Redigerer Keltersjøen

{{infoboks vannmasse
| bilde = Land's End (looking west).jpg
| bildetekst = Fra [[Land's End]] med utsyn vestover Keltersjøen
| areal = 300 000
| zoom = 5
}}
'''Keltersjøen''' (engelsk: ''Celtic Sea''; [[irsk]]: ''An Mhuir Cheilteach''; [[walisisk]]: ''Y Môr Celtaidd''; [[kornisk]]: ''An Mor Keltek''; [[bretonsk]]: ''Ar Mor Keltiek'') er et havområde i [[Atlanterhavet]] sør for [[Irland]]. Det grenser i øst til [[St George's Channel]],<ref>Hogan, C. Michael (2011): [http://www.eoearth.org/article/Celtic_Sea?topic=49523 «Celtic Sea»], Saundry, P. & Cleveland, C., red.: ''Encyclopedia of Earth''. National Council for Science and the /environment. Washington DC.</ref> og grenser til blant annet [[Bristolkanalen]], [[Den engelske kanal]] og [[Biscayabukten]], samt tilstøtende deler av [[Wales]], [[Cornwall]], [[Devon]] og [[Bretagne]]. De sørlige og vestlige grensene er avgrenset av [[kontinentalsokkel]]en, som synker kraftig. [[Scillyøyene]] er en britisk øygruppe av små øyer helt sør i dette havet.

== Historie ==
[[Fil:Mappa an Mor Keltek.png|thumb|left|Keltersjøen (uthevet) i [[Atlanterhavet]]]]
Keltersjøen har fått navnet sitt fra den [[keltere|keltisk]]e arven til de tilstøtende landene i nord og øst.<ref name="Haslam">Haslam, D.W. (Hydrograf ved Royal Navy) (29. mars 1976): «It's the Celtic Sea—official», ''The Times''. No. 59665. s. 15 (brev til redaktøren), spalte G.</ref>Navnet ble først foreslått av den engelske forskeren [[Ernest William Lyons Holt|E.W.L. Holt]] på et møte i [[Dublin]] i [[1921]] med fiskerieksperter fra [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Irland]].<ref name="Haslam"/> Den nordlige delen av dette havet ble betraktet som en del av [[St George’s Channel]] og og den sørlige delen hadde ikke noe eget navn, men ble omtalt som en udifferensiert del av ''Southwest Approaches'' («Sørøstlige tilgangen») til Storbritannia.<ref>[http://www.jncc.gov.uk/page-2532 «Southwest approaches»] {{Wayback|url=http://www.jncc.gov.uk/page-2532 |date=20100203113946 }}, ''Joint Nature Conservation Committee''</ref>. Behovet for en egen betegnelse på havområdet oppsto på grunn av at området har felles [[geologi]] og [[hydrologi]]. I dag blir navnet hovedsakelig benyttet av oljebransjen og fiskeindustrien.

Navnet Keltersjøen ble adoptert i Frankrike før det ble vanlig i de engelsktalende landene;<ref name="Haslam"/> i [[1957]] skrev Édouard Le Danois, [[Zoologi|zoolog]] spesialist på livet i havet, at «navnet Keltersjøen er knapt kjent selv for oseanografer.»<ref> Le Danois, Edouard (1957): ''Marine Life of Coastal Waters: Western Europe''. Harrap. s. 12.</ref> Det ble adoptert av [[Marinbiologi|marinbiologer]] og [[Oseanografi|oseanografer]], og senere av kommersielle firmaer innen [[petroleum]].<ref>Cooper, L.H.N. (2. februar 1972): «In Celtic waters», ''The Times''. No. 58391. p. 20; spalte G (brev til redaktøren).</ref> Det er navngitt i et britisk [[atlas]] fra [[1963]],<ref>''The Atlas of Great Britain and Northern Ireland''. Clarendon Press. 1963. '. 20–21.; sitert i Shergold, Vernon G. (27. januar 1972): «Celtic Sea: a good name», ''The Times''. No. 58386. p. 20 (brev til redaktøren); spalte G.</ref> men i en artikkel fra 1972 sier «det britiske kartet kaller «Western Approaches», og oljeindustrien kaller det «Keltersjøen» [...] unektelig refererer beboerne på vestkysten [av Storbritannia] ikke til det som sådan.»<ref>Vielvoye, Roger (24. januar 1972): «Industry in the regions Striking oil in Wales and West Country». ''The Times''. No. 58383. s. 19; spalte A.</ref>

== Utstrekning ==
[[Fil:Celtic Sea - panoramio (1).jpg|thumb|Utsyn over Keltersjøen]]
[[File:Nividic.jpg|thumb|Fyrtårn ved øya [[Ouessant]] utenfor spissen av [[Bretagne]]]]
Det er ingen landområder som skiller Keltersjøen fra det åpne Atlanterhavet i sør og vest. I mangelen av ikke klart definert avgrensninger av sjøen, foreslo Holt at grensen skulle gå der hvor dybden var 200&nbsp;[[favn]]er (366&nbsp;meter) og ved øya [[Ouessant]] utenfor spissen av [[Bretagne]], mens [[Den internasjonale hydrografiske organisasjon]] definerer grensen ut fra [[loksodrom]]er, som drar havområdet noe lenger sør. 

Definisjonen ble godkjent i 1974 av UK Hydrographer of the Navy («Den britiske marinens hydrografi») for bruk i [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetets]] sjøkart som var «omtrent avgrenset av linjer som forbinder Ouessant, [[Lands End]] (vestlige [[Cornwall]]), [[Hartland Point]] (odde i Devon), øya [[Lundy]] (i [[Bristolkanalen]]), St. Govan's Head (Wales) og Rosslare Harbour (sørøst i Irland), derfra følger den irske kysten sørover til [[Mizen Head]] (sørvest i Irland)og deretter langs den 200 meter lange [[Batymetri|isobaten]]<ref>[https://naob.no/ordbok/isobat «isobat»]; [https://naob.no/ordbok/batymetri «batymetri»], ''NAOB''</ref> (linje som forbinder steder på havbunnen som har samme dybde) til omtrent breddegraden til Ouessant.»<ref>[http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1974/dec/16/celtic-sea#S5CV0883P0-06989 «Celtic Sea»] {{Wayback|url=http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1974/dec/16/celtic-sea#S5CV0883P0-06989 |date=20210815171657 }}, ''Parliamentary Debates (Hansard)''. Vol. 883. House of Commons. 16. desember 1974. col. 317W.</ref>

[[Den internasjonale hydrografiske organisasjon]] definerer grensene for Keltersjøen som følger:<ref> [https://web.archive.org/web/20111008191433/http://www.iho.int/iho_pubs/standard/S-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf «Limits of Oceans and Seas, 3rd edition + corrections»] (PDF), ''International Hydrographic Organization''. 1971. s. 42 [korreksjoner til side 13]. Arkivert fra [https://iho.int/uploads/user/pubs/standards/s-23/S-23_Ed3_1953_EN.pdf originalen] (PDF) den 8. oktober 2011.</ref>

<blockquote>
''I nord''. Den sørlige grensen av Irskesjøen [en linje som forbinder St David's Head til Carnsore Point], sørkysten av Irland, derfra fra Mizen Head en linje trukket til en posisjon {{coord|51|0|N|11|30|W|display=inline}}.

''I vest og sør''. En linje fra posisjonen {{coord|51|0|N|11|30|W|display=inline}}, derfra til breddegrad 46°30'N på den vestlige grensen av Biscayabukten [en linje som forbinder kapp Ortegal (Galicia) til Pointe de Penmarc'h (Bretagne)], derfra langs den linjen til Pointe de Penmarc'h.

''I øst''. Den vestlige grensen til Den engelske kanal [en linje som forbinder Île Vierge (Bretagne) til [[Land's End]]] og den vestlige grensen til Bristolkanalen [en linje som forbinder Hartland Point til St. Govan's Head].</blockquote>

== Havbunnen ==
Havbunnen under Keltersjøen omtales som den keltiske sokkelen, en del av [[Europa]]s [[kontinentalsokkel]]. Den nordøstlige delen har en dybde på mellom 90 og 100 m, og øker mot [[St George’s Channel]]. I motsatt retning har sandrygger som peker sørvestover en lignende høyde, atskilt med renne som er omtrent 50 m dypere. Disse ryggene ble dannet av tidevannseffekter når havnivået var lavere. Sør for 50°N er [[topografi]]en mer uregelmessig.<ref> Hardisty, Jack (1990): ''The British Seas: an introduction to the oceanography and resources of the north-west European continental shelf''. Taylor & Francis. ISBN 0-415-03586-4; s. 20–21</ref>

[[Oljeleting|Olje- og gassleting]] i Keltersjøen har hatt begrenset kommersiell suksess. Gassfeltet Kinsale Head sør for Irland<ref>[https://www.offshore-technology.com/projects/kinsale-area-gas-fields-decommissioning-celtic-sea/ Kinsale Area Gas Fields Decommissioning, Celtic Sea], ''Offshore Technology'' 23. juni 2020</ref> forsynte store deler av Irland med energi på 1980- og 1990-tallet. Vannet er for dypt for fastmonterte [[Vindkraftverk|vindturbiner]]. Området har potensial for 50 GW flytende [[vindpark]]er, og det franske oljeselskapet [[TotalEnergies]] planlegger et prosjekt med nesten 100 [[Watt#Megawatt|MW]].<ref>Snieckus, Darius (19. mars 2020): [https://www.rechargenews.com/wind/oil-giant-total-dives-into-offshore-wind-with-worlds-biggest-floating-array/2-1-776916 «Oil giant Total dives into offshore wind with 'world's biggest' floating array»], ''Recharge, Latest renewable energy news''</ref>

== Økologi ==
Keltersjøen har et rikt fiske med totale årlige fangster på 1,8 millioner tonn per 2007.<ref>European Union: [https://web.archive.org/web/20150724121326/http://ec.europa.eu/maritimeaffairs/atlas/seabasins/celticseas/long/index_en.htm «Celtic Seas»], ''European Atlas of the Seas''. Arkivert fra [http://ec.europa.eu/maritimeaffairs/atlas/seabasins/celticseas/long/index_en.htm originalrn] den 24. juli 2015.</ref>

Fire [[Hvaler|hvalarter]] forekommer hyppig i området: [[vågehval]], [[tumlere]], [[gulflankedelfin]] og [[nise]].<ref>Hammond, P.S.; Northridge, S.P.; Thompson, D.; Gordon, J.C.D. (2008): [https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/197015/SEA8_TechRep_MarineMammals.pdf «1 Background information on marine mammals for Strategic Environmental Assessment 8»] (PDF), ''Sea Mammal Research Unit''.</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
{{Commons category}}
* [https://web.archive.org/web/20050407190937/http://craik.shef.ac.uk/ cs-locale.png Kart over Keltersjøen]
*[http://ioc.unesco.org/oceanteacher/OceanTeacher2/01_GlobOcToday/03_GeopolOc/s23_1953.pdf IHsO grenser for havområde] {{Wayback|url=http://ioc.unesco.org/oceanteacher/OceanTeacher2/01_GlobOcToday/03_GeopolOc/s23_1953.pdf |date=20061108004147 }} 
* [http://eosweb.larc.nasa.gov/HPDOCS/misr/misr_html/celtic_sea.html kokkolitter i Keltersjøen] {{Wayback|url=http://eosweb.larc.nasa.gov/HPDOCS/misr/misr_html/celtic_sea.html |date=20050327161110 }}, oppblomstring av planteplankton i Keltersjøen, synlig fra verdensrommet i et MISR-bilde, 4. juni2001 

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Keltersjøen}}
[[Kategori:Atlanterhavet]]
[[Kategori:Irlands geografi]]
[[Kategori:Wales' geografi]]
[[Kategori:Cornwall]]
[[Kategori:Bretagnes geografi]]
[[Kategori:Hav]]