjonale-aaret-for-urfolksspraak-IYIL-2019|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vil samle nordsamisk språk i Norden|avis=Norge IDAG|dato=26. august 2019|url=https://idag.no/vil-samle-nordsamisk-sprak-i-norden/19.31362|etternavn=Ruud|fornavn=Ingunn Marie}}</ref> De vestlige dialektene av kemisamisk var påvirket av [[skoltesamisk]], mens de østlige kemiske dialektene var påvirket av [[enaresamisk]].

Noen få skrevne eksempler på Kemisamisk har overlevd. I Laponia ([[1673]]) nedtegnet [[Johannes Schefferus]] to kemisamiske joiker av Olaus (Mattsson) Sirma: «Guldnasas» og «Moarsi favrrot».

Et kort vokabular ble nedtegnet av Jacob Fellmann i [[1829]] etter å ha besøkt de kemisamiske bygdene [[Kuolajärvi]] og [[Sompio]].

En kemisamisk versjon av [[Fadervår]] fra landsbyen Sompio (Kemi) er bevart:

:''Äätj miin, ki lak täivest.''
:''Paisse läos tu nammat.''
:''Alda pootos tu väldegodde.''
:''Läos tu taattot nou täivest, ku ädnamest.''
:''Adde miji täb päiv miin juokpäiv laip.''
:''Ja adde miji miin suddoit addagas, nou ku miieg addep miin velvolidäme.''
:''Ja ale sääte miin kjäusaussi.''
:''Mutto tjouta miin pahast.''
:''Tälle tu li väldegodde, vuöjme ja kudne ijankaikisest.''
:''Amen.

Sirmas første dikt, «Guldnasas», er en kjærlighets-historie som han sang for å få sitt reinsdyr til å løpe raskere:

{| class="wikitable"
!colspan="1" style="background-color:pink"|Kemisamisk
!colspan="1" style="background-color:pink"|Oversettelse
|-
|colspan="2" style="background-color:pink" align="center"|'''«Guldnasas»'''
|-bgcolor=#FFFFCC
|Kulnasatz, niråsam, ängås<br />
Joå oudas Jordee skådhe<br />
nurta wåta wålgesz skådhe.<br />
Abeide kockit laidiede,<br />
Faurågåidhe sadiede.
|Kulnasatj, min lilla hunnrein!<br />
Det er tid for oss å reise,<br />
bevege oss til skogene i nord,<br />
skynde oss over store myrene,<br />
reise til de vakres hjem.
|-bgcolor=#FFFFCC
|Ällå momiaiat kuckan, kaigawarre,<br />
patså buårest källueiaure tuun,<br />
Mådhe påti millasan,<br /> 
kaiga wånaide waiedin.<br />
|Hold meg ikke igjen, du Kajgavare!<br />Farvel nå, du Kälvejaure!<br /> Mange tanker kommer opp som minner<br />mens jeg reiser på Kajgas viken<br /><br />
|-bgcolor=#FFFFCC
|Ågå niråma buårebåst,<br />
nute åtzån sargabåst.<br />
Taide sun monia lij aigåmasz<br /> 
sarågåin uålgatamasz
|Løp nå raskere, min hunnrein,<br />
slik at vi snarest må finne<br />
fram til den som Sarak sendte,<br />
som skjebnen tildelte meg.<br />
|-bgcolor=#FFFFCC
|josz iuå sarga åinasim<br />
kiurasam katzesim.<br />
Kulnasasz, nirasam,<br />
kätze, åinakåsz tun su salm.
|Akk, måtte jeg snart se henne,<br />
kunne se på min elskede!<br />
Kulnasatj, mitt lille hunnreinsdyr,<br />
ser du hennes øyne nå?
|}

== Referanser ==
<references />

==Litteraturhenvisninger==
* Äima, F, Itkonen, T.I.: ''Jacob Fellmanin muistiinpanot Sompion ja Kuolajärven lapin murteista.,'' Suomalais-Ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 30 p. 1-91., [[1918]]
{{Autoritetsdata}}

{{Samiske språk}}

[[Kategori:Østsamiske språk]]
[[Kategori:Uleåborgs län]]
[[Kategori:Språk i Finland]]