Redigerer Katherine Swynford

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Swynarms.JPG|thumb|right|Våpenskjoldet som ble tegnet for Katherine Swynford: tre gylne katherinehjul («roet» betyr «hjul») på rød bakgrunn.]]
'''Katherine Swynford''' (eller Katharine eller Catherine) (født ca. 1350, død [[10. mai]] [[1403]]), var datter av Payne (eller Paen) de Roet (eller Rouet eller Roelt) en [[flandern]]sk [[herold]] fra [[Hainault]] som ble slått til [[ridder]] rett før han døde på slagmarken. Hans barn var Katherine, dennes eldre søster [[Philippa (de) Roet]], sønnen Walter og den eldste, Isabel (Elizabeth) de Roet som døde som kanonesse av nonneklosteret [[St. Waudru]] i [[Mons]] i [[Belgia]], ca. 1366.

En gang rundt 1366, da Katherine var 16 år, giftet hun seg med Hugh Swynford eller Synford ([[1340]]&ndash;[[1372]]), en [[England|engelsk]] ridder fra godset Kettlethorpe i [[Lincolnshire]] og fødte ham følgende barn som kjennes, Thomas ([[1368]]&ndash;[[1432]]), Blanche (født [[1370]]), og sannsynlig også Margaret Swynford (født ca. 1369) som ble nominert etter befaling av [[Rikard II av England|Rikard II]] som nonne ved det vel ansette klosteret [[Barking Abbey]] i [[1377]]. Katherine ble senere tilknyttet husholdet til [[John av Gaunt]], [[hertug av Lancaster]], tilsynelatende som guvernante for hans to døtre (søstrene til den framtidige [[Henrik IV av England]]) med hans første hustru [[Blanche av Lancaster|Blanche]]. Hun ble senere hans elskerinne, sannsynligvis en gang i [[1373]]. Katherines søster Philippa (de) Roet var et medlem av husholdningen til dronning [[Philippa av Hainault]], hustru av [[Edvard III av England|Edvard III]], og giftet seg med poeten [[Geoffrey Chaucer]], hvis dikt ''[[Hertuginnens bok]]'' (''The Book of the Duchess'') minnet Blanches død i [[1369]].

Lenge etter dødsfallet til hans andre hustru [[Costanza av Castilla]] giftet John av Gaunt seg med Katherine den [[13. januar]] [[1396]] i [[Lincoln Cathedral|katedralen i Lincoln]], tre år før han døde. De fire barna som Katherine hadde født ham fikk alle etternavnet «Beaufort» og var allerede voksne da de ble legitimert ved dette ekteskapet ved pavens godkjenning. Beaufortene ble senere forhindret fra arve den engelske tronen ved en klausul i en gyldighetserklæring fra deres halvbror [[Henrik IV av England|Henrik IV]].

Katherines barn med John av Gaunt var:
* [[John Beaufort, 1. jarl av Somerset]], gift med Margaret Holland ([[1385]]&ndash;[[1429]])
* Kardinal [[Henry Beaufort]].
* [[Thomas Beaufort, 1. hertug av Exeter]], gift med Margaret Neville.
* [[Joan Beaufort, hetuginne av Westmorland]], gift med (1) [[Robert Ferrers, 3. baron Ferrers av Wemme]] (død [[1396]]); (2) [[Ralph Neville, 1. jarl av Westmoreland]] ([[1364]]–[[1425]])

Katherines sønn John ble oldefar til kong [[Henrik VII av England]] og bestefar til [[Jakob II av Skottland]]. Hennes datter Joan Beaufort ble bestemor til [[Edvard IV av England]] og [[Rikard III av England]], sistnevnte ble beseiret av Henrik VII og som tok over tronen fra ham. Henrik giftet seg deretter med [[Elizabeth av York]], datter av [[Edvard IV av England]] og deres sønn ble Henrik VIII av England. Hennes stesønn ble Henrik IV av England ved å avsette [[Rikard II av England]] som ble holdt fengslet og døde kort tid etter i festningen [[Pontefract Castle]] hvor Katherines sønn Thomas Swynford var konstabel. Det ble sagt at han sultet Rikard II til døde for sin stebror. Katherines stedatter Johns og Costanzas datter Catherine (eller Catalina) var oldemor til [[Katarina av Aragón]], den første hustruen til [[Henrik VIII av England]] og mor til dronning [[Maria I av England]].

Katherine overlevde sin ektemann John med kun fire år og døde den [[10. mai]] [[1403]]. Ettersom hun var enkefrue og hertuginne av Lancaster ble dødsdagen opptegnet nøyaktig, noe som ikke er tilfelle for hennes fødeår ettersom hun var av betydelig lavere stand. Hennes og hennes datter Joan Beaufort er ved en skulpturert gravstein i katedralen i Lincoln, men deres etterlatenskaper er ikke ved samme sted ettersom gravstedet ble plyndret i løpet av [[den engelske borgerkrigen]] av de såkalte «[[rundhodene]]».

Katherine Swynford er et emne for [[Anya Seton]]s roman ''Katherine'' (utgitt i [[1954]]). Hun er også tema for [[Jeanette Lucraft]]s historiske biografi ''Katherine Swynford: The History of a Medieval Mistress'' (2006). Boken forsøker å etablere henne som en mektig politisk figur i [[1300-tallet]]s England, og et eksempel på hvordan en kvinne kunne manipulere de sosiale skikkene på hennes tid for sin egen vinnings skyld heller enn å være den seksuelle elskerinnen slik tidligere forfattere har portrettert henne som.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.katherineswynfordsociety.org.uk The Katherine Swynford Society] {{Wayback|url=http://www.katherineswynfordsociety.org.uk/ |date=20110603065240 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Swynford, Katherine}}
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Engelske hertuger og hertuginner]]
[[Kategori:Huset Lancaster]]
[[Kategori:Personer fra Mons]]
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]