Redigerer Keiserbyen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:皇城3.jpg|thumb|right|Omriss av Keiserbyen i Beijing. (Det hvite området i midten er [[Den forbudte by]]).]]
[[Fil:Beijing city wall map.jpg|thumb|Keiserbyens plassering i det gamle Beijing]]
[[Fil:Commuting to Work.jpg|thumb|right|[[Tiananmen]], den eneste gjenværende porten inn i Keiserbyen]]

'''Keiserbyen''' 北京皇城 ([[pinyin]]: ''Běijīng Huángchéng'') er en del av det sentrale [[Beijing]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Navnet viser til den funksjon denne delen hadde i denne kinesiske hovedstaden under Kinas to siste keiserdynastier, [[Ming-dynastiet]] og [[Qing-dynastiet]]. Det området som det siktes til, er et belte som ligger som en krans mellom [[Den forbudte by]] og den øvrige bykjerne. Keiserbyen var på utsiden omgitt av murer, og adkomsten var gjennom seks porter. Inn mot Den forbudte by, som forsåvidt av noen betraktes som en indre kjerne av Keiserbyern (og dermed som ''en del'' av Keiserbyen) avgrenses den av en vanngrav og nye murer med porter.

==Etableringen av Keiserbyen==
Under [[Yuan-dynastiet]] var Beijing kjent under navnene Khanbaliq eller Dadu, og dens keiserby var rett og slett sentrum i byen. I [[1368]] erobret Ming-dynastiet Dadu, og endret byens navn til Beiping, samtidig som de gjorde en annen by, [[Nanjing]], til sin hovedstad. Ettersom Dadus keiserby var blitt skånet fra kamphandlinger hadde den overlevet Mingstyrkenes erobringskrig. Men i [[1369]] forordnet [[Hongwu-keiseren]] at den skulle jevnes med jorden.

I [[1370]] ble Hongwu-keiserens fjerde sønn, [[Yongle-keiseren|Zhu Di]], gjort til prins av Yan, og tok sete i Beiping. I [[1379]] bygde han seg et palass inne i det område som hadde vært keiserbyen under Yuan-tiden.  

I [[1399]] gjorde Zhu Di statskupp og besteg keisertronen som [[Yongle-keiseren]] i [[1402]]. I [[1403]] endret han Beipings navn til Beijing («den nordlige hovedstad»), og i [[1406]] fremla han plan om å flytte hovedstaden til Beijing, det vil si ikke bare at byen skulle være én hovedstad av to, men at den skulle være alene hovedstad – Nanjing skulle miste denne status. 

I [[1416]] begynte byggingen av [[Den forbudte by]], og man kopierte da i stor grad de eksisterende palasser i [[Nanjing]]. Dette nye keiserlige palassområde fikk sin plassering noe øst for det tidligere Yuan-palasset, av ''[[feng shui]]'', grunner: Yuan-palasset skulle havne i «hvit tiger»- (eller «drep»-) posisjon. Også av ''feng shui''-grunner ble jord- og steinmassene som ble fjernet for å anlegge den vannfylte vollgraven rundt Den forbudste by benyttet til å anlegge en høyde rett nordenfor, [[Jingshanparken|Jingshanhøyden]]. 

Selve Keiserbyens grenser ble så trukket slik at de omfattet innsjøene [[Zhongnanhai|Nanhai, Zhonghai]] og [[Beihai-parken|Beihai]] og et betydelig område hinsides dem.

==Ming-dynastiet==
Keiserbyen omgav dermed Den forbudte by; vestenfor tok den inn Zhongnanhai og Beihai, som begge var omgitt av de keiserlige haver og gikk under navnet ''Den vestlige have''.

Sør for Den forbudte by kom de keiserlige helligdommer viet til familien (太庙) og til staten (太社稷). Noe lenger mot sør var «de tusen trinns korridor», og på begge sider av dem lå [[yamen]]er (kontorer) for forskjellige keiserlige styringsembeder.

Det var seks porter inn mot Keiserbyen. I sør var den ytre port kalt [[Den store Ming-porten]] (sener ekjent som ''Kinaporten''), og innenfor den kom den nokså like [[Den himmelske freds port|Chengtianmen]] (som senere fikk navnet Tiananmen, «Den himmelske freds port»). På hver sin side av Tiananmen var Den venstre Chang'an-port og Den høyre Chang'an-port. I øst var ''Donganmen'' («Den østlige freds port»), i vest var ''Xi'anmen'' («Den vestlige freds port»). I nord var ''Houzaimen'' (som senere fikk navnet ''Di'anmen'', «Den jordiske freds port»).

Keiserbyen huset en rekke bygninger som hadde hjelpefunksjoner for hoffet i Den forbudte by. Her var de keiserlige hoffleverandører, lagerbygninger, et [[leopard]]<nowiki></nowiki>hus, [[taoistisk]]e templer og et palass for den fremste av sønnene blant keiserens barnebarn. 

==Qing-dynastiet==
Med det nye dynastis komme fikk Keiserbyen også et navn på det nye herskerfolkets språk, [[mandsjuisk]]: ''Dorgi hoton'' («den indre by»). Da det kom til makt, fjernet de først de fleste av bygningene i beltet utenfor Den forbudte by. Med unntak av et smalere område rundt sjøene (Nanhai, Zhonghai og Beihai) ble de vestlige deler av Keiserbyen overlatt til [[De åtte banner|mandsjuiske bannermenn]]s fyrster, som fikk bygge seg residenser der. Med unntak av noen få lagerbygninger som fikk bestå, fikk også fyrster fra [[de åtte banner]] etablere seg i de østlige områder av Keiserbyen. En [[katolsk]] kirke, [[Nantang-kirken i Beijing|Nantangkirken]], fikk plass rett ved Zhongnanhaisjøenes vestbredd.

==Fra opprettelsen av Republikken Kina==
Etter Qing-dynastiets fall i [[1912]] overtok [[Republikken Kina]]s regjering Keiserbyen. [[Zhongnanhai]] ble for en tid benyttet som prsidentpalass. De keiserlige helligdomer ble inkorporert i [[Palassmuseet]], om dessuten inkorporerte hele Den forbudte by. [[Beihaiparken]] og [[Jingshanparken]] ble til som parkområder for almenheten. De fleste av de tidligere templer og lagerhus ble til privatresidenser. 

I [[1912]] ble Donganmen-porten ødelagt av brann under et kupp av [[krigsherre]]n [[Cao Kun]]. I [[1914]] ble De tusen trinns korridor fjernet for å gi rom for Zhongshan-parken, oppkalt etter [[Sun Yat-sen]]. I [[1915]] ble storparten av de gjenværende murene rundt Keiserbyen fjernet for å bedre trafikkflyten. 

Etter at hovedstaden ble flyttet til [[Nanjing]], ble [[Zhongnanhai]] til offentlig park.

Etter at [[Folkerepublikken Kina]] ble utropt i [[1949]] ble i løpet av få år en rekke av de gjenværende portene fjernet: [[Kinaporten]], venstre Chang'an-port og Den høyre Chang'an-port, Zi'anmen, Di'anmen, og det som var igjen av Donganmen. De fleste av templene og [[pailou|de seremonielle porter]] i keiserbyen ble også revet ned. 

[[Zhongnanhai]] ble reservert for statens og [[det kinesiske kommunistparti|kommunistpartiets]] ledere og sentrale institusjoner. Mange av de eldre bygninger der ble revet. 

Området vest for Beihai-parken ble overtatt av forsvarsdepartementet, med en stor og dominerende hovedbygning. Mange av de overlevende templer ble omfunksjonert og tatt i bruk av [[Folkets frigjøringshær]]. Noen av dem ble etterhvert svært falleferdige. 

Fra [[2000]] har Beijings byregjering restaurert mange av disse templene, og opprettet park rundt det små stykker som står igjen av den gamle muren rundt Keiserbyen. Det ble lagt planer om å omplassere de institusjoner som holdt til i særlig interessante historiske bygninger. I [[2004]] oppdaterte man en forordning fra [[1984]] vedrørende bygningshøyderog restriksjoner på byggevirksomhet i området. Målet er å i noen grad reetablere keiserby-området og særlig området i nord som en buffer utenfor Den forbudte by. I [[2005]] ble det fremlagt forslag om at Keiserbyen og Beihai-parken skulle betraktes som det av [[Verdensarven|verdensarv]]<nowiki></nowiki>området Den forbudte by.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Beijing]]
[[Kategori:Dongcheng]]
[[Kategori:Xicheng]]