Redigerer Katarakt (medisin)

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Slit_lamp_view_of_Cataract_in_Human_Eye.png
 | Bildetekst     = Kjernekatarakt sett i spaltelampe
 | Navn           = Katarakt (medisin)
 | ICD10          =H26.9
 | ICD9           = {{ICD9|366}}
 | ICPC2          =F92
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 2179
 | MedlinePlus    =
 | MeshNavn       =
}}

'''Katarakt''' (av [[latin]] ''cataracta''), eller  '''grå stær''', er en øyesykdom som rammer øyets [[linse]], som fordunkles med påfølgende [[synstap]]. På en pasient med langt fremskreden katarakt kan en ofte skimte en grå skygge bak [[pupill]]en – noe som har gitt sykdommen navnet ''grå stær''. «Stær» er avledet av det tyske ordet ''starren'' – stirre. En med betydelige synsproblemer får ofte et dødt, stirrende blikk.

Ved en operasjon kan den defekte linsen erstattes av et linseimplantat. Vanligvis er implantatet monofocalt og øyet mister evnen til å endre fokus. Pasienten vil derfor normalt måtte bruke multifokale briller.

Katarakt er en fremtredende årsak til blindhet i verden. Aldersbetinget katarakt står for ca. 48 % av alle forekomster av blindhet og utgjør 18 millioner mennesker.<ref>[http://www.who.int/blindness/causes/priority/en/index1.html WHOs nettsider om katarakt.]</ref>

==Etiologi og patogenese==
Katarakt er en veldig vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt). Det kan også være medfødt, eller oppstå som resultat av bestråling med f.eks. [[røntgen]]stråler.

===Alderdomskatarakt (senil katarakt)===
Dette er den vanligste typen katarakt. Den deles inn i tre subtyper:
====Kjernekatarakt====
[[Fil:Cataract in human eye.png|thumb|Senil kjernekatarakt]]
Skyldes opphopning av proteiner midt i linsen. Årsaken til dette er ukjent, men man tror det kan skyldes langvarig UV-stråling (gjennom et helt liv) eller at kroppen blir dårligere til å oksidere skadelige stoffer. Proteinene gir i seg selv en fordunkling, og denne kan gjerne være av gul/brun/svart karakter.
====Kortikal katarakt====
Denne katarakten skyldes celledød i linsens barklag. Hvorfor cellene dør vet man ikke. De døde cellene fører til væskeopphopning (ved [[osmose]]), og den økte væskemengden endrer [[brytning]]segenskapene til linsen, og dermed en fordunkling. Denne fordunklingen opptrer som eker rundt linsens periferi.

====Subkapsulær katarakt====
Dette er en fordunkling som skyldes redusert evne til å regulere væskebalansen i øyet. Det hoper seg opp væske under linsens kapsel, og dette endrer linsens brytningsegenskaper, og danner dermed en jevnt fordelt fordunkling. Dette kan også føre til at linsen sveller og tetter for avløpet av [[kammervann]] gjennom [[pupille]]n (se [[glaukom|akutt glaukom]]).

===Medfødt katarakt===
[[Fil:Cataracts due to Congenital Rubella Syndrome (CRS) PHIL 4284 lores.jpg|thumb|Medfødt katarakt etter infeksjon med røde hunder hos moren.]]
Denne har som regel ukjent årsak, men kan skyldes [[infeksjon]] hos moren under [[svangerskap]]et (f.eks. [[røde hunder]]). Det kan også være en utviklingsanomali av arvelig årsak.
===Katarakt som ledd i annen sykdom===
Det finnes sykdommer hvor katarakt er en del av sykdomsbildet.
** [[dystrophia myotonica]]
* [[Metabolisme|Metabolske]] forstyrrelser
** [[Diabetes]]
** [[Hypokalsemi]]
** [[Galaktosemi]]
* [[Atopi]]sk katarakt
* [[Downs syndrom]]
* [[Retinitis pigmentosa]]
* [[Traume|Traumatisk]] katarakt
** Toksisk
** [[Elektromagnetisk stråling|Stråling]] ([[Ultrafiolett stråling|UV]], [[infrarød]], [[røntgen]])
** [[Leddgikt]]

==Symptomer==
Hovedsymptomet er en gradvis og smertefri reduksjon av synsevne. Synet vil gradvis bli mer uklart og utflytende, gjerne med en tiltagende lysømfindtlighet. Dette på grunn av at den tiltagende uklarheten i linsen gir opphav til mer diffus brytning. I tillegg reduseres [[Kontrast (syn)|kontrastevnen]] slik at pasienten opplever omgivelsene «som i tåke».
Tidvis oppleves også [[Diplopi|dobbelbilder]] som ikke forsvinner ved å lukke det andre øyet. Rundt lyskilder som lamper og gatelys kan en oppleve [[Halo (optisk fenomen)|haloer]] eller glitter av mange lyspunkter. Øyets evne til korreksjon ved endring av lysmengde kan forringes, vanligvis ved at tilpasningen går langsommere. Dette kan gjøre det vanskelig å kjøre i tunneler, særlig på dagtid. Romsynet kan også innsnevres.

I noen tilfeller kan nærsynet forbedre seg for en person som er [[langsynt]]. Dette skyldes en fortykning av linsen. For pasienten kan dette oppleves som at vedkommende ikke lenger trenger lesebriller, men samtidig opptrer en sterk forverring av synet på lengre hold. Dette er normalt en kortvarig forbedring idet den tiltagende uklarheten medfører dårligere syn på alle avstander.

<!-- Bilde på tysk WP
{| style="float:left; background:transparent; padding:0px; margin:0px;"
|- valign="top"
|[[Fil:Grauerstar-1.jpg|thumb|Sett med et friskt øye]]
|[[Fil:Grauerstar-2.jpg|thumb|Sett med et øye med katarakt]]
|}
...........bilde på tysk WP-->
{{Clear}}

==Behandling==
Katarakt behandles ved at man opererer ut den fordunklete linsen og erstatter den med en [[Intraokulær linse|kunstig linse]].<ref name="Sundar">
[http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=960655 T. Sundar: Kataraktkirurgi - små snitt gir store synsgevinster.]
</ref>
Etter operasjon blir de aller fleste svært bra. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over 95 % av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Grå stær
| url=http://nhi.no/sykdommer/oye/gronn-og-gra-ster/gra-ster-katarakt-3567.html
| besøksdato=28. august 2007
| kommentar=
| arkiv-dato=2010-12-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101218223031/http://nhi.no/sykdommer/oye/gronn-og-gra-ster/gra-ster-katarakt-3567.html
| url-status=yes
}}</ref>

Ved operasjon må en veie forventet synsgevinst mot faren for komplikasjoner. Med dagens teknikker er det en forekomst av alvorlige komplikasjoner på 1-2 %.<ref name=Sundar/>

Ventetiden for kataraktoperasjon i Norge er i de senere år sterkt redusert og er i dag (2009) ca. 2 måneder.<ref>[http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1657221 H.Aasved: Kataraktoperasjoner og ventetider i Norge.]</ref> Siden 2009 har antall nye diagnoser av grå stær gått opp. Det har derfor vært en større forespørsel etter rask behandling. Flere velger nå private klinikker enn offentlige instanser som har lang ventetid.<ref>{{Kilde www|tittel = Grå Stær {{!}} Argus Syn|url = http://www.argus-syn.no/gra-staer/|verk = Argus syn|besøksdato = 2015-12-04|språk = nb-NO|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151208144910/http://www.argus-syn.no/gra-staer/|arkivdato = 2015-12-08|url-status=død}}</ref>

==Historie==
Katarakt er en sykdom som har eksistert til alle tider. I det gamle Egypt er det kjent at man hadde operasjoner for katarakt ved at man stakk en nål inn i øyet og trykket linsen ned. Lignendre operasjoner ble utført langt inn i det 20. århundre; man opererte folk ved å kun fjerne linsen. Dette førte til at de opererte ble veldig langsynte (ca. +20 [[dioptri]]er.) Etter at man fant opp [[brille]]ne løste man dette ved å utstyre dem med veldig kraftige briller – «stærbriller».

==Referanser==
<references/>

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i øyet og øyets omgivelser]]