Redigerer Keiserpingvin

{{Taksoboks
| navn=Keiserpingvin 
| bilde=Aptenodytes forsteri -Snow Hill Island, Antarctica -adults and juvenile-8.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn=keiserpingvin
| vitenskapsnavn=''Aptenodytes forsteri'' 
| autor=[[George Robert Gray|Gray]]
| autorår=1844
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/106003849/0 BirdLife International 2012. ''Aptenodytes forsteri''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-15</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Aptenodytes]]''
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Manchot empereur carte reparition.png
| karttekst=Utbredelse i [[Antarktis]] med hekkesoner (grønt)
| habitat=marin og terrestrisk
}}
'''Keiserpingvin''' (''Aptenodytes forsteri'') er en flygeudyktig [[sjøfugl]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Aptenodytes'' ([[store pingviner]]). Arten, som er [[stedegen]] for [[Antarktis]], er den fysisk største av alle pingvinene. Dens nærmeste slektning er [[kongepingvin]]en (''Aptenodytes patagonicus'').

== Beskrivelse ==
[[Fil:Couple de manchots empeureurs.jpg|thumb|left|Keiserpingviner]]
Keiserpingvinen er den fysisk største av pingvinartene. Den kan bli opp mot 115&nbsp;cm høy og veier typisk mellom 20 og 40&nbsp;kg som voksen. Hannen er større enn hunnen.

Som pingviner flest gir den et svakt [[kile]]formet uttrykk. Fjærdrakten er sort på oversiden og hvit og gulhvit på undersiden. Hodet og nebbet er sort. På halsen, brystet og nebbet har fuglen innslag av gult og oransje i varierende grad. Nakken er blågrå. Føttene er gråsorte og har svømmehud mellom tærne. Vingene er omdannet til [[luffe]]lignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift under [[dykking]]. Lemmene er svært korte og sitter langt bak på kroppen, noe som bidrar til at fuglen går helt oppreist når den er på land.

== Utbredelse og bestand ==
Keiserpingvinen har en [[sirkumpolar]] utbredelse i Antarktis, normalt mellom 66°S og 78°S. Den er en av kun to pingvinarter som hekker der. Keiserpingvinen om vinteren og [[adeliepingvin]]en om sommeren.

Fram til 2010-årene regnet man med en totalbestand på cirka 135&nbsp;000&ndash;175&nbsp;000 hekkende par. Bruk av avansert [[foto]]teknologi og [[Satellittbilde|satellitt]] under telling har imidlertid medført at bestandsestimatet er revurdert. Under tellingen oppdaget forskerne flere populasjoner enn tidligere antatt. Per 2012 anslår de ny tallene en totalbestand på minimum 238&nbsp;000 hekkende par fordelt i 46 kolonier, eller cirka 595&nbsp;000 voksne individer.<ref>Fretwell PT, LaRue MA, Morin P, Kooyman GL, Wienecke B, et al. (2012) An Emperor Penguin Population Estimate: The First Global, Synoptic Survey of a Species from Space. PLoS ONE 7(4): e33751. doi:10.1371/journal.pone.0033751</ref> I desember 2022 ble antall kolonier etter satellittobservasjoner satt til 66.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/satellites-reveal-emperor-penguin-colony-antarctica|tittel=Hidden, never-before-seen penguin colony spotted from space|besøksdato=2023-08-31|dato=2023-01-20|fornavn=Tom|etternavn=Metcalfe|språk=en|verk=livescience.com}}</ref>

Keiserpingvinen fikk i 2012 statusen ''nær truet'' på [[IUCNs rødliste]]. Dette begrunnes med den smale utbredelsen og at det er forventet nedgang i bestanden over de neste tre generasjonene, på grunn av klimaendringene som er forventet (global oppvarming). Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til endringene.<ref name="IUCNRedlist" />

På grunn av at sesongen med [[sjøis]] har blitt kortere mislyktes fire av fem kolonier ved [[Bellingshausenhavet]] med å få fram levedyktige unger sommeren 2022/23.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/animals/penguins/mass-die-off-strikes-endangered-emperor-penguin-chicks-across-4-of-5-west-antarctica-colonies|tittel=Mass die-off strikes endangered emperor penguin chicks across 4 of 5 West Antarctica colonies|besøksdato=2023-08-31|dato=2023-08-24|fornavn=Sascha|etternavn=Pare|språk=en|verk=livescience.com}}</ref>

== Atferd ==

[[Fil:Kaiserpinguine mit Jungen.jpg|thumb|left|Keiserpingviner med unger]]
[[Fil:Aptenodytes forsteri MHNT.jpg|thumb|'' Aptenodytes forsteri '']]
Keiserpingviner er seriemonogame og svært sosiale. De finner seg altså en partner i paringstiden, og disse holder sammen til ungen er stor nok til å klare seg på egen hånd.

De fleste pingvinartene trekker nordover når vinteren nærmer seg, men keiserpingvinene trekker sørover for å hekke i store kolonier i [[Antarktika]]. Dyra står tett sammen for å holde på varmen. For at individene ytterst ikke skal fryse i hjel sirkulerer dyra posisjonene sine innad i kolonien. Denne teknikken brukes også av ungene etter hvert.

Hunnen legger ett egg på den kaldeste tiden av vinteren. Egget overlates til hannen, som ruger på det i cirka 66 dager før avkommet klekkes. Egget legges oppå føttene og dekkes av isolerende fjær i buken, slik at det ikke skal fryse. Avkommet mates i den første tiden med [[kro (anatomi)|kromelk]], en svært næringsrik substans som blant fugler ellers bare er kjent hos [[duer]], [[flamingoer]] og [[hønsefugler]].

Hunnen tar seg til havet for å nære seg opp etter eggleggingen. I hekke- og rugeperioden (som tilsammen varer opp mot 120 dager) spiser ikke hannen. Han kan derfor miste opp mot 50 prosent av kroppsvekten i rugeperioden. Da hunnen vender tilbake er egget klekket. Hun overtar ansvaret for avkommet, mens hannen drar til havs for å nære seg opp etter rugetiden. Han returnerer først etter cirka en måned.

For å finne mat må keiserpingvinen dykke. Et vanlig dykk går til 50&ndash;60 meters dyp, ofte også til 150 meter. En sjelden gang i mellom kan imidlertid denne arten dykke til mer enn 500 meters dyp. Dykket kan vare i opp mot 18&ndash;20 minutter.<ref>[http://www.livescience.com/1167-scientists-puzzled-extreme-penguin-dives.html Andrea Thompson. 2006. ''Scientists Puzzled by Extreme Penguin Dives''. LiveScience.] Besøkt 2012-07-08</ref> Arten spiser [[krill]], [[fisk]] og [[blekksprut]] som den fanger og spiser mens den dykker.<ref>[http://digimorph.org/specimens/Aptenodytes_forsteri/adult/ Dr. Nina Triche, 2005, ''Aptenodytes forsteri'' (On-line), Digital Morphology]. Besøkt 2012-07-14</ref>

Keiserpingviner blir normalt omkring 20 år gamle, men en levetid på opp mot 40 år er kjent.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pingviner}}

{{Portal|Antarktis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Antarktis' fauna]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1844]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Robert Gray]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]