Redigerer Kattefamilien

{{Taksoboks
| bilde = The Felidae.jpg
| bildetekst = 
[[Fil:Felidae range.png|rammeløs|sentrer|Kattenes utbredelse]]<br /><small>'''– Kattenes utbredelse –'''<br />[[mindre kattedyr|Felinae]] = blå<br />[[store kattedyr|Pantherinae]] = grønn</small>
| norsknavn = kattefamilien, <br />kattedyr, <br />katter, <br />felider 
| vitenskapsnavn = Felidae
| autor = [[Gotthelf Fischer von Waldheim|Fischer von Waldheim]]
| autorår = [[1817]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| subordo = [[Kattelignende rovpattedyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 41
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt [[Madagaskar]], [[Grønland]], [[Australia]] og [[Antarktis]]
| habitat = [[terrestrisk]]
}}
'''Gammel inndeling:'''
* [[gepard]]er
* [[mindre kattedyr]]
* [[sabeltannkatter]]†
* [[store kattedyr]]

'''Ny inndeling:'''
* [[Panterlinjen]]
* [[Baykattlinjen]]
* [[Karakallinjen]]
* [[Ozelotlinjen]]
* [[Gaupelinjen]]
* [[Pumalinjen]]
* [[Leopardkattlinjen]]
* [[Tamkattlinjen]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Kattefamilien''' (Felidae) kalles også '''kattedyr''', '''katter''' og '''felider'''. Kattefamilien utgjør sammen med sju andre familier [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[kattelignende rovpattedyr]], som inngår som én av to store grupperinger blant [[rovpattedyr]]ene. Kattefamilien kan videre deles inn i åtte grunnleggende slektslinjer, etter avstamming. Med unntak av [[amerikanske flekkede småkatter|ozelotlinjen]], der artene har 18 [[kromosom]]par (2''n'' = 36)<ref name="ChromosomesAtlas2006" />, så har alle andre felider 19 kromosompar (2''n'' = 38).<ref name="ChromosomesAtlas2006"/>

Kattedyr regnes som de mest spesialiserte av alle rovpattedyr, fordi artene stort sett livnærer seg av kjøtt fra byttedyr de selv har nedlagt. [[Stamfar|Stamfedrene]] levde trolig i [[Asia]] under [[oligocen]]<ref name="Zhang&Zhang2013" />, men den linjen som førte til dannelsen av moderne kattedyr oppsto først for omkring 14 millioner år siden, fra en felles stamfar.<ref name="Zhang&Zhang2013" /> Størst [[biologisk mangfold]] har ville kattedyr i [[India]], med hele 16 ulike ville arter.<ref name="Castelló (2020)"/>

Kattefamilien deles inn i to [[familie (biologi)|underfamilier]]; [[mindre kattedyr]] (Felinae) og [[store kattedyr]] (Pantherinae). Hver av underfamiliene består av et antall [[slekt (biologi)|slekter]] og [[art]]er.<ref name="ChromosomesAtlas2006" /> I dag regner [[IUCN/SSC Cat Specialist Group]] med 41 arter,<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)"/> men antallet regnes ikke som endelig avklart. Noen hevder at det er flere arter<ref name="Zhang&Zhang2013" />, andre at det er færre. Siden mange av artene er lite studert, må man derfor regne med at antallet arter kan bli justert. Slektsforholdet mellom artene er også i mange tilfeller usikkert.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Panthera tigris tigris.jpg|thumb|left|[[Tiger]]en er det største nålevende kattedyret. Den kan bli over 300&nbsp;kg tung.{{Byline|John and Karen Hollingsworth}}]]
[[Fil:Rostkatze Zoo Berlin.JPG|thumb|left|[[Rustflekkatt]]en er det minste kattedyret. Den blir vanligvis 1-2&nbsp;kg tung{{Byline|Lenie Beutler}}]]
[[Fil:Lynx lynx poing.jpg|thumb|left|[[Gaupe]] er det eneste ville kattedyret som lever naturlig i [[Norge]]{{Byline|Bernard Landgraf}}]]
Katter har en kropp med svært myk [[anatomi]] og eksplosiv [[muskulatur]]. Kroppen er som oftest langstrakt, men noen arter er mer kvadratiske og steile i kroppsformen. Et fellestrekk hos alle katter er et relativt rundt hode med svært kraftige [[kjeve]]r og et forholdsvis kort/butt [[snute]]parti med trykkfølsomme [[værhår]] under snuten. Kjevene har {{nowrap|28–30}} tenner {{nowrap|([[tannformel]]: 3/3, 1/1, 2–3/2, 1/1)}}. Fortennene er små og meiselformede. [[Hoggtann|Hoggtennene]] varierer fra middels store til store. [[Fossil]]materialet viser at svært store hoggtenner har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre hos utdødde kattedyr. Hos de mest berømte av alle fossile kattedyr, [[sabeltannkatter|sabeltannkattene]] i slekten ''Smilodon'', var de enorme. De øvre hoggtennene er alltid størst. Første premolar mangler; den andre, når den finnes, er bakovervendt. [[Molar]]ene er små og enkle i strukturen. [[Rovtann|Rovtennene]] er imidlertid svært godt utviklet, og kinntennene er av skjæretypen, siden katter ikke knuser maten.

Ville kattedyr finnes i de fleste fargevarianter vi også kjenner fra tamkattene. Fargene gir dem som regel god [[kamuflasje]] i deres naturlige miljø. Mange har en rustgul til rødoransje eller olivengrå bunnfarge med mørkere flekker eller striper. Andre, for eksempel løver, [[karakal]]er og voksne pumaer, mangler flekker eller striper. Mange finnes i svarte eller nesten svarte varieteter.

Enkelte arter, for eksempel gaupe, [[kanadisk gaupe]] og [[fiskerkatt]], har påfallende store labber. Dette er en stor fordel i snø og [[våtmark]]sområder.

De fleste kattedyr har inntrekkbare [[klo|klør]], unntatt [[gepard]] og noen arter i slekten [[fiskerkatter]] (''Prionailurus''). Klørne er sylskarpe griperedskaper som kattene kan bruke, både når de jakter, forsvarer seg og klatrer. Dette har bidratt til at noen trodde geparden tilhørte de mest primitive kattene, men moderne forskning har avdekket at dette trolig ikke er tilfellet. Hos de største artene, som tigeren, kan klørne blir opptil {{nowrap|12 cm}} lange.

Katter er svært hurtige, men ofte ikke særlig utholdende. Mange arter klatrer godt, og enkelte arter lever hovedsakelig i trærne. Gepard og [[løve]] regnes som de dårligste klatrerne; løven i hovedsak på grunn av vekten. Kattedyr kan svømme. Noen arter svømmer riktignok ugjerne, noe de fleste katteeiere kjenner til. Flere er ypperlige svømmere og påtreffes ofte i vann. Til de siste hører [[jaguar]]en, som også kan dykke, [[fiskerkatt]]en og [[jaguarundi]]en.

Anatomisk er katter utrustet for spenst og sprint, og hurtigst av alle er geparden. Arten kan trolig oppnå en toppfart på omkring {{nowrap|110 km/t}}. Men særlig utholdende er de ikke.

Kattedyr, til dels også innen samme art, varierer mye i størrelse. De største [[tiger|tigrene]] kan måle minst 330&nbsp;cm fra snutespiss til halerot og veie over 300&nbsp;kg, mens de minste [[rustflekkatt]]ene må nøye seg med ca. 35&nbsp;cm og under 1&nbsp;kg. De største eksemplarene av den utdødde sabeltannkatten ''Smilodon populator'' fra Sør-Amerika kan ha veid over et halvt tonn<ref>http://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.0050022</ref>.

Løver er det eneste kattedyret som lever i et sosialt [[hierarki]]. Alle andre arter lever stort sett som solitære [[predasjon|predadorer]] som primært jakter alene.

=== Sanseapparatet ===
Katter har meget godt syn, og synet er sammen med hørselen trolig kattenes viktigste sanser. Katter har nattsyn. I nyere tid har det også blitt kjent at katter, i likhet med hunder og flere andre dyr, har evnen til å detektere [[ultrafiolett lys]].<ref name="Viegas (2014)" />
Hos kattedyr sitter øynene framovervendt. De fleste artene har øyne med vertikal spalteformet [[pupill]]e, unntatt katter i slektene ''Panthera'', ''Acinonyx'', ''Puma'' og ''Otocolobus''. Disse har runde pupiller.<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)"/> Hos noen arter kan de spalteformede pupillene være nærmest bønneformede og se tilnærmet runde ut i noen typer lys, for eksempel hos [[gaupe]] (''Lynx lynx''). En åpen vertikal spalteformet pupille gir større lysåpning enn en rund pupille, noe som kan sees på som en adapsjon for dårlig lys og mørke.

Framoverrettede øyne (stereoskopisk syn) bedrer avstandbedømmelsen på bekostning av synsvinkelen, som like fullt er på ca. 200° (mot cirka 180° hos mennesker). Katter har fargesyn og skiller bedre mellom farger i de blå og fiolette (kortbølgete) delene av spektret enn mellom farger i nyanser nær den røde delen<ref>http://www.kittyshow.com/cat_color_vision.html {{Wayback|url=http://www.kittyshow.com/cat_color_vision.html |date=20150706205558 }} Cat Vision and How Cats See</ref>.

==== Hørsel ====
[[Fil:Caracal001.jpg|thumb|right|[[Karakal]]en hører hjemme i tørre og varme strøk. De store ørene bidrar både til skarp hørsel og til å øke fordampingen og varmetapet. De store øynene viser at også synssansen er viktig.]]
[[Fil:serval portrait.jpg|thumb|right|[[Serval]]en, en slektning av [[karakal]]en som også lever i tørre og varme strøk, har kattefamiliens lengste ører. Disse dyrene er på størrelse mellom en tamkatt og en gaupe.]]
Hørselen er meget viktig for kattedyr. De fleste arter har store, trekantede ører. Ørene (dvs. de ytre ører) kan uavhengig av hverandre vris i nesten alle vinkler. Dette hjelper kattedyrene til å lokalisere byttedyr uten å vri hodet og dermed lage lyd. Kattedyr hører antagelig bedre enn hunder, selv om det er betydelige individuelle forskjeller hos begge. Katter hører iallfall lyd over et ekstremt stort [[frekvens]]område (mange [[oktav]]er). De oppfatter høyfrekvent lyd svært godt, og ikke minst overgår de hunder i å høre [[ultralyd]] (dvs. lyd med høyere frekvenser enn mennesker kan høre, altså høyere enn ca. {{nowrap|20 000 [[Hz]]}} (eller {{nowrap|20 kHz}}). Hørbare frekvenser er oppgitt til {{nowrap|45 [[Hz]]–64 kHz}} for katter og {{nowrap|67 Hz–45 kHz}} for hunder<ref>[http://www.lsu.edu/deafness/HearingRange.html PhD George M. Strain. ''Hearing frequency ranges for dogs & other species ''.] Besøkt 2016-03-02</ref>. Mennesker hører til gjengjeld lavere frekvenser bedre, som regel ned til ca. {{nowrap|20 Hz}}. Hørbare frekvensområder defineres gjerne ut fra som er hørbart ved et lydtrykknivå på {{nowrap|60 [[desibel|dB]]}}. Et forsøk med to tamkatter viste et de kunne høre frekvenser fra {{nowrap|48 Hz}} til {{nowrap|85 kHz}} ved et lydtrykknivå på {{nowrap|70 dB}}.<ref name="Heffner & Heffner (1985)"/>. Kattedyr kan altså ikke høre de laveste (dypeste) tonene på et [[piano]] eller en [[kontrabass]]. Til gjengjeld gjør følsomheten for høye frekvenser at kattene kan lokalisere smågnagere (hvis skrik har en typisk frekvens på {{nowrap|11–22 kHz}} hos voksne individer<ref>http://www.findsounds.com/ISAPI/search.dll?keywords=mouse</ref>), [[spissmus]] og andre små dyr som kommuniserer med høyfrekvente lyder. Mødrene kan også høre den minste lyd fra sine egne små. Katter hører [[ultralyd]]-hundefløyter på ca. {{nowrap|28 kHz}}, og ultralydgeneratorer som skal skremme vekk smågnagere. Og når folk lokker til seg katten med sitt ''ps-ps-ps'', lager de noen av de mest høyfrekvente lydene en voksen menneskestemme kan frembringe.

Fysiske lover gjør at store dyr gjerne har mer lavfrekvente lydytringer enn små. Innen kattefamilien gjelder det særlig brølekattene – dvs. alle de største artene (samt [[snøleopard]]) unntatt [[puma]]en. Det skyldes ikke bare størrelsen – men en anatomisk endring (en ukomplett forbening) i tungebenet, som gjør at de kan brøle. I tillegg er de store artene ikke avhengige av evnen til å høre høyfrekvente lyder for å lokalisere de store byttedyrene de gjerne lever av. Tester tyder likevel på at også tigeren kan høre ultralyd helt opp til {{nowrap|65 kHz}}<ref>[http://www.tigers.org.za/tigers-hearing.html Tiger Senses - Hearing. www.tigers.org.za]. Besøkt 2016-03-02</ref>. Den skarpe hørselen gjør også – sammen med værhårene – at katter kan ta seg frem i mørke, og at blinde katter med forbausende letthet kan ta seg frem. I tørre og varme strøk bidrar de store ørene også til å øke varmetapet.

==== Lukt ====
Kattedyr har utmerket [[luktesans]], om enn ikke fullt så suveren som hundedyrenes. Luktesansen hos katter er allikevel mange ganger bedre enn menneskets<ref>[http://www.bbc.com/news/magazine-28795300 Cat Watch 2014: What’s it like being a cat? BBC News Magazine.] {{Wayback|url=http://www.bbc.com/news/magazine-28795300 |date=20150924132153 }} Besøkt 2016-03-02</ref>. Katter flest har omkring 200 millioner luktceller, mot hundens cirka 300 millioner. Til sammenligning har vi mennesker kun cirka 5 millioner. Katter har dessuten et godt utviklet [[vomeronasale organ|Jacobsons organ]] i ganetaket, som ytterligere forsterker kattens luktesans.

==== Følelse ====
Følelsessansen har stor betydning for katter, som normalt har 24 [[værhår]] (''vibrissae'') ytterst på snutepartiet (overleppen). Mange katter har dessuten lignende følsom hårvekst andre steder på kroppen, som over øynene og på labbene og kinnene. Værhår har en hårsekk omgitt av [[blodkar]] og [[nervecelle]]r som kan oppfatte ørsmå bevegelser og trykkendringer. Katter har typisk {{nowrap|100–200}}{{nowrap|}} nerveceller knyttet til hvert værhår.<ref name="DiscoverWildlife2012"/> De er et viktig redskap som katter navigerer etter i mørke, blant annet når dyra jakter. Likeledes er det kjent at værhår på snutepartiet spiller en rolle sosialt, blant annet når katter kommuniserer.<ref name="DiscoverWildlife2012" /> Værhår er lengre, stivere og mer enn dobbelt så tykke som vanlige dekkhår, men allikevel bøyelige.<ref name="Prescott&al2011"/>

== Utbredelse og habitat ==
 
Kattedyrene finnes naturlig utbredt på nesten alle kontinenter, unntatt i [[Antarktis]] og [[Australia]]. Flere arter lever på øyer og noen av dem er [[endemisk|stedegne]], men på [[Madagaskar]] og [[Grønland]] finnes det ikke kattedyr naturlig.<ref name="Castelló (2020)"/>

Størst biologisk mangfold finner man i India, der det lever hele 16 ulike arter;<ref name="Castelló (2020)"/> [[fiskerkatt]] (''Prionailurus viverrinus viverrinus''), [[karakal]] (''Caracal caracal schmitzi''), [[snøleopard]] (''Panthera uncia''), [[leopard]] (''Panthera pardus fusca''), tamkat (''Felis catus''), [[marmorkatt]] (''Pardofelis marmorata longicaudata''), [[treleopard]] (''Neofelis nebulosa''), [[løve]] (''Panthera leo leo''), [[villkatt|asiavillkatt]] (''Felis silvestris ornata''), [[rustflekkatt]] (''Prionailurus rubiginosus rubiginosus''), [[leopardkatt]] (''Prionailurus bengalensis bengalensis''), [[pallaskatt]] (''Otocolobus manul nigripectus''), [[jungelkatt]] (''Felis chaus affinis''), [[gaupe]] (''Lynx lynx isabellinus''), [[asiagullkatt]] (''Catopuma temminckii moormensis''), og [[bengaltiger]] (''Panthera tigris tigris'').<ref name="Castelló (2020)"/>

Artene forekommer i nesten alle typer [[habitat]], unntatt i de arktiske sonene. De mest vanlige habitatene finner man blant [[regnskog|tropisk og temperert regnskog]], [[boreal barskog]], [[savanne]] og [[ørken]]nære områder, men noen arter trives også i [[snø]]rike områder og høyt til [[fjell]]s, som [[tiger]], [[snøleopard]], [[puma]], [[gaupe]] og [[fjellkatt]]. Snøleoparden oppholder stort sett i store høyder, {{nowrap|3 000–4 500 [[moh]]}}, og den lille søramerikanske fjellkatten er mest vanlig i høyder over {{nowrap|4 000 moh}}.

Enkelte arter er spredt over enorme områder og har svært vid toleranse for temperaturer, nedbørmengder, fuktighet osv. Puma er blant de pattedyrene som har størst nord–sør utbredelse (foruten mennesket og dyr spredt med mennesket). Arten er stedegen for [[Amerika]], der den finnes fra [[Patagonia]] i sør og nord til de store boreale barskogene i [[Canada]]. Tigeren og [[leopardkatt]]en forekommer fra tropisk [[Asia]] til [[Sibir]] og [[Mandsjuria]]. Også gaupe og [[rødgaupe|rødgaupa]] har en stor nord–sør-utbredelse, selv om eurasisk gaupe på sørlige breddegrader trives best i fjellstrøk.

== Atferd ==
[[Fil:Iberian Lynx eating bird.jpg|miniatyr|venstre|[[Pantergaupe]] (''Lynx pardinus'')]]
Katter er vanligvis solitære, unntatt i paringstiden og når mødre har unger under en viss størrelse. Dyra er normalt natt- eller skumringsaktive, men flere arter jakter også om dagen. Spesielt gjelder dette [[løve]] og [[gepard]], og i en viss utstrekning også noen andre arter. Løver er dessuten i en viss grad sosiale og danner [[flokk]]er, der dyra typisk samarbeider om å nedlegge et [[bytte]]. Av og til kan også geparder samarbeide (som regel søsken) og danne små grupper (på {{nowrap|2–4}} dyr) for en kort periode, men arten regnes ikke som sosial. For øvrig er atferden for mange arter, særlig enkelte sjeldne småkatter, lite kjent. Man vet imidlertid at alle katter er snikjegere med begrenset stamina.

==Ernæring==
Mange kattedyr spiser gress, men for øvrig er alle artene typiske kjøttetere. De er som regel lite kresne og spiser gjerne alle slags dyr de kan rå med. Enkelte individer kan riktignok spesialisere seg på én eller få arter byttedyr. [[Kanadisk gaupe]] lever for en stor del av snøskohare. Men dette kan skyldes at andre dyr er vanskelig å få tak i gjennom den lange og kalde vinteren. De fleste byttedyr er mindre enn kattedyret selv, men noen kattedyr er i stand til å drepe byttedyr betydelig større enn seg selv. [[Gnagere]] og [[hovdyr]] utgjør gjerne mye av dietten for henholdsvis små og større kattedyr – delvis fordi det ofte er så mange av dem. Små og mellomstore kattedyr snapper gjerne [[fugler]] – særlig de minste artene også [[insekter]] og [[edderkopper]]. Noen kattedyr tar husdyr – fra kyllinger og annet fjærfe til småfe og svin; tilmed hester for de største artenes vedkommende. I Norge antas [[gaupe|gaupa]] å ta flest sauer av de store rovdyrene<ref>{{Kilde www |url=http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-13 |arkiv-dato=2015-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151225061118/http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |url-status=yes }}</ref>. Også tam[[rein]] er utsatt. Overraskelsesmomentet gjør at disse ikke kan benytte seg av geviret og klovene, som ellers er gode forsvarsvåpen. Enkelte kattedyr snapper med seg hunder hvis de kommer til. I [[India]] er leoparden kjent for slike matvaner. Også ville hundedyr – selv fullvoksne [[ulv]]er og [[Afrikansk villhund|afrikanske villhunder]] – er utsatt. Større kattedyr kan ta mindre slektninger hvis de klarer å overliste dem<ref>http://www.ifinnmark.no/nyheter/katter-tatt-av-gaupe/s/1-30002-5307257#_ga=1.112127302.396436343.1408786027</ref>. Enkelte kattedyr, som [[fiskerkatt]]en og [[jaguar]]en, jakter gjerne i vann – fiskerkatten, iallfall noen individer, ser ut til hovedsakelig å leve av fisk.

De største kattedyrene kan være farlige for mennesker. Også mindre arter kan angripe mennesker. I vill tilstand gjelder dette vesentlig mødre som forsvarer ungene. Fiskerkatten skal kunne snappe med seg små barn i et ubevoktet øyeblikk<ref>Bambaradeniya 2006, s. 243</ref>. Men ville kattedyr skyr som regel mennesker. Mange kattedyr er lette å temme hvis de tas som små. Men de er ikke domestisert gjennom tusenvis av generasjoner slik tamkatten er, og de kan angripe både voksne og barn hvis de føler seg truet eller vil forsvare sitt territorium. Noe lignende gjelder ofte for hybrider mellom tamkatter og ville småkatter (som [[jungelkatt]] og [[leopardkatt]]). Som mange andre rovdyr spiser iallfall noen kattedyr av kadaver. En kan derfor ikke nødvendigvis trekke sikre konklusjoner om hva de er i stand til å drepe ved å påtreffe et kattedyr ved et kadaver eller ved å studere mageinnhold. En flokk med løver kan for eksempel stjele byttedyr nedlagt av [[flekkhyene]]r, [[gepard]]er og [[leopard]]er.

===Plassen i næringskjeden===
De største kattedyrene på stedet – for eksempel gaupa i Norge, leoparden på Sri Lanka<ref>Bambaradeniya 2006, s. 236</ref> og pumaen i Nord-Amerika<ref>http://www.predatordefense.org/docs/ecological_role_species.pdf</ref> – kan være topp-predatorer: De befinner seg øverst i [[næringskjede]]n. I praksis er det mer komplisert – pumaen kan slå ned på selv en voksen ulv, men risikerer å bli drept og spist av en ulveflokk hvis den ikke klarer å redde seg opp i et tre, og foreldreløse pumaunger kan bli offer for selv mindre rovdyr. Og i tropisk Amerika, hvor pumaen konkurrerer med [[jaguar]]en, må den gjerne nøye seg med mindre byttedyr.

===Tilpasning til tørke===
Arter som [[sandkatt]] og [[svartfotkatt]], som hører hjemme i tørre strøk med sterk hete om dagen, utnytter væskeinnholdet i føden så godt at de sjelden trenger drikkevann. Det er en nyttig tilpasning både fordi det kan være langt mellom vannkildene og fordi de er utsatt for større rovdyr på slike steder. Men de trenger mye næring på den måten – en hann av svartfotkatt kan spise opptil 450 g på ett døgn<ref>{{Kilde www |url=http://www.indiantiger.org/wild-cats/black-footed-cat.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-12-22 |arkiv-dato=2012-05-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504081419/http://www.indiantiger.org/wild-cats/black-footed-cat.html |url-status=død }}</ref>, ca ¼ av dyrets egen vekt.

===Jaktmetoder===
[[Fil:Gepardjagt1 (Acinonyx jubatus).jpg|miniatyr|venstre|En jagende [[gepard]] kan nå en toppfart på opp mot {{nowrap|110 km/t}}. Den er med det verdens hurtigste [[landpattedyr]].]]
Kattedyrenes sanseapparat er tilpasset artenes levesett. Som rovpattedyr jakter kattene byttedyr. Under jakten utviser gjerne kattene stor tålmodighet. Noen arter jakter langs bakken, mens andre jakter i trærne; atter andre ligger og lurer i et tre mens de venter på at byttedyr skal komme innen rekkevidde. Og noen få arter jakter i vann.

Kattedyrenes typiske jaktmetode har gått inn i dagligspråket: ''Stille som en katt'' smyger de seg inn på byttet – for så å kaste seg over det i et ''tigersprang'', et sprang som for tigeren kan bli opp mot {{nowrap|10 m}} langt. En puma kan gjøre sprang på {{nowrap|12 m}}; en gaupe klarer opptil {{nowrap|7 m}}. Mislykkes tigerspranget, kan byttedyret forfølges med stor hastighet. Også geparden smyger seg så nært opp til et bytte som mulig, men den arten gjør ikke et tigersprang, men en sprint. Geparden kan ta igjen selv de hurtigste antilopene, om ikke forspranget er for stort, og angrepene lykkes i uvanlig høy grad, til rovpattedyr å være. Men kattedyr er lite utholdende og avhengige av å nå i kapp byttet raskt.

Kattedyrenes spenst setter dem også i stand til å hoppe høyt. [[Serval]]en kan hoppe 3 m til værs for å snappe en fugl. I mer beskjeden målestokk kan en vanlig tamkatt bruke samme jaktteknikk.

Vanligvis slår kattene byttet over ende med en kombinasjon av fart og vekt. Deretter kutter de av surstofftilførselen gjennom å bite/klemme over strupen, slik at byttet dør ved kvelning. Små bytter drepes gjerne momentant. [[Jaguar]]en, som har de kraftigste kjevene av alle kattedyr, penetrerer hodeskallen på byttet med hoggtennene og dreper det momentant. Denne teknikken er imidlertid uvanlig blant andre kattedyr som nedlegger store byttedyr.

== Evolusjon og klassifisering ==
[[Fil:Smilodon californicus.jpg|thumb|right|[[Smilodon]] tilhører gruppen [[sabeltannkatter]]]]
[[Fil:Smilodon fatalis life-restoration '08.jpg|thumb|''Smilodon fatalis'', den mellomste av slektens tre kjente arter, levde for ca. 1,6 mill.–10&nbsp;000 år siden.]]
[[Fil:Two cheetahs together.jpg|thumb|right|[[Gepard]] tilhører gruppen [[pumaer og geparder]]. Den er verdens raskeste landdyr.]]
[[Fil:Vildkatt-1.jpg|thumb|right|[[Villkatt]] tilhører gruppen [[småkatter]]. [[Tamkatt]]en stammer fra den afrikanske underarten.]]
[[Fil:Jaguar head shot.jpg|thumb|right|[[Jaguar]]en tilhører gruppen [[store kattedyr]]. Det store hodet rommer kattefamiliens sterkeste kjever; jaguaren kan drepe ved at hoggtennene penetrerer byttedyrets skalle.]]
Den første katten, kanskje ''Proailurus lemanensis'' eller en slektning av denne, utviklet seg fra gruppen [[miacider]] under [[oligocen]]. Noen hevder at ''Proailurus'' ga opphav til ''Pseudaelurus'', som så splittet seg i to linjer; [[Machairodontinae]] og ''Pseudaelurus'' (sistnevnte også kjent under pseudonymene ''Ailuromachairodus'', ''Metailurus'', ''Sansanailurus'' og ''Schizailurus''). Denne utviklingen er imidlertid svært usikker.

Blant kattedyrene er det beskrevet 12 utdødde slekter uten tilhørighet til en spesiell gren (underfamilie); ''Aelurogale'', ''Aeluropsis'', ''Amphimachairodus'', ''Dinobastis'', ''Mellivorodon'', ''Pratifelis'', ''Proailurus'', ''Pseudaelurus'', ''Sivaelurus'', ''Vinayakia'', ''Vishnufelis'' og ''Tungurictis''. Alle må imidlertid regnes som usikre med hensyn til klassifiseringen.

Den første grenen som oppsto i kattefamilien var [[sabeltannkatter]] (Machairodontinae), men disse kattene døde ut mot slutten av siste [[istid]]. ''[[Smilodon]]'' var en blant mange slekter i denne gruppen.

=== Moderne kattedyr ===
Moderne kattedyr er en gruppe rovpattedyr som evolusjonært oppsto meget hurtig, sammenlignet med de andre rovpattedyrgruppene. Det eldste [[fossil]]e bevis vi har for gruppen er omkring 3–5 millioner år gamle, men molekylære funn har antydet at den trolig er mye eldre. En studie med mtDNA genom fra 2013 antyder at gruppen med moderne kattedyr oppsto for omkring 14 millioner år siden, og at Pantherinae ([[store kattedyr]]) og Felinae ([[mindre kattedyr]]) splittet fra hovedtreet for henholdsvis 9,96 og 9,13 millioner år siden.<ref name="Zhang&Zhang2013" /> I dag regnes derfor Pantherinae som den eldste gruppen, om enn marginalt.

Tidligere trodde man at gruppen med [[geparder]] (Acinonychinae) oppsto først, men denne teorien er nå forlatt. Gruppen ser ut til kun å ha bestått av en slekt, nemlig [[gepardslekten]] (''Acinonyx''), som igjen besto av fire arter, hvorav tre (''A. aicha'', ''A. intermedius'' og ''A. pardinensis'') er utdødd. Gepard (''A. jubatus'') er derfor eneste overlevende art i denne gruppen.

Nyere forskning antyder at geparden har et felles opphav med ''Puma concolor'' ([[puma]]) og ''P. yaguarondi'' ([[jaguarundi]]), og at disse splittet lag for omkring 6,9 millioner år siden.<ref name="john06"/> Et slikt slektskap har også vært antydet av forskere tidligere, blant annet av Johnson og O’Brien i 1997<ref name="Johnson & O'Brien (1997)"/> og Bininda-Emonds m. fl. i 1999.<ref>•Bininda-Emonds ORP, Gittleman JL, and Purvis A (1999) Building large trees by combining phylogenetic information: a complete phylogeny of the extant Carnivora (Mammalia). Biological Reviews 74 pp143-175</ref>

=== Tidligere fylogeni === 
[[Fylogeni]] etter Wesley-Hunt og Flynn<ref>Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=285902 Phylogeny of the Carnivores.] ''Journal of Systematic Palaeontology'' '''3''': 1-28.</ref>, [[2005]].

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:100%
| label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;'''Felidae'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 1 = {{Clade
    | 1 = [[Machairodontinae]]†
      | 2 = {{Clade
      | 1 = [[Acinonychinae]]
      | 2 = {{Clade
        | 1 = [[Felinae]]
        | 2 = {{Clade
          | 1 = [[Pantherinae]]
         }}
       }}
     }}
   }}
 }}

=== Nyere teorier om opprinnelsen ===
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til klassifiseringen av kattedyrene, men en [[DNA]]-studie (2006) gjengitt i (2009) en artikkel i [[BBC]]<ref name="Briggs (2006)"/> og [[National Geographic|National Geographic News]]<ref name="Handwerk (2007)"/> tar oss en skritt nærmere. Resultatene antydet at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i [[Asia]] for cirka 11 [[million]]er år siden. En nyere studie (2013), som støtter seg på analyser med et fullstendig [[mtDNA]] [[genom]] fra 14 arter, viser imidlertid at kattefamilien (Felidae) oppsto alt for 14 millioner år siden, og at Pantherinae og Felinae splittet fra stamtreet for henholdsvis 9,96 og 9,13 millioner år siden.<ref name="Zhang&Zhang2013"/> Videre hevder studien fra 2006 at [[Linsanger|linsangene]] er den moderne kattenes nærmeste slektninger. Hypotesen legger til grunn at åtte linjer danner grunnlaget til alle moderne kattedyr. Konklusjonene fra denne studien har i senere tid fått stadig større internasjonal tilslutning, og blir blant annet tatt til etterretning av [[IUCN]].

Den første grenen som oppsto var ifølge den nye teorien Pantherinae (panterlinjen), tett fulgt av en gruppe bestående av [[baykatt]], [[asiagullkatt]] og [[marmorkatt]] (baykattlinjen). Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes [[progenitor]] utvandret fra Asia til [[Afrika]] for omkring 8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med [[karakal]], [[afrikagullkatt]] og [[serval]] ha oppstått (karakallinjen). Denne skal siden ha ført til dannelsen av ozelotlinjen. Studien antyder også at katten krysset [[Beringstredet]] til [[Nord-Amerika]] for omkring 8 millioner år siden, og beveget seg sørover mot [[Sør-Amerika]], via den [[panama]]iske landbrua.

Den siste linjen som dannet seg var den såkalte tamkattlinjen, som inkluderer de [[småkatter|små villkattene]]. [[Tamkatt]]en oppsto fra minst fem forskjellige individer i denne linjen. Dette støttes også av annen ny forskning, for eksempel Driscoll ''et al.'' (2007).<ref name="Driscoll ''et al.'' (2007)"/>

=== Moderne fylogeni === 
Fylogenien under er i henhold til Johnson ''et al.'' (2006).<ref name="john06"/> En studie (Zhang & Zhang, 2013) med mtDNA genom konkretiserer dateringene og bekrefter at Pantherinae (store kattedyr) og Felinae (mindre kattedyr) trolig oppsto for henholdsvis 9,96 og 9,13 millioner år siden.<ref name="Zhang&Zhang2013" />

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
| label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;Felidae&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 1 = {{Clade
    | 1 = [[Store kattedyr|Panterlinjen]] (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen [[Pantherinae]] oppsto. Slektene ''[[Panthera]]'' og ''[[Neofelis]]'' er søsterslekter i denne gruppen, som separerte for cirka 6,4 millioner år siden)
    | 2 = {{Clade
      | 1 = [[Asiatiske småkatter|Baykattlinjen]] (Slekten ''[[Pardofelis]]'' oppsto for cirka 9,4 millioner år siden)
      | 2 = {{Clade
        | 1 = [[Afrikanske småkatter|Karakallinjen]] (Slekten ''[[Caracal]]'' oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)
        | 2 = {{Clade
          | 1 = [[Amerikanske flekkede småkatter|Ozelotlinjen]] (Slekten ''[[Leopardus]]'' oppsto for cirka 8 millioner år siden)
          | 2 = {{Clade
            | 1 = [[Ekte gauper|Gaupelinjen]] (Slekten ''[[Lynx]]'' oppsto for cirka 7,2 millioner år siden)
            | 2 = {{Clade
              | 1 = [[Pumaer og geparder|Pumalinjen]] (Slekten ''[[Pumaer|Puma]]'' oppsto for cirka 6,7 millioner år siden. En søsterslekt, ''[[Acinonyx]]'', oppsto for cirka 4,9 millioner år siden)
              | 2 = {{Clade
                | 1 = [[Asiatiske flekkede småkatter|Leopardkattlinjen]] (Slekten ''[[Prionailurus]]'' oppsto for cirka 6,2 millioner år siden). En søsterslekt, ''[[Otocolobus]]'', oppsto for cirka 5,9 millioner år siden.
                | 2 = {{Clade
                  | 1 = [[Småkatter|Tamkattlinjen]] (Slekten ''[[Felis]]'' oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)
                 }}
               }}
             }}
           }}
         }}
       }}
     }}
   }}
 }}

En studie med mitogenom av Li ''et al.'' (2016) gir en litt annerledes inndeling av linjene, i det baykattlinjen er flyttet nærmere tamkattlinjen.<ref name="Li ''et al.'' (2016)"/> Studien indikerer samtidig at det gjenstår mye forskning før man fullt ut forstår kompleksiteten i inndelingen av kattedyrene. Den bekrefter også, at [[genflyt]] og [[hybrid]]isering trolig har hatt en større betydning for [[artsdannelse]]ne enn tidligere antatt. Studien stadfester imidlertid en inndeling av kattene i åtte linjer, som hver i sær utgjør ei 100% [[monofyletisk gruppe]]. Den innbyrdes inndelingen mellom de åtte linjene og internt i hver [[klade]] er imidlertid fortsatt ikke avklart.<ref name="Li ''et al.'' (2016)"/>

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
| label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;Felidae&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 1 = {{Clade
    | 1 = [[Store kattedyr|Panterlinjen]] (linjen oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da [[Pantherinae]] oppsto. Slektene ''[[Panthera]]'' og ''[[Neofelis]]'' er søsterslekter som separerte for cirka 6,4 millioner år siden)
    | 2 = {{Clade
      | 1 = [[Afrikanske småkatter|Karakallinjen]] (linjen oppsto for cirka 8,5 millioner år siden)
      | 2 = {{Clade
        | 1 = [[Amerikanske flekkede småkatter|Ozelotlinjen]] (linjen oppsto for cirka 8 millioner år siden)
        | 2 = {{Clade
          | 1 = [[Ekte gauper|Gaupelinjen]] (linjen oppsto for cirka 9,4 millioner år siden, men splittet i gaupelinjen og baykattlinjen for cirka 7,2 millioner år siden)
          | 2 = {{Clade
            | 1 = [[Asiatiske småkatter|Baykattlinjen]] (linjen oppsto for cirka 7,2 millioner år siden, da den splittet fra gaupelinjen)
            | 2 = {{Clade
              | 1 = [[Pumaer og geparder|Pumalinjen]] (linjen oppsto for cirka 6,7 millioner år siden)
              | 2 = {{Clade
                | 1 = [[Asiatiske flekkede småkatter|Leopardkattlinjen]] (linjen oppsto for cirka 6,2 millioner år siden).
                | 2 = {{Clade
                  | 1 = [[Småkatter|Tamkattlinjen]] (linjen oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)
                 }}
               }}
             }}
           }}
         }}
       }}
     }}
   }}
 }}

=== Inndeling ===
Inndelingen i første kolonne følger [[Felid Taxonomic Advisory Group]] (Felid TAG) og er i henhold til konferansen som fant sted i [[Mars (måned)|mars]] [[1996]]. Den inkluderer ikke utdødde arter. På denne konferansen ble det stadfestet at det på daværende tidspunkt fantes 259 beskrevne underarter i kattefamilien, hvorav 235 ble anbefalt revidert med hensyn til sin status som underart. Det var altså en generell oppfatning blant forskerne at mange av disse underartene ikke klassifiserer til en status som en selvstendig underart. Imidlertid er det vanskelig å gjøre noe med problemet før fullstendige biologiske og genetiske analyser foreligger. Den alternative inndelingen i andre kolonne følger Li ''et al.'' (2016) og tar utgangspunkt i studier med blant annet mitogenom.<ref name="Li ''et al.'' (2016)"/> Inndelingen i tredje kolonne følger IUCN/SSC Cat Specialist Group og er i henhold Kitchener ''et al.'' (2017).<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)"/>

De fleste artene ble i 2008 revidert med hensyn til klassifisering, men dette reflekteres nødvendigvis ikke i listen etter Felid TAG-konferasen.

{| class="wikitable"
|-
! Felid TAG (1996) !! Li ''et al.'' (2016)<ref name="Li ''et al.'' (2016)"/> !! IUCN/SSC Cat Specialist Group (2017)<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)"/>
|-
| 
{{Tre}}
* '''Felidae''' (kattefamilien)
** Felinae ([[mindre kattedyr]])
*** ''Acinonyx'' (geparder) 
**** ''A. jubatus'' ([[gepard]])
*** ''[[Caracal]]'' ([[ørkengauper]])
**** ''C. aurata'' ([[afrikagullkatt]])
**** ''C. caracal'' ([[karakal]], også kalt [[ørkengaupe]])
**** ''C. serval'' ([[serval]]) 
*** ''Felis'' ([[småkatter]]) 
**** ''F. bieti'' ([[kinesisk fjellkatt]]) 
**** ''F. chaus'' ([[jungelkatt]]) 
**** ''F. margarita'' ([[sandkatt]]) 
**** ''F. nigripes'' ([[svartfotkatt]])
**** ''F. silvestris'' ([[villkatt]])
***** ''F. s. catus'' ([[tamkatt]])
***** ''F. s. lybica'' ([[afrikansk villkatt]])
***** ''F. s. cafra'' ([[sørafrikansk villkatt]])
***** ''F. s. ornata'' ([[asiatisk villkatt]])
***** ''F. s. silvestris'' ([[europeisk villkatt]])
*** ''Leopardus'' ([[amerikanske flekkede småkatter]]) 
**** ''L. colocola'' ([[pampaskatt]]) 
**** ''L. geoffroyi'' ([[nattkatt]], geoffroys katt) 
**** ''L. guigna'' ([[kodkodkatt]], guignakatt) 
**** ''L. guttulus'' ([[sørlig tigerkatt]]) 
**** ''L. jacobita'' ([[fjellkatt]], andeskatt) 
**** ''L. pardalis'' ([[ozelot]]) 
**** ''L. tigrinus'' ([[nordlig tigerkatt]]) 
**** ''L. wiedii'' ([[margaykatt]]) 
*** ''Lynx'' ([[ekte gauper]]) 
**** ''L. canadensis'' ([[kanadisk gaupe]]) 
**** ''L. lynx'' ([[gaupe]]) 
**** ''L. pardinus'' ([[pantergaupe]]) 
**** ''L. rufus'' ([[rødgaupe]]) 
*** ''Otocolobus'' ([[steppekatter]]) 
**** ''O. manul'' ([[pallaskatt]]) 
*** ''[[Pardofelis]]'' ([[marmorkatter]]) 
**** ''P. badia'' ([[baykatt]])
**** ''P. marmorata'' ([[marmorkatt]], [[marmorleopard]])
**** ''P. temminckii'' ([[asiagullkatt]]) 
*** ''[[Prionailurus]]'' ([[asiatiske flekkede småkatter]]) 
**** ''P. bengalensis'' ([[leopardkatt]]) 
**** ''P. planiceps'' ([[flathodekatt]]) 
**** ''P. rubiginosus'' ([[rustflekkatt]]) 
**** ''P. viverrinus'' ([[fiskerkatt]]) 
*** ''[[Puma]]'' ([[pumaer]]) 
**** ''P. concolor'' ([[puma]])
**** ''P. yagouaroundi'' ([[jaguarundi]], oterkatt) 
** Pantherinae ([[store kattedyr]])
*** ''Neofelis'' ([[treleoparder]]) 
**** ''N. nebulosa'' ([[treleopard]]) 
**** ''N. diardi'' ([[borneotreleopard]])
*** ''Panthera'' ([[brølekatter]]) 
**** ''P. leo'' ([[løve]]) 
**** ''P. onca'' ([[jaguar]]) 
**** ''P. pardus'' ([[leopard]]) 
**** ''P. tigris'' ([[tiger]]) 
**** ''P. uncia'' ([[snøleopard]])
|
{{Tre}}
* '''Felidae''' (kattefamilien)
** Felinae ([[mindre kattedyr]])
*** ''Felis'' ([[småkatter]])
**** ''F. catus'' ([[tamkatt]])
**** ''F. silvestris'' ([[villkatt]])
***** ''F. s. silvestris'' ([[europeisk villkatt]])
***** ''F. s. ornata'' ([[asiatisk villkatt]])
**** ''F. lybica'' ([[afrikansk villkatt]])
***** ''F. s. cafra'' ([[sørafrikansk villkatt]])
**** ''F. bieti'' ([[kinesisk fjellkatt]])
**** ''F. margarita'' ([[sandkatt]])
**** ''F. nigripes'' ([[svartfotkatt]])
**** ''F. chaus'' ([[jungelkatt]])
*** ''[[Prionailurus]]'' ([[asiatiske flekkede småkatter]])
**** ''P. bengalensis'' ([[leopardkatt]])
**** ''P. viverrinus'' ([[fiskerkatt]])
**** ''P. planiceps'' ([[flathodekatt]])
**** ''P. rubiginosus'' ([[rustflekkatt]])
*** ''Otocolobus'' ([[steppekatter]])
**** ''O. manul'' ([[pallaskatt]])
*** ''[[Puma]]'' ([[pumaer]])
**** ''P. concolor'' ([[puma]])
**** ''P. yagouaroundi'' ([[jaguarundi]], oterkatt)
*** ''Acinonyx'' (geparder) 
**** ''A. jubatus'' ([[gepard]])
*** ''[[Pardofelis]]'' ([[marmorkatter]])
**** ''P. temminckii'' ([[asiagullkatt]])
**** ''P. badia'' ([[baykatt]])
**** ''P. marmorata'' ([[marmorkatt]], [[marmorleopard]])
*** ''Lynx'' ([[ekte gauper]]) 
**** ''L. lynx'' ([[gaupe]])
**** ''L. pardinus'' ([[pantergaupe]])
**** ''L. canadensis'' ([[kanadisk gaupe]])
**** ''L. rufus'' ([[rødgaupe]]) 
*** ''Leopardus'' ([[amerikanske flekkede småkatter]])
**** ''L. pardalis'' ([[ozelot]])
**** ''L. wiedii'' ([[margaykatt]]) 
**** ''L. jacobita'' ([[fjellkatt]], andeskatt)
**** ''L. guigna'' ([[kodkodkatt]], guignakatt)
**** ''L. geoffroyi'' ([[nattkatt]], geoffroys katt)
**** ''L. tigrinus'' ([[nordlig tigerkatt]])
**** ''L. guttulus'' ([[sørlig tigerkatt]])
**** ''L. colocola'' ([[pampaskatt]]) 
*** ''[[Caracal]]'' ([[ørkengauper]])
**** ''C. aurata'' ([[afrikagullkatt]])
**** ''C. caracal'' ([[karakal]], også kalt [[ørkengaupe]])
**** ''C. serval'' ([[serval]]) 
** Pantherinae ([[store kattedyr]])
*** ''Panthera'' ([[brølekatter]]) 
**** ''P. leo'' ([[løve]]) 
**** ''P. pardus'' ([[leopard]])
**** ''P. onca'' ([[jaguar]]) 
**** ''P. uncia'' ([[snøleopard]])
**** ''P. tigris'' ([[tiger]]) 
*** ''Neofelis'' ([[treleoparder]]) 
**** ''N. diardi'' ([[borneotreleopard]])
**** ''N. nebulosa'' ([[treleopard]])
|
{{Tre}}
* Felidae, kattefamilien
** [[mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
*** ''[[småkatter|Felis]]'', småkatter (tamkattlinjen)
**** ''[[kinesisk fjellkatt|F. bieti]]'', kinesisk fjellkatt (monotypisk)
**** ''[[tamkatt|F. catus]]'', tamkatt (huskatt og rasekatt)
**** ''[[jungelkatt|F. chaus]]'', jungelkatt
**** ''[[afrikansk villkatt|F. lybica]]'', afrikansk villkatt
**** ''[[sandkatt|F. margarita]]'', sandkatt
**** ''[[svartfotkatt|F. nigripes]]'', svartfotkatt (monotypisk)
**** ''[[europeisk villkatt|F. silvestris]]'', europeisk villkatt
*** ''[[asiatiske flekkede småkatter|Prionailurus]]'', asiatiske flekkede småkatter
**** ''[[leopardkatt|P. bengalensis]]'', leopardkatt
**** ''[[sundaleopardkatt|P. javanensis]]'', sundaleopardkatt
**** ''[[fiskerkatt|P. viverrinus]]'', fiskerkatt
**** ''[[flathodekatt|P. planiceps]]'', flathodekatt
**** ''[[rustflekkatt|P. rubiginosus]]'', rustflekkatt
*** ''[[pallaskatt|Otocolobus]]''
**** ''[[pallaskatt|O. manul]]'', pallaskatt
*** ''[[pumaer|Puma]]'' ([[pumaer]])
**** ''[[puma|P. concolor]]'', puma (cougar, fjelløve)
*** ''[[Herpailurus]]''
**** ''[[jaguarundi|H. yagouaroundi]]'', jaguarundi (oterkatt)
*** ''[[gepard|Acinonyx]]''
**** ''[[gepard|A. jubatus]]'', gepard
*** ''[[Catopuma]]''
**** ''[[asiagullkatt|C. temminckii]]'', asiagullkatt
**** ''[[baykatt|C. badia]]'', baykatt
*** ''[[marmorkatt|Pardofelis]]''
**** ''[[marmorkatt|P. marmorata]]'', marmorkatt (marmorleopard)
*** ''[[Lynx]]'' ([[ekte gauper]]) 
**** ''[[gaupe|L. lynx]]'', gaupe
**** ''[[pantergaupe|L. pardinus]]'', pantergaupe
**** ''[[kanadisk gaupe|L. canadensis]]'', kanadisk gaupe
**** ''[[rødgaupe|L. rufus]]'', rødgaupe
*** ''[[amerikanske flekkede småkatter|Leopardus]]'', amerikanske flekkede småkatter
**** ''[[ozelot|L. pardalis]]'', ozelot
**** ''[[margaykatt|L. wiedii]]'', margaykatt 
**** ''[[fjellkatt|L. jacobita]]'', fjellkatt (andeskatt)
**** ''[[kodkodkatt|L. guigna]]'', kodkodkatt (guignakatt)
**** ''[[nattkatt|L. geoffroyi]]''. nattkatt (geoffroys katt)
**** ''[[nordlig tigerkatt|L. tigrinus]]'', nordlig tigerkatt
**** ''[[sørlig tigerkatt|L. guttulus]]'', sørlig tigerkatt
**** ''[[pampaskatt|L. colocola]]'', pampaskatt
*** ''[[ørkengauper|Caracal]]'', ørkengauper
**** ''[[afrikagullkatt|C. aurata]]'', afrikagullkatt
**** ''[[karakal|C. caracal]]'', karakal (ørkengaupe)
*** ''[[Leptailurus]]''
**** ''[[serval|L. serval]]'', serval
** [[store kattedyr|Pantherinae]], store kattedyr
*** ''[[brølekatter|Panthera]]'', brølekatter 
**** ''[[løve|P. leo]]'', løve
**** ''[[leopard|P. pardus]]'', leopard
**** ''[[jaguar|P. onca]]'', jaguar
**** ''[[snøleopard|P. uncia]]'', snøleopard
**** ''[[tiger|P. tigris]]'', tiger
*** ''[[treleoparder|Neofelis]]'', treleoparder
**** ''[[borneotreleopard|N. diardi]]'', borneotreleopard
**** ''[[treleopard|N. nebulosa]]'', treleopard
|}

== Status ==
=== Trusler ===
Verdens populasjoner av ville kattedyr er i tilbakegang. De fleste artene er ifølge [[IUCNs rødliste]] enten [[sårbar]]e (VU), [[sterkt truet]] (EN) eller til og med [[kritisk truet]] (CR) av utryddelse.<ref name="Braun2015" /> Mange underarter og lokale bestander er dessuten truet. Livskraftige bestander finnes av [[puma]] og enkelte mindre arter, som [[kanadisk gaupe]], [[rødgaupe]], [[jaguarundi]], [[serval]] og [[leopardkatt]].

Fragmentering (oppstykking) og tap av habitat (levested) er de to viktigste årsakene til reduserte bestander. Men flere bestander lider også under krypskyting, ulovlig fangst, forgiftning, påkjørsler, desimering av byttedyr, klimaendringer osv. Kort sagt, kattedyras tilbakegang skyldes utelukkende menneskeskapte hendelser.<ref name="Braun2015"/>

=== Fangenskap ===
[[Fil:Pallas Cat 001.jpg|miniatyr|[[Pallaskatt]] i fangenskap.{{byline||''Otocolobus manul''}}]]
Mange arter holdes i fangenskap og kan yngle der, når forholdene legges til rette. Dette har bidratt til økt kunnskap om sjeldne eller lite kjente arter, selv om erfaringene herfra ikke alltid kan overføres til ville bestander. Faktisk er det sånn, at det vi vet om mange arters atferd, stammer fra forskning på dyr som lever i fangenskap der artens naturlige habitat er gjenskapt.<ref name="Braun2015" /> Dyr i fangekap kan også bidra til å redde truede arter, for eksempel gjennom utsetting. Såkalte zoologiske hager, dyrehager eller dyreparker, spiller derfor en viktig rolle i bevarelsen av mange arter, som ellers vil kunne dø ut.

=== Domestisering ===
Selv om mange kattedyr kan temmes, er [[villkatt]]en det eneste kattedyret som har blitt delvis [[domestisering|domestisert]]. [[Tamkatt]]en oppsto som et resultat av denne prosessen for omkring {{Nowrap|10&nbsp;000}} år siden.<ref name="Braun2015" /> Forskerne er usikre på akkurat når, men de mener å kunne bevise at det skjedde i de grøderike områdene i [[Midtøsten]] og [[Afrika|Nordøst-Afrika]]. I så måte har man funnet de eldste bevisene på denne prosessen i [[arkeologi]]ske funn på [[Kypros]]. Selve prosessen kan ha startet for mer enn 10&nbsp;000 år siden og ha vært en parallell handling som fant sted over et bredt område, trolig i sammenheng med at det ble vanlig med [[korn]]dyrking. Den var jo flink til å ta rotter og mus, som ellers spiste av kornlagrene.

=== Hybridisering ===
[[Hybrid]]isering som en potensiell kreativ prosess i evolusjonen har blitt viet mye oppmerksomhet i de senere år<ref>Sætre G-P. 2013. Hybridization is important in evolution, but is speciation? Journal of Evolutionary Biology 26: 256-258.</ref>. [[Biolog]]er, og særlig [[zoolog]]ene, så tidligere på hybridisering som en feil med uheldige konsekvenser, men nyere genetiske studier har vist mange eksempler på at det også kan føre til nye tilpasninger og [[artsdannelse]].

Hybridisering skjer både i naturen og i fangenskap. Iøynefallende eksempler er blant annet avkom av tiger/løve eller løve/tiger (avkommet kalles enten [[tigon]] eller [[liger]]). Mennesket har dessuten de siste tiårene forsøkt å pare tamkatter med ville slektninger – ofte for å få frem avkom med tamkattens temperament og den ville artens fysikk. Tamkatten kan (teoretisk) hybridisere med andre katter som har 19 kromosompar, for eksempel [[leopardkatt]]. I noen tilfeller er tamkattene paret med betydelig større parkamerater, men med vekslende hell. Det har således vært vanskelig å få frem fruktbart avkom (F1) av tamkatt og [[fiskerkatt]], mens en har hatt mer hell med seg ved å utvikle hybrider mellom tamkatt og [[jungelkatt]]. Det siste kan være uttrykk for et nærmere slektskap; de to regnes jo til samme slekt. Mest populær er antagelig [[bengalkatt]]-hybriden mellom tamkatt og leopardkatt og avkom av disse. Her har man klart å avle fruktbare hybrider, med leopardkattens vakre pels og uten dens villskap. At denne avlen har vært såpass vellykket, er påfallende fordi leopardkatten henregnes til samme slekt som fiskerkatten.

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Litteratur ==
{|
|valign="top"|
* {{Kilde bok
| ref=refBraastad
| forfatter=[[Bjarne O. Braastad|Braastad, Bjarne O.]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2012
| artikkel=
| tittel=Katten (atferd og velferd)
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Vigmostad & Bjørke
| side=170
| isbn=9788241908644
| id=
| språk=Bokmål
| kommentar=om det å holde katt hjemme
| url=https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Geologi/Katten2/I9788241908644}}
* {{Kilde bok
| ref=refHunter
| forfatter=[[Luke Hunter|Hunter, Luke]]
| redaktør=
| artikkel=
| tittel=Wild Cats of the World
| bind=
| utgave=1st
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Bloomsbury Natural History
| side=240
| isbn=9781472912190
| id=
| språk=Engelsk
| kommentar=omtaler 38 arter
| url=http://www.bloomsbury.com/us/wild-cats-of-the-world-9781472912190/#sthash.xj7BD3XB.dpuf
| dato=2015-10-13
| besøksdato=2016-03-04
| arkiv-dato=2016-03-07
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307133727/http://www.bloomsbury.com/us/wild-cats-of-the-world-9781472912190/#sthash.xj7BD3XB.dpuf
| url-status=død
}}
* {{Kilde bok
 |ref            = refMacDonald
 |forfatter      = 
 |redaktør      = [[David MacDonald|MacDonald, David]] og [[Andrew Loveridge|Loveridge, Andrew]]
 |utgivelsesår  = 2010
 |artikkel       = 
 |tittel         = Biology and Conservation of Wild Felids
 |bind           = 
 |utgave         = 
 |utgivelsessted = 
 |forlag         = Oxford University Press
 |side           = 784
 |isbn           = 9780199234455
 |id             = 
 |språk         = Engelsk
 |kommentar      = faglitteratur om ville felider
 |url            = http://www.akademika.no/biology-and-conservation-of-wild-felids/david-macdonald/andrew-loveridge/9780199234455
}}{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok
| ref=refRyan
| forfatter=[[Denise Ryan|Ryan, Denise]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2008
| artikkel=
| tittel=Store katter (TOPP FAKTA)
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Gyldendal Norsk Forlag
| side=24
| isbn=9788205382787
| id=
| språk=Bokmål
| kommentar=oversatt fra engelsk av [[Elisabeth Bjørnson]]
| url=http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/Faktaboeker/Topp-Fakta.-Store-katter
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok
| ref=refShostell
| forfatter=
| redaktør=[[Joseph Mark Shostell|Shostell, Joseph Mark]] og [[Manuel Ruiz-Garcia|Ruiz-Garcia, Manuel]]
| utgivelsesår=2013
| artikkel=
| tittel=Molecular Population Genetics, Evolutionary Biology & Biological Conservation of Neotropical Carnivores
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Nova Science Publishers Inc
| side=720
| isbn=9781624170713
| id=
| språk=Engelsk
| kommentar=faglitteratur om rovpattedyr generelt i den neotropiske økoregionen
| url=http://www.akademika.no/molecular-population-genetics-evolutionary-biology-%2526-biological-conservation-of-neotropical-carnivores/joseph-mark-shostell/manuel-ruiz-garcia/9781624170713
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok
| ref=refSunquist
| forfatter=[[Sunquist & Sunquist]]
| redaktør=
| artikkel=
| tittel=Wild Cats of the World
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Umdaus Press (Pty) Ltdo UP
| side=416
| isbn=0226779998
| id=830235
| språk=Engelsk
| kommentar=omtaler 36 arter
| url=http://www.naturbokhandelen.no/830235/Boker/Pattedyr/Rovdyr/Katte-_og_hyenefamilien/Wild+Cats+of+the+World
| dato=2002–2011
| besøksdato=2016-03-04
| arkiv-dato=2016-03-08
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160308072146/http://www.naturbokhandelen.no/830235/Boker/Pattedyr/Rovdyr/Katte-_og_hyenefamilien/Wild+Cats+of+the+World
| url-status=død
}}
* {{Kilde bok
| ref=refWinslow
| forfatter=[[Sara Winslow|Winslow, Sara]]
| redaktør=
| utgivelsesår=2005
| artikkel=
| tittel=Katter
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Cappelen Damm
| side=40
| isbn=9788249605910
| id=
| språk=Bokmål
| kommentar=oversatt fra engelsk av [[Rune R. Moen]]
| url=https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/katter-sara-winslow-9788249605910
| besøksdato=2016-03-04
| arkiv-dato=2016-03-06
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306215053/https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/katter-sara-winslow-9788249605910
| url-status=yes
}}
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Braun2015">David Maxwell Braun. 2015-12-24. [http://voices.nationalgeographic.com/2015/12/24/secrets-of-the-worlds-38-species-of-wild-cats/ Secrets of the World’s 38 Species of Wild Cats]. Cat Watch, National Geographic Society. Besøkt 2016-03-03</ref>

<ref name="Briggs (2006)">Helen Briggs (2006) [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4585766.stm New cat family tree revealed]. 6. januar 2006. BBC News.</ref>

<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José R.|tittel=Princeton Field Guides – '''Felids and Hyenas of the World'''|utgivelsesår=2020|forlag=Princeton University Press|utgivelsessted=[[Princeton]] and [[Oxfordshire]]|utgave=|isbn=978-0-691-20597-7}}</ref>

<ref name="ChromosomesAtlas2006">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. [https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false Atlas of Mammalian Chromosomes]. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="DiscoverWildlife2012">Steve Harris. 2012-06-27. [http://www.discoverwildlife.com/british-wildlife/how-do-whiskers-work How do whiskers work?] {{Wayback|url=http://www.discoverwildlife.com/british-wildlife/how-do-whiskers-work |date=20151222075526 }}. Discover Wildlife, BBC Wildlife Magazine. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="Driscoll ''et al.'' (2007)">Carlos A. Driscoll, Marilyn Menotti-Raymond, Alfred L. Roca, Karsten Hupe, Warren E. Johnson, Eli Geffen, Eric H. Harley, Miguel Delibes, Dominique Pontier, Andrew C. Kitchener, Nobuyuki Yamaguchi, Stephen J. O'Brien, David W. Macdonald. (2007). [http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/1139518 The Near Eastern Origin of Cat Domestication]. ''Science Express''. DOI: 10.1126/science.1139518. Besøkt 21. juni 2009</ref>

<ref name="Handwerk (2007)">Handwerk, John. (2007). [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/06/070628-cat-ancestor.html House Cat Origin Traced to Middle Eastern Wildcat Ancestor]. National Geographic News. Besøkt 21. juni 2009</ref>

<ref name="Heffner & Heffner (1985)">Rickye S. Heffner, Henry E. Heffner. 1985. [http://dx.doi.org/10.1016/0378-5955(85)90100-5 Hearing range of the domestic cat.] Laboratory of Comparative Hearing, Bureau of Child Research, University of Kansas, Parsons, KS 67357, U.S.A. ScienceDirect. Besøkt 2016-03-02</ref>

<ref name="john06">{{Kilde artikkel| forfatter=Johnson, W.E. m.fl.| tittel=The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment| publikasjon=Science | utgivelsesår=2006| bind=311| nummer=5757| side=73–77| doi=10.1126/science.1122277| pmid=16400146}}</ref>

<ref name="Johnson & O'Brien (1997)">Johnson WE, O'Brien SJ, 1997. Phylogenetic reconstruction of the Felidae using 16S rRNA and NADH-5 mitochondrial genes. ''J Mol Evol''. '''44''':(suppl 1) S98-S116.</ref>

<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)">{{cite journal |authors=Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. | year=2017 |title= A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group |journal=Cat News |volume=Special Issue 11 |url=http://www.catsg.org/fileadmin/filesharing/5.Cat_News/5.3._Special_Issues/5.3.10._SI_11/CN_Special_Issue_11_Revised_taxonomy_of_the_Felidae.pdf}}</ref>

<ref name="Li ''et al.'' (2016)">Li, G., Davis, B. W., Eizirik, E., & Murphy, W. J. (2016). [http://www.genome.org/cgi/doi/10.1101/gr.186668.114 Phylogenomic evidence for ancient hybridization in the genomes of living cats (Felidae)]. ''Genome research'', '''26'''(1), 1-11.</ref>

<ref name="Prescott&al2011">[http://www.scholarpedia.org/article/Vibrissal_behavior_and_function Tony J. Prescott et al. (2011), Scholarpedia, 6(10):6642.] Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="Viegas (2014)">Jennifer Viegas. 2014-02-18. [http://news.discovery.com/animals/pets/cats-have-super-psychedelic-vision-140218.htm Cats Have Super, Psychedelic Vision.] Discovery News. Besøkt 2016-03-01</ref>

<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)">Lars Werdelin, Nobuyuki Yamaguchi, Warren E. Johnson, and Stephen J. O’Brien. 2009-08-28. [http://dobzhanskycenter.bio.spbu.ru/pdf/sjop/MS651%20Werdelin%20%20Cat%20Phylogeny.pdf Phylogeny and evolution of cats (Felidae)] {{Wayback|url=http://dobzhanskycenter.bio.spbu.ru/pdf/sjop/MS651%20Werdelin%20%20Cat%20Phylogeny.pdf |date=20140714173017 }}. Mcdonald 2-McDonal-chap2, Page Proof, page 79</ref>

<ref name="Zhang&Zhang2013">W.Q. Zhang and M.H. Zhang. 2013. [http://dx.doi.org/10.4238/2013.September.3.1 Complete mitochondrial genomes reveal phylogeny relationship and evolutionary history of the family Felida]. Genetics and Molecular Research 12 (3): 3256-3262 (2013). Besøkt 2015-12-16</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.catsg.org/ IUCN/SSC Cat Specialist Group]
* [http://www.felidae.org/ Cat Action Treasury]

{{Rovpattedyr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kattedyr| ]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gotthelf Fischer von Waldheim]]