Redigerer Kategori (biologi)

{{objektivitet}}
{{Verifiserbar|ts=2011-09-02|}}
En '''kategori''' er i den [[biologi]]ske [[Biologisk systematikk|systematikk]]en en slags «huskelapp» som blir festet ved en [[organisme]]-[[Gruppe_(biologi)|gruppe]]. Kategoriene er organisert slik at hver kategori kan ha flere underkategorier, og flere kategorier hører sammen i en overkategori, et slags «skuff i skuff»-system. Deres funksjon er å organisere verdens mangfoldige livsformer i et enhetlig system slik at det skal være mulig å holde rede på de nesten 2 millioner [[art|enkeltartene]] som er beskrevet til nå.

==Obligatoriske kategorier==
Ideen bak kategorier var å gi en formening av hvor omfattende en [[Gruppe_(biologi)|gruppe]] er, dvs. på hvilket nivå i [[Biologisk systematikk|systematikk]]en den respektive [[Gruppe_(biologi)|gruppe]]n befinner seg. I sitt banebrytende verk [[Systema naturæ]] benyttet [[Carl von Linné]] en rangeringsskala for å gjøre systematikken tydelig og oversiktlig. Han brukte fem nivåer i sitt system, men disse har senere blitt utvidet til syv formelle kategorier. I tillegg blir kategorien [[Domene (biologi)|domene]] ofte brukt som en formell kategori, selv om den ikke nevnes i noen av [[Nomenklatur (biologi)|nomenklatur]]-reglene.

De formelle kategoriene på norsk og latin:<ref>[http://ibot.sav.sk/icbn/main.htm International Code of Botanical Nomenclature Online, Vienna Code, 2005, artikkel 2 og 3]   {{Wayback|url=http://ibot.sav.sk/icbn/main.htm |date=20121006231936 }}</ref><ref>International Commission on Zoological Nomenclature (1999) ''[[International Code of Zoological Nomenclature]]. 4. utgave''. – International Trust for Zoological Nomenclature, XXIX + 306 sider</ref>

{| class="wikitable" style="margin: 0 auto;"
|colspan="4" align="center" bgcolor="#C1CDC1" | '''Formelle kategorier'''
|-
|colspan="2" align="center" style="width:160px;" bgcolor="#E0EEE0" | Latin
|colspan="2" align="center" style="width:160px;" bgcolor="#E0EEE0" | Norsk
|-
|colspan="2" | ''Regio''
|colspan="2" | [[Domene (biologi)|Domene]]
|-
|colspan="2" | ''Regnum''
|colspan="2" | [[Rike (biologi)|Rike]]
|-
||''Phylum''||''Divisio''
||[[Rekke (biologi)|Rekke]]<sup> (i [[zoologi]])</sup>||[[Divisjon (botanikk)|Divisjon]]<sup> (i [[botanikk]])</sup>
|-
|colspan="2" | ''Classis''
|colspan="2" | [[Klasse (biologi)|Klasse]]
|-
|colspan="2" | ''Ordo''
|colspan="2" | [[Orden (biologi)|Orden]]
|-
|colspan="2" | ''Familia''
|colspan="2" | [[familie (biologi)|familie]]
|-
|colspan="2" | ''Genus''
|colspan="2" | [[Slekt (biologi)|Slekt]]
|-
|colspan="2" | ''species''
|colspan="2" | [[art]]
|}


«Obligatorisk» eller «formell» betyr at [[Biologisk systematikk|systematikk]]ens regelverk krever at hver enkelt [[art]] skal være del av en større gruppe som bærer en slik kategori. For å ta [[menneske]]t som eksempel, er arten mennesket (''Homo sapiens'') vanligvis systematisert i slekten ''Homo'', i familien [[menneskeaper]], i ordenen [[primater]], i klassen [[pattedyr]], i rekken [[ryggstrengdyr]] og i [[Dyr|Dyreriket]].

==Valgfrie kategorier==
I tillegg brukes det delvis flere kategorier som er valgfrie, dvs. at de kan brukes der en finere inndeling virker formålstjenlig. Disse er bl.a. [[domene (biologi)|''domene'']] over rike, ''tribus'' mellom familie og slekt, og dessuten kategorier som dannes med forstavelsene over-, under-, hyper-, infra- m.fl. Mennesket systematiseres f.eks. ofte i underklassen [[placentale pattedyr]] og underrekken [[virveldyr]].

==Kategorienes overflødighet==
Grunnen til at noen [[Biologisk systematikk|biologiske systematikere]] har forlatt bruken av kategorier, er at kategorier for det første er unødvendige og for det andre vilkårlige:
* Kategorier er ''unødvendige'' fordi de ikke gir annen informasjon enn på hvilket nivå man befinner seg i systemet. Det ligger ingen biologisk informasjon i opplysningen om at f.eks. pattedyr er en klasse. I stedet for å si at arten menneske hører til slekten ''Homo'', familien menneskeaper, ordenen primater, klassen pattedyr, rekken ryggstrengdyr og riket dyr &#150; kan man like gjerne si at mennesket hører til ''Homo'', til menneskeapene, til primatene, til pattedyr, til ryggstrengdyr og til dyr. Det akkurat like korrekt og enklere.
* Kategorier er ''vilkårlige'' fordi det ikke fins noen [[vitenskap]]elig pekepinn på hvilke [[Gruppe_(biologi)|gruppe]]r som «fortjener» hvilken kategori. Samtlige [[art]]er hører til mange flere [[Gruppe_(biologi)|gruppe]]r enn det fins kategorier. Mennesket hører f.eks. også til [[Høyere aper|dyreapene]], til de [[landlevende virveldyr]]ene, til [[kjevemunner|kjevemunnene]], til [[deuterostomier]] og til de [[eukaryote organismer|eukaryote organismene]]. At pattedyr (og ikke f.eks. de landlevende virveldyrene) vanligvis regnes som klasse, bygger på at «pattedyr» er en praktisk og lett identifiserbar gruppe, men utgjør ikke noen [[vitenskap]]elig hypotese. Klassen pattedyr er en overenskomst, for ikke å si en historisk tilfeldighet, vitenskapelig sett hadde det vært like korrekt å dele ut de samme kategoriene til andre [[Gruppe_(biologi)|gruppe]]r.

Av disse grunnene er [[Biologisk systematikk|systematikere]] i dag mer opptatt av [[organisme]]-[[Gruppe_(biologi)|gruppe]]nes innbyrdes [[slektskap (evolusjon)|slektskapsforhold]] og [[liv]]ets [[stamtre]], enn av gruppenes kategorier. Ikke alle systematikere har sluttet å bruke kategorier. Årsakene er delvis vane og tradisjon, delvis at kategoriene forteller på hvilket nivå man er i systemet. Det ikke er feil å bruke dem, selv om det er unødvendig og kanskje også forvirrende.

==Kategorienes historie==
At man i det hele tatt har tatt i bruk kategorier i den biologiske systematikken, skyldes at [[Biologisk systematikk|systematikk]]en stammer fra en tid da biologer ikke kjente til [[evolusjon]]. Dermed var det ikke mulig for den tids systematikere å systematisere organismer i et stamtre etter [[slektskap (evolusjon)|slektskap]]. Istedenfor brukte de kategorier for å skape et hierarkisk system (se [[Biologisk systematikk|systematikk]]).

Dagens systematikk bygger på det systemet [[Carl von Linné]] utviklet på 1700-tallet. Linné innførte kategoriene rike, klasse, orden, slekt og art. De andre kategoriene kom til på senere tidspunkt. Fra en rent systematisk synsvinkel er ikke kategoriene nødvendige så lenge man kjenner stamtreets oppbygning. I løpet av de siste tiårene har da også flere systematikere tatt til ordet for å avskaffe kategoriene helt. Likevel brukes kategoriene fortsatt fordi de er hensiktsmessige i forhold til grupper det stamtreet ikke er skikkelig klarlagt, og i bøker og artikler av mer allmenn art der oversikt er viktigere enn detaljer i stamtreet. Hadde man oppfunnet en helt ny systematikk i dag, hadde den sannsynligvis vært kategorifri.

Det er imidlertid viktig å huske på at en avskaffelse av kategoriene kun innebærer en avskaffelse av begrep som «klasse» eller «underrekke», ''ikke'' av begrep som «pattedyr» eller «virveldyr». Selv om ''kategoriene'' er valgt vilkårlige, gjelder ikke dette nødvendigvis for ''[[Gruppe_(biologi)|gruppe]]ne'' som har blitt tildelt en slik kategori.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Systematisk biologi]]