Redigerer Kavaleriet (Norge)

{{Opprydding|Ingen systematisk gjennomgang av historien.}}
[[Fil:2 norwegian Leopard tanks in the snow.jpg|thumb|right|To Leopard 1 stridsvogner på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982.{{Byline|SSGT Rodney K. Prouty|1982}}]]
'''Kavaleriet''' er den [[våpenart]]en i [[Hæren (Norge)|den norske hæren]] som har ivaretatt oppgavene til tradisjonelt [[kavaleri]] og senere [[mekaniserte styrker]] oppsatt på [[pansret kampkjøretøy|pansrede kampkjøretøy]]er.  Kavaleriet i dag omfatter også avdelinger som driver [[oppklaring]] og annen feltetterretning og beskyttelse mot slike tiltak fra fiendtlige styrker.<ref>[http://www.mil.no/haren/start/org/vapenarter/ Forsvarsnett: Våpenarter] {{Wayback|url=http://www.mil.no/haren/start/org/vapenarter/ |date=20070930230448 }} (lest 21. oktober 2007)</ref> [[Panserbataljonen]] og [[Telemark bataljon]] er norske avdelinger som hører til kavaleriet.

En [[menig]] i det norske kavaleriet kalles ''dragon'', som historisk sett er betegnelsen på [[infanteri]]ster som brukte hester til å forflytte seg, men som kjempet til fots. En [[Kaptein (grad)|kaptein]] kalles ''rittmester''. Spesielt for kavaleriet er at samlebetegnelsen for nivået over tropp, er ''eskadron''. Dette svarer til infanteriets ''kompani'' og artilleriets ''batteri''. En full eskadron består av 13 stridsvogner/stormpanservogner, fordelt på 3 tropper, med eskadronsjefens vogn som den trettende.

I Norge benytter kavaleriet [[svart]] [[beret]], dette er selve symbolet på at personen er rulleført med kavaleriet som våpengren.  Den sorte beret kan rulleførte personer i kavaleriet benytte, selv om personen slutter i en kavaleriavdeling og starter andre steder, såfremt de ikke har egne bereter. Soldater som har hatt førstegangstjeneste i kavaleriet har gul og grønn «flash»/bakplate på bereten.

==Historie==
===Kavaleriet i Norge i eldre tid===
Tradisjonelt er det et forlengst etablert faktum, stadfestet av historikerne, at det fantes ingen effektive kavalerivåpen i [[middelalderen]], og heller ikke i [[tidlig moderne tid]] var det mye beretninger i ettertiden om kavaleristyrker fra [[Norge]]. Det finnes en rekke grunner, kanskje de topografiske forholdene og værforhold som dyp snø var sentrale, i en forutgående konklusjon som støttes av andre faktorer. Men det fantes i virkeligheten kavaleri i [[middelalderen]] og [[tidlig moderne tid]].

Fra [[Borgerkrigstiden]] [[1130]]&ndash;[[1240]] er det mange indisier både i [[Heimskringla]] og Sverresagaen, samt Håkon Håkonssons saga, at rytterne i en hær var av stor viktighet, spesielt i rekognosering og vakthold, så vel som væpnet rekognosering på søken etter mindre, fiendtlige enheter. Det norske middelaldersamfunnet la stor vekt på hestehold, siden hesten som trekkdyr og ridedyr inntok en viktig posisjon. Under de mange hærtog i Norge var det alltid til hest en hær reiste mellom fjell og gjennom skog, for dermed å oppnå hurtig forflytning, spesielt mellom [[Trøndelag]] i nord og [[Viken (historisk område)|Viken]] i sør. Under [[Värmlandsfelttoget]] i [[1225]] hadde kong [[Håkon Håkonsson]] 5&nbsp;600 mann med seg, og enda flere hester.

I den tidlige moderne tid i [[Danmark-Norge]], skulle et nytt norsk militærvesen bli utviklet i løpet av [[1600-tallet]], basert på utskrivning og verving av menn som infanterister og kavalerister. Allerede i [[1663]] var et rytterregiment opprettholdt som deretter skulle underholdes med krongods og odelgods, ikke ulik ordningen med infanteriet fra tidligere. I [[1671]] var det 797 ryttere i den norske hæren på 9&nbsp;602 mann og under [[Gyldenløvefeiden]] skulle disse rytterne vise seg viktige i rekognosering, kommunikasjon og understøttelse av infanteri i slag. Deretter var rytteravdelingene blitt et viktig innslag i det norske forsvaret mot [[Sverige]] og ryttere hadde blitt tatt ut for utenlandstjeneste som utleide styrker i [[1680]] til [[1720]], det var norske kavalerister blant de danske som støttet [[John_Churchill,_1._hertug_av_Marlborough|Marlborough]] under [[den spanske arvefølgekrigen]].

Etter omorganiseringen i 1811 besto det norske kavaleriet av tre regiment: [[Akershusiske ridende jegerkorps]] med kompanier i Østfold og Nes/Eidsvoll; [[Søndenfjeldske Dragonregiment]] med kompanier i Romerike, Hedmark og Toten; og [[Nordenfjeldske Dragonregiment|Trondhjems Dragonkorps]] med kompanier i Innherred og Strinda.<ref name="ÅJ"/><ref>{{Kilde bok | forfatter = Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) | utgivelsesår = 1945 | tittel = Den norske hær og 1814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forsvarsdepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011924003 | side = 144 }}</ref>

=== [[Brigaden i Skottland|Den norske Brigade]] ===

Da Kongen og regjeringen dro til Storbritannia i 1940 ble også en del personell fra hæren kommandert til å følge Kongen. I august 1940 tok så [[Hærens overkommando]] med general [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer]] som sjef over kommandoen over de norske styrkene i Skottland. I Brigaden ble en motorisert oppklaringseskadron opprettet. Etter fredsslutningen i 1945 ble eskadronen sendt til Norge og i oktober 1945 ble den oppløst.<ref name="NB"/>

===Kavaleriet i Norge i moderne tid===
[[Fil:Norwegian CV9030N in snow.jpg|thumb|Det norske forsvarets stormpanservogn [[CV9030N]] i snø.]]

Etter krigen etablerte Kavaleriet skole- og øvingsavdeling ([[KSØ]]) på [[Trandum leir]] under navnet [[Panserskolen]], siden avdelingen under sitt opphold i [[Skottland]] under krigen var blitt mekanisert.
[[Dragonregimentet]] og [[Panserskolen]] var oppsatt på [[Trandum leir]] under ''Hærens lette tropper''. Fra [[1948]] ble restaurerte tyske [[stridsvogn]]er tatt i bruk, men de ble etter hvert skiftet ut med lette amerikanske stridsvogner.

Ved hærordningen i [[1953]]&ndash;[[1954|54]] gikk dragonregimentet ut av Hæren og ble igjen organisert under [[Kavaleriet]]. [[Kavaleriets Skole- og Øvingsavdeling]] ([[KSØ]]) ble etablert på [[Trandum leir]]. Regimentet hadde da motoriserte oppklaringseskadroner med panserbiler og stridsvognseskadroner med lette stridsvogner.

I [[1964]] fikk Kavaleriet middelstunge amerikanske [[M48 Patton]] stridsvogner, og i [[1968]] fikk de tyske [[Leopard 1|Leopard]].

Troppearten kavaleriet er i Norge fordelt på 2 operative enheter; [[Panserbataljonen]] og den profesjonelle [[Telemark bataljon]].

Kavaleriet utvikler seg til i fremtiden å ha kapasitet på både tunge og lette opsjoner.  Den tunge opsjon består av de pansrede kampkjøretøyene, som den svenskproduserte stormpanservognen [[CV9030N]], og den tyskproduserte [[Leopard 2]] stridsvognen.

Leopard 2 har status som Hærens hovedkampsystem. Ved utgangen av 2014 rådet Hæren over 36 slike stridsvogner, i tillegg til to skolevogner. Norges Leopard 2 har en V12 dieselmotor på 47,6 liter. Den utvikler 1500 hestekrefter, og gir en topphastighet på 72&nbsp;km/t. Stridsvognens hovedbevæpning er en glattboret 120&nbsp;mm kanon med en rekkevidde på 4000 meter, mens sekundærbevæpningen er et koaksialt maskingevær samt ringmontert maskingevær. Besetningen består av vognkommandør, skytter, lader og vognfører. De norske Leopard 2 er produsert fra 1983 til 1985, og ble kjøpt brukt fra Nederland i 2002. De er nå planlagt oppgradert.<ref>Bruøygard, T. (2014). Hammeren. ''Forsvarets forum'', nr. 12, 76-77.</ref>

Hærens stridsvogner og stormpanservogner har støtte av andre pansrede kjøretøy i [[M113]]- og [[SISU XA]]-serien, samt spesialpanservogner (ingeniør-, brolegger- og bergningsvogn) bygget på [[Leopard 1]] chassis.

I den lette versjon erstattes ovennevnte kjøretøy med pansrede eller upansrede feltvogner av type [[Mercedes-Benz Geländewagen]] 240-, 270-, 290P-, 290 Multi- eller 300 GD-klassen som transportmiddel. Videre eksperimenteres det med å kunne benytte lette styrker innsatt fra [[helikopter]].

== Avdelinger ==
* Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) (1994 - 2002) 
* Akershus dragonregiment (DR 1) ( - 1960). Regimentet ble nedlagt 30. juni 1960 og virksomheten overført til Oppland dragonregiment (DR 2).<ref name="ÅJ"/>  
* Oppland dragonregiment (DR 2)
* [[Nordenfjeldske Dragonregiment|Nordenfjeldske dragonregiment (DR 3)]]
* Trøndelag dragonregiment (DR 3) - 1986
* [[Befalsskolen for kavaleriet]] (BSK)<ref name="BSK"/>
* Rogaland dragonregiment (DR 4)

== Se også ==
* [[Gardermoen flystasjon]]

==Referanser==

<references>

<ref name="BSK">{{ Kilde bok | forfatter = Broch, Harald | utgivelsesår = 1956 | tittel = Kavaleriets skole- og garnisonsavdeling 1796-1940 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120508000 | side = }}</ref>

<ref name="NB">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Historien om Skottlandsbrigaden: 1940-1945 | isbn = 8299401283 | utgivelsessted = Porsgrunn | forlag = Forl. Grenland | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060303052 | side = }}</ref>

<ref name="ÅJ">{{ Kilde bok | forfatter = Jensen, Åke F. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kavaleriet i Norge 1200-1994: utvikling og innsats gjennom 800 år | isbn = 8290545436 | utgivelsessted = [Trandum] | forlag = Kavaleriinspektøren/Søndenfjeldske dragonregiment | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030300109 | side = }}</ref>

</references>
== Eksterne lenker ==
* * [http://www.kavaleriklubben.no Kavaleriklubben av 1882]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kavaleriet i Norge| ]]