Redigerer Keith Park

{{Infoboks militær person}}
'''Keith Rodney Park''' (1892–1975) var en newzealandsk offiser i Storbritannias [[Royal Air Force]] under [[andre verdenskrig]]. [[Air Chief Marshal]] Park hadde en sentral funksjon i to av de viktigste luftkrigene i Europa under andre verdenskrig, [[slaget om Storbritannia]] og [[slaget om Malta]].

== Tidlig liv og hærkarriere ==
Park ble født den 15. juni 1892 i [[Thames (New Zealand)|Thames]] på [[New Zealand]] og var sønn av en skotsk geolog. Han utpreget seg ikke i løpet av oppveksten, men var opptatt av våpen og ridning. Han sluttet seg til [[New Zealand Army|hæren]] som reservist i [[Royal Regiment of New Zealand Artillery|artilleriet]]. I 1911, i en alder av 19 år, dro han til sjøs som [[purser]], noe som gav han kallenavnet «skipper».

Da [[første verdenskrig]] brøt ut, sluttet han seg til artilleriregimentet sitt. Som befal deltok han i landgangen i [[Anzac Cove]] under [[slaget ved Gallipoli]]. Park utmerket seg i skyttergravskrigen som fulgte, og ble forfremmet til fenrik i juli 1915. Han kommanderte en artilleribataljon under angrepet mot [[Landgangen ved Suvlabukten|Suvlabukten]] i august 1915. Etter ytterligere tre måneder i skyttergravene ba han om overføring fra den newzealandske hæren til den [[British Army|britiske hæren]] og sluttet seg til Royal Horse and Field Artillery.

Park ble evakuert fra Gallipoli i januar 1916, og slaget hadde merket han både fysisk og mentalt, selv om han i ettertid hadde et positivt minne av det. Spesielt beundret han kommandøren for [[ANZAC]] Sir [[William Birdwood]] hvis lederstil og sans for detaljer fikk mye å si for Parks lederskap i ettertid.

Etter prøvelsene ved Gallipoli ble Parks bataljon sendt til Frankrike for å ta del i [[slaget ved Somme]] i 1916. Her lærte han verdien av luftrekognosering, etter å ha opplevd hvordan tyske fly var istand til å oppdage alliert artilleri og formidle resultatene til eget artilleri for konterartilleriildgivning. Han fikk også en forsmak på flyving da han ble tatt med opp for å sjekke batteriets kamuflering. Den 21. oktober 1916 ble Park blåst av hesten sin av en tysk granat. Han  ble sendt til England og merket som tjenesteudyktig («unfit for active service»), som teknisk sett betydde at han ikke var i stand til å ri. Etter en kort rekonvalesensperiode og trening ved [[Royal Arsenal|Woolwich Depot]] sluttet han seg til [[Royal Flying Corps]] (RFC) i desember 1916.

== Tjeneste som flyver i første verdenskrig ==

I Royal Flying Corps lærte Park først å instruere nye flyvere, for deretter å lære å fly. Etter en kort periode som flyinstruktør våren 1917 ble han igjen sendt til Frankrike og beordret til 48 Squadron, da forlagt ved La Bellevue (nær [[Arras]]), hvor han meldte seg til tjeneste den 7. juli 1917. Etter en uke flyttet skvadronen til Frontier Aerodrome rett øst for [[Dunkerque]]. Park fløy den nye toseters [[biplan]]et [[Bristol F.2]], et jager- og rekognoseringsfly.

Den 17. august gjorde han seg fortjent til [[Military Cross]] da han skjøt ned flere fly i luftkamp. Den 11. september ble han forfremmet til midlertidig kaptein. Etter et opphold i flyvningen kom han tilbake til Frankrike som major og sjef for 48 Squadron. Der viste han sine evner som en tøff, men rettferdig leder, med god innsikt i de tekniske sidene ved luftkrig. 

Ved krigens slutt hadde Park oppnådd mye som pilot og skvadronsjef, han hadde fått en bar til sin Military Cross, blitt tildelt [[Distinguished Flying Cross]] og den franske utmerkelsen [[Croix de guerre 1939–1945|Croix de guerre]]. Hans totale antall nedskutte fly var 5 og 14 «ute av kontroll». Park ble også selv skutt ned to ganger. Etter våpenhvilen i november 1918 dro Park til London og giftet seg med sosietetskvinnen Dorothy «Dol» Parish..

== Mellomkrigstiden ==

Etter første verdenskrig fikk Park en permanent grad som kaptein i det nylig opprettede [[Royal Air Force]] og da et eget gradsystem ble innført i RAF i 1919 ble Park Flight Lieutenant (tilsvarende kapteins grad i den britiske hæren). Han tjenestegjorde som flight commander ved No. 25 Squadron fra 1919 til 1920 og ble deretter beordret til tjeneste som skvadronsjef ved School of Technical Training. I 1922 ble han utvalgt til å ta det nylig opprettede RAF Staff College. Etter det hadde Park kommando over ulike RAF stasjoner før han ble utnevnt til Air Commodore (tilsvarende [[brigader]] i Norge). I 1938 ble han beordret som Senior Air Staff Officer, under [[Hugh Dowding]] ved [[RAF Fighter Command]].

== Annen verdenskrig ==

=== Slaget om Storbritannia ===

I april 1940 ble Park utnevnt til Air Vice Marshal (norsk [[generalløytnant]]) og beordret som sjef for ''No. 11 Group RAF'', ansvarlig for jagerflyforsvaret av London og det sørøstlige England. Etter det allierte sammenbruddet i [[slaget om Frankrike]] og den påfølgende [[evakueringen fra Dunkerque]] organiserte Park jagerflypatruljer som ga [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] luftherredømme over området og derved bidro til å sikre evakueringen av over {{formatnum:300000}} soldater.

Under [[slaget om Storbritannia]] var det Parks ''11 Group'' som fikk hoveddelen av oppgaven med å møte det tyske Luftwaffes jager- og bombefly. Park fløy selv sin personlige Hawker Hurricane rundt for å inspisere de ulike flyplassene som var underlagt hans kommando, og fikk et renommé som en slu taktiker med et solid grep om strategiske spørsmål, og en populær og direkte sjef.

Park ble imidlertid dratt inn i en destruktiv krangel med Air Vice Marshal [[Trafford Leigh-Mallory]], sjef for ''12 Group'' om «Big Wing» (en stor formasjon av minst tre skvadroner). Leigh-Mallory vant diskusjonen og overtok i november 1940 Parks kommando over ''11 Group'' mens Park ble beordret til Training Command. Resten av sitt liv var Park bitter for hva han oppfattet som en feilaktig og urimelig avgjørelse.

=== Videre tjeneste ===

I januar 1942 ble Park beordret til [[Egypt]] som Air Officer Commanding og hvor han bidro til oppbyggingen av luftforsvaret for [[Nildeltaet]]. I juli 1942 var han igjen ved en enhet i kamp da han ble beordret som sjef for luftforsvaret av [[Malta]]. Med baser på Malta deltok Parks skvadroner i kampene både over [[Felttoget i Nord-Afrika|fronten i Nord-Afrika]] og ved [[invasjonen av Sicilia]].

I februar 1945 ble Park utnevnt til Allied Air Commander, Sørøst-Asia, en kommando han hadde inntil krigens slutt.

== Utmerkelser ==
Park var ''Knight Grand Cross'' av [[Order of the Bath]] og ''Knight Commander'' av [[Order of the British Empire]]. Han ble tildelt [[Military Cross|Military Cross and Bar]] samt [[Distinguished Flying Cross]]. Park mottok også USAs [[Legion of Merit]] og Frankrikes [[Croix de guerre 1939–1945|Croix de guerre]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Deighton, Len. ''Fighter: The True Story of the Battle of Britain'' London: Jonathan Cape, 1977 (Originally published: London: Pimlico, 1996). ISBN 0-71267-423-3
* Hough, Richard. ''The Battle of Britain: The Greatest Air Battle of World War II'' New York: W.W. Norton, 1989 (hardcover, ISBN 0-393-02766-X); 2005 (paperback, ISBN 0-393-30734-4)
* Orange, Vincent. ''Park: The Biography of Air Chief Marshal Sir Keith Park, GCB, KBE, MC, DFC, DCL'' London: Grub Street, 2000. ISBN 1-90230-461-6

== Eksterne lenker ==
* [http://www.raf.mod.uk/bob1940/commanders.html#park Omtale av Keith Park fra RAFs sider om Slaget om Storbritannia] {{Wayback|url=http://www.raf.mod.uk/bob1940/commanders.html#park |date=20101206011243 }}
* [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/7837196.stm Om Keith Park, fra BBC]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Park, Keith}}
[[Kategori:Newzealendere]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Military Cross]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)]]
[[Kategori:Distinguished Flying Cross]]
[[Kategori:Personer fra Waikato Region]]