Redigerer Kaupanger stavkirke

{{Infoboks_katedral
| bilde=Kaupanger stavkyrkje 2018 take 3.jpg
| sted=Kaupanger
| dato=2018
| byline=Bjørn Erik Pedersen
| byggeår=Omtrent 1140
| endringer=ombygget 1862, restaurert 1959-1965
| viettil=
| periode= Romansk
| teknikk=Stavkirke
| materiale= Tre
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=Stor takrytter over skipet
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=125 
| diverse=
| kirkegård=
| kategori= Kaupanger stave church
}}
'''Kaupanger stavkirke''' er en [[stavkirke]] i [[Kaupanger]] i [[Sogndal]] kommune. Bygningen tilhører menigheten, mens [[Fortidsminneforeningen]] forvalter kirken som turistmål.<ref name=foreningen>[http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/kaupanger-stavkyrkje Kaupanger stavkyrkje] {{Wayback|url=http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/kaupanger-stavkyrkje |date=20150816011426 }}, Fortidsminneforeningen, lest 16. september 2015.</ref><ref>Fortidsvern nr. 1-1978, medlemsblad for Fortidsminneforeningen.</ref> Adkomst til stedet er via [[riksvei 5]].

Navnet på kirken vitner om at den lå på en handelsplass, en kaupang, der en bymessig bebyggelse vokste fram i middelalderen. Kaupangen lå trolig ved stranden nedenfor [[Kaupanger hovedgård]] og den omtales i [[Sverres saga]] årene 1183-1184. Før 1660 er lite skriftlige kilder om kirken.<ref>Bjerknes, 1976, s. 9-10.</ref>

I [[Universitetsmuseet i Bergen|Historisk museum, Bergen]], er det et [[antemensale]] som fra Kaupanger. Det er en dekorert plate sammensatt av stykker av eik. Dekorasjonene fremstiller scener fra liv til helgener blant annet St. Olav, St. Andreas og St. Nikolas. Antemensalet skriver seg fra siste del av 1200-tallet. To søyler med dekorerte sylinderkapitéler (antatt del av alteret i middelalderen), to dragehoder og et dyrehode ble i 1862 også overført til museet.<ref>Bjerknes, 1976, s. 92.</ref>

==Datering==
[[File:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Sogndal).png|thumb|Kaupanger stavkirke på kart over Vestlandets fjorder og kyst, 1610. [[Stedje stavkirke]] fremgår også. {{byline|Kartverket}}]]
Dateringen har vært omdiskutert. Hans-Emil Lidén antok at kirken var oppført i siste del av 1100-tallet, dette underbygges av over 1000 mynter fra perioden 1177-1319 funnet ved utgraving i 1964. Den forrige kirken på stedet kan ha gått med da kong Sverre satte fyr på kaupangen i 1184. [[Lorentz Dietrichson]] mente at den enkle dekorasjonen tydet på at Kaupanger kom før de fullt utviklede stavkirkene med hevet midtrom. [[Anders Bugge]] og [[Roar Hauglid]] mente på grunnlag av kirkens relativt enkle dekorasjoner representerte en forenkling og at den ble oppført like før år 1200.<ref>Bjerknes 1976 s. 12.</ref> Under kirken ble det også funnet en mynt fra år 1130 og dette regnes som nedre grense for når nåværende kirke kan være oppført.<ref name=foreningen/> Etter å ha tatt prøver av trevirket, ble kirken i 2005 fastslått å stamme fra rundt 1137.{{Tr}}

==Utforming og historie==
Kaupanger er en langkirke med hevet midtrom omgitt av 22 staver, med 8 staver på hver langside og 3 på hver kortside samt 2 i koret. Dette er det største antall staver i noen stavkirke.<ref name=foreningen/><ref>Bjerknes, 1976, fig 46 s. 52.</ref> Bjerknes tegning av grunnplanet etter restaureringen i 1965 viser skipet med 8 staver i rekke på langs i midtrommet og i tillegg 2 staver mellom langrekkene, i korets midtrom vises også 2 staver. Skipets og korets hjørner har også staver i ytterveggene.<ref>Bjerknes, 1976, s. 109.</ref>

I middelalderen ble skipet utvidet mot vest med to staver tilsvarende 3,65 meter, mens nye planker i veggen tilsvarer en forlengelse på omkring 3,45 m. Bjerknes konkluderte med at skipet opprinnelig hadde en innvendig lengde på 10,20 meter. Bjerknes antok også at utvidelsen skjedde i perioden 1200-1350 før befolkningsnedgangen ved [[svartedauden]].<ref>Bjerknes, 1976, s. 87.</ref> Kirken har vært ombygd mange ganger i nyere tid, og er i dag den lengste stavkirken i Norge.

Stavene er til forskjell fra de andre eksisterende kirkene i Sogn uten kapitéler, tenger eller andreaskors. De forsvunne Årdal og Hafslo hadde staver utformet på samme måte, det samme hadde [[Fortun stavkirke]] som ble flyttet til Fantoft.<ref>Bjerknes 1976 s. 18</ref> Portalene er ikke utstyrt med drageornamentikk, rankemotiver eller annen rik dekorasjon slik en del andre stavkirker er kjent for.<ref>Bjerknes 1976 s. 42.</ref> Over omgangens tak har midtrommet en vegg som hviler på en svill som er felt inn i stavrekken i midtrommet. Veggen dannes av planker satt inn mellom stavene over omgangens tak.<ref>Bjerknes 1976, s. 57.</ref> I middelalderen gikk omgangens østre vegg også foran koret slik at skipe var lukket med vegger på fire sider. Til koret var det en portalåpning fra skipet. Koret fremsto som et tilbygg til skipet. Veggen mellom kor og skip ble trolig fjernet på 1600-tallet.<ref>Bjerknes 1976, s. 70.</ref>

Treverket var trolig innsatt med tjære som beskyttelse fra den var ny.<ref>Bjerknes 1976 s. 39.</ref> Enden av grunnstokkene hadde råtnet og Bjerknes antar derfor at grunnstokkene ikke hadde vært beskyttet av svalgangen siden kirken var ny, og at svalgangen derfor var tilføyd senere.<ref>Bjerknes 1976 s. 30</ref> Svalgangen som trolig har omgitt hele kirken er det ikke noe igjen av. Veggplankene er loddrette og skåret med not og fjær, på innsiden danner plankene en slett flate mens utsiden er en ujevn (bølgende) flatet.<ref>Bjerknes 1976 s. 41.</ref>

[[File:Kaupanger - no-nb digifoto 20150121 00093 NB MIT FNR 19602 (cropped).jpg|thumb|Stavkirken etter ombygging i 1862 og før tilbakeføringen utført i 1965.]]
===Ombygging i 1862===
I 1723 ble det føyd til et gravkapell i stein for familien Heiberg, dette ble revet i 1862. Omgangens vegger hadde ikke vinduer i middelalder og dagslyset kom hovedsakelig gjennom små runde åpninger ([[glugge]]r) høyt opp på midtrommets vegger. I 1862 ble det også satt inn mange nye vinduer (både i midtrommets og omgangens vegger) for å gi mer lys i kirkerommet, vinduene ble skåret ut i plankeveggene. Det ble satt inn gallerier i to høyder og veggene ble dekket med panel malt i lyse farger. Endringene i 1862 ble ledet av arkitekt Stockfleth som beholdt det meste av den opprinnelige stavkirkens konstruksjon. Opprinnelig takstol og [[stavlegje]]r i skipet har gått tapt, mens takstolen over koret er bevart.<ref name="Bjerknes 1976 s. 11, s.98">Bjerknes 1976 s. 11, s.98</ref>

===Restaurering 1965===
Ved restaureringen i 1959-1965 ble kirken ført tilbake til utseendet den fikk i renessansetiden omkring 1600. Det meste av det gamle inventar er tilbakeført. Det ble samtidig gjennomført arkeologiske undersøkelser under ledelse av [[Hans-Emil Lidén]].<ref name="Bjerknes 1976 s. 11, s.98"/>

[[File:Johan Christian Claussen Dahl Landschaft bei Kaupanger mit Stabkirche.jpg|thumb|left|upright=1.8|«Landskap ved Kaupanger med stavkirke» fremstilt av [[I.C. Dahl]] i 1847. Dahl brukte [[Vang stavkirke]] som modell i dette bildet.<ref>Bang, Marie Lødrup: ''Johan Christian Dahl, 1788-1857 : life and works.'' Oslo : Norwegian University Press, 1987, s. 138, 213, 219.</ref>]]
{{-}}

==Bilder==
<gallery widths="170px" heights="150px">
File:Kaupanger stave church - pulpit.jpg|Interiør med staver, prekestol og alter
File:Kaupanger stave church - nave 1.jpg|Skipet med midtgang og stavrekker
File:Kaupanger stave church - posts.jpg|Staver, [[epitafium]] og lysåpninger
File:Kaupanger stave church - chancel.jpg|Alter og kor
File:Kaupanger stave church - painting in chancel.jpg|Rosemalt interiør
File:Kaupanger Stavkyrkje.JPG|Hovedinngang og våpenhus
File:Деревянная церковь в Каупангере 2011.jpg|Koravslutning
</gallery>

==Litteratur==
* {{Fotnote|Anker2005}} Anker, Leif (2005): «Middelalder i tre, Stavkirker» I: ''Kirker i Norge bind 4''. Oslo, ISBN 82-91399-16-6
* Bjerknes, Kristian (1976): ''Kaupanger stavkirke og dens konstruksjoner.'' Oslo, Fabritius. ISBN 82-07-00026-0
* {{Fotnote|Bugge1994}} Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino (1994): ''Stavkirker'', Oslo. s. 45, ISBN 82-504-2072-1
* {{Fotnote|Dietrichson1892}} Dietrichson, L. (1892): ''De norske Stavkirker''. Kristiania.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110722000746/http://www.stavkirke.info/stavkirker/kaupanger/ Kaupanger stavkirke i stavkirke.info]
* [https://web.archive.org/web/20160310063516/http://www.miljostatus.no/kaupanger Miljøstatus i Norge: Kaupanger stavkyrkje ]
* [http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/16/17 Fortidsminneforeningen] {{Wayback|url=http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/16/17 |date=20070712005925 }}
* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Julekalender_2005/18._desember/ Riksantikvarens julekalender 2005]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://odin.dep.no/md/norsk/tema/kulturminner/arkiv/022011-070052/index-dok000-b-n-a.html Odin]
* {{Språkikon|de|Tysk}} [http://www.reuber-norwegen.de/SognOgFjordane/SognOgFjordaneKirkeSogndalKaup.html Kirker i Norge] {{Wayback|url=http://www.reuber-norwegen.de/SognOgFjordane/SognOgFjordaneKirkeSogndalKaup.html |date=20070929111242 }} (''Kirchen in Norwegen'')
* [http://www.kirkesok.no/kirker/Kaupanger-stavkyrkje Kaupanger kirke Kirkesøk]
* {{Kulturminne|84766}}
{{Stavkirker}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Kirker i Sogndal]]
[[Kategori:Kulturminner i Sogndal]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]
[[Kategori:Kaupanger]]