Redigerer Katolsk emansipasjon

[[Fil:Burking Poor Old Mrs Constitution. Wellcome L0019663.jpg|thumb|300px|«Burke and Hare suffocating Mrs Docherty for sale to Dr. Knox»; satirisk tegning av [[Robert Peel|Peel]] (venstre) og [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Wellington]] som kveler konstitusjonen for Katolsk emansipasjon.]]
'''Katolsk emansipasjon''' eller '''Katolsk lettelse''' betegner prosessen i [[Storbritannia]] og [[Irland]] på slutten av [[1700-tallet]] og begynnelsen av [[1800-tallet]] som førte til at mange av restriksjonene på [[Den katolske kirke|katolsk]] religionsutøvelse og begrensninger av katolikkers borgerrettigheter ble mildnet eller fjernet. Begrensningene hadde blitt innført gjennom flere lover, ''[[Act of Uniformity|Acts of Uniformity]]'', ''[[Test Acts]]'' og straffelover etter [[reformasjonen i England|reformasjonen]]. Katolikker som ønsket å få del i fordelene nyordningen førte med seg måtte i begynnelsen av prosessen fornekte pavens åndelige autoritet og [[transsubstansiasjon]]slæren. [[Pave]]n valgte å gjøre dette enklere ved å gi en [[absolusjon]] for de som avga falsk ed for å få borgerrettigheter.<ref name="CatholicEmancipation">[http://www.iisresource.org/Documents/0A5_03_Catholic_Emancipation.pdf «Catholic Emancipation»] {{Wayback|url=http://www.iisresource.org/Documents/0A5_03_Catholic_Emancipation.pdf |date=20180219161841 }} (PDF), ''Iisresource.org''</ref>

Begrensningene kom som følge av [[reformasjonen i England]] og opprettelsen av [[den engelske kirke]] som gjorde den engelske monarken til overhode av kirken i England, og ikke [[Den hellige stol|paven]]. Problemet var at katolikker ikke akseptere kongens autoritet og insisterte på at paven sto over den engelske monarken. Det motsatte synet var at man ikke kunne tjen en annen herre enn den engelske, og av den grunn ble katolikker fiender av forfatningen og det ble opprettet lover for å forhindre forfatningsfiendtlige, inklusiv katolikker, å ha et offentlige verv. Kun medlemmer av den engelske kirke hadde tillatelse til å stemme og sitte i det engelske parlamentet.<ref name="historyhome">[http://www.historyhome.co.uk/peel/ireland/emancip.htm «Catholic Emancipation»], ''A Web of English History''</ref> Disse lovene ble også innført i Irland, selv om rundt 80 prosent av befolkningen var katolikker. Over tid ble disse lovene med sørlige begrensingene på katolikker mer og mer urimelig. Selv om en rekke lovforslag på reformere lovene ble de alltid avvist av [[House of Lords|Overhuset]].<ref name="historyhome"/>

== Historie ==
Den første loven som åpnet for katolsk emansipasjon, ''Catholic Relief Act'', kom i [[1778]]. De som ville benytte seg av den måtte avlegge ed på at de ikke ville støtte [[Huset Stuart]]s krav på den britiske tronen og fornekte pavens autoritet i verdslige spørsmål. Ved å gjøre dette fikk de rett til å eie og arve [[fast eiendom]] og til å gjøre tjeneste i hæren. Dette førte til de anti-katolske [[Gordonopptøyene]] i [[1780]]. I [[1791]] ble det gitt ytterligere rettigheter i Storbritannia, tilsvarende lover ble vedtatt av [[Det irske parlamentet]] mellom 1778 og [[1793]].

Ettersom stemmeretten på den tiden i stor grad var knyttet til eiendom, betydde endringene at en del katolikker nå fikk stemmerett. De som var stemmeberettiget hadde også en teoretisk adgang til å sitte i parlamentet, men eden som da måtte avlegges, som blant annet anerkjente [[den britiske monarken]] som kirkens overhode, forhindret dem i praksis fra å bli parlamentsmedlemmer. De fikk også tilgang til en rekke profesjoner de tidligere hadde vært utelukket fra.

I [[1800]] ble arbeidet  med ''[[Act of Union 1800|Act of Union]]'' satt igang, og da loven ble vedtatt neste år ble [[kongeriket Storbritannia]] og [[kongeriket Irland]] slått sammen til [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]]. Under debattene hadde katolsk emansipasjon blitt diskutert, men det ble ikke tatt med i lovteksten. Årsakene til dette var først og fremst motstand fra det rent [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] irske parlamentet og at [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] mente det ville være i strid med hans [[kroningsed]]. Den katolske majoriteten var allikevel positiv til unionen i begynnelsen, fordi de følte at et felles britisk parlament ville tjene dem bedre enn det irske.

[[William Pitt den yngre]], som var statsminister ved unionsdannelsen, lovte at katolsk emansipasjon skulle følge etter sammenslåingen. Da Pitt ble klar over at kongens motstand ville føre til at han ikke kunne oppfylle sitt løfte gikk han av. Katolsk emansipasjon ble da mer et spørsmål for generell politisk debatt enn et brennende spørsmål.

[[Fil:Daniel O'Connell - Project Gutenberg 13103.jpg|thumb|Daniel O'Connell startet kampanjen som førte til full emansipasjon]]
I [[1823]] tok debatten en ny vending, da [[Daniel O'Connell]] startet en kampanje mot unionen og satte katolsk emansipasjon høyt på sin dagsorden.  O'Connell grunnla [[Catholic Association]], som ble en drivkraft i arbeidet. I [[1828]] stilte han som kandidat til parlamentsvalget for grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]], og ble valgt inn. Han kunne ikke avlegge eden som parlamentsmedlem, men i nyvalget i [[1829]] klarte han igjen å bli valgt. Dette første til at [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]] og sir [[Robert Peel]] snudde i spørsmålet, og fikk vedtatt en ny ''Catholic Relief Act'' samme år. Dermed ble en stor del av de gjenstående begrensningene i katolikkers borgerrettigheter fjernet. Effekten av dette ble minsket noe av at eiendomskravet for stemmerett ble skjerpet i Irland, noe som spesielt rammet katolikker, men dette ble senere endret gjennom flere reformlover.

1829 har dermed blitt stående som hovedåret for katolsk emansipasjon i Storbritannia og Irland. Noen ting gjenstod, hvorav det meste betente var kravet om å støtte Den anglikanske kirke økonomisk. Dette første til den såkalte [[tiendekrigen]] [[1831]]&ndash;[[1836]]. I årene som fulgte ble en rekke mindre reformer vedtatt. Den eneste gjenstående loven i Storbritannia som diskriminerer katolikker er ''[[Act of Settlement]]'', tronfølgeloven som krever at monarken og dennes ektefelle må være anglikanere.

==Newfoundland==

Det foregikk også en katolsk emansipasjon i [[Newfoundland]], som ble sterkt knyttet til en bredere strid om en lovgivende forsamling. Samfunnet hadde mange katolske utvandrere fra Irland, og da nyheten om endringene i Storbritannia i [[1829]] nådde Newfoundland i mai samme år ble [[21. mai]] erklært som en festdag.

De fleste antok at katolikker i Newfoundland ville få de samme rettigheter, men [[17. desember]] 1829 erklærte myndighetene av ''Catholic Relief Act'' ikke var gyldig i Newfoundland, fordi lovene som ble erstattet aldri hadde blitt formelt innført der; restriksjonene var basert på andre lover og på [[Sedvanerett|sedvane]]. Guvernøren styrte som kongens representant og ikke parlamentets, og kunne derfor beholde de lokale restriksjonene.

[[28. desember]] 1829 ble det katolske kapellet St. John's fylt til randen for et emansipasjonsmøte, og en appell ble sendt til det britiske parlamentet gjennom Daniel O'Connell. Det hadde tidligere vært flere hendelser som hadde ført til at sosiale reformatorer og katolikker i Newfoundland hadde krevd en lovgivende forsamling i kolonien, og spørsmålet om katolsk emansipasjon fornyet og forsterket dette kravet. Spørsmålet ble sendt over til [[Colonial Office]] i [[London]], og i mai [[1832]] vedtok det britiske parlamentet en formell uttalelse om at guvernøren ville få ordre om å fjerne alle lover og bestemmelser som diskriminerte katolikker i Newfoundland.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bloy, Marjie: [http://www.victorianweb.org/history/emancipation2.html «Catholic Emancipation»], ''Victorian Web''
* Greene, John P. (1999): ''Between Damnation and Starvation: Priests and Merchants in Newfoundland Politics, 1745–1855''.
* Keenan, Desmond (2002): ''The Grail of Catholic Emancipation 1793 to 1829''
* Liedtke, Rainer; Stephan Wendehorst, red. (1999): ''The Emancipation of Catholics, Jews and Protestants: Minorities and the Nation-State in Nineteenth-Century Europe''

== Eksterne lenker ==
* [http://spartacus-educational.com/PRcatholic.htm «Catholic Emancipation»], ''Spartacus Educational''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Irlands historie]]
[[Kategori:Canadas historie]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]