Redigerer Katalansk

{{språkpeker|Catalonia}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Italiske språk|Italisk]]
 | slekt3 = [[Romanske språk|Romansk]]
 | slekt4 = [[Galloiberiske språk|Galloiberisk]]
 | slekt5 = [[Iberoromanske språk|Iberoromansk]]
 | slekt6 = [[Østiberiske språk|Østiberisk]]
 | slekt7 = '''Katalansk'''
 | offisielt = {{flagg|Andorra|lenke}}<br />{{flagg|Spania}} [[Catalonia]], [[Balearene]], [[Comunitat Valenciana|Valencia]] ([[valensiansk]]) ([[Spania]])<br />{{flagg|Italia}} [[Alghero]] ([[Italia]])
}}
'''Katalansk''' (katalansk ''{{Språk|ca|català}}'') er et [[Romanske språk|romansk språk]] som snakkes av over ni millioner mennesker.<ref name="gencat" /> Katalansk er offisielt språk i [[Andorra]], de spanske regionene [[Catalonia]], [[Comunitat Valenciana|Valencia-regionen]], [[Balearene]] og den [[Italia|italienske]] byen [[Alghero]] (''L'Alguer'') på [[Sardinia]]. Språket snakkes også i enkelte områder i [[Aragón]] og [[Murcia (region)|Murcia]] i Spania og i [[Frankrike]].

==Historie==
[[Fil:Homilies d'Organya.jpg|left|thumb|Dokumentet ''Les Homilies d'Organyà'']]
Katalansk oppsto på [[800-tallet]] som en variant av [[vulgærlatin]] på den østlige sida av [[Pyreneene]]. Språket kan sies å ha vært en variant av [[oksitansk]] (eller vestromansk) den første tida. De første kjente tekstene som er skrevet på katalansk, stammer fra [[1100-tallet]], og er fragmenter av den katalanske versjonen av [[Forum Iudicum]] og dokumentet ''Les Homilies d'Organyà''.<ref name="gencat" />

Som et resultat av den katalanske [[Reconquista|gjenerobringa]] av [[Al-Andalus]] sørover og vestover, som varte i flere hundre år fram til slutten av [[1400-tallet]], spredte språket seg til hele dagens Catalonia, Balearene og Valencia. På [[1500-tallet]], i den valensianske gullalderen, nådde katalansk sitt kulturelle høydepunkt.

Etter [[Pyreneene-traktaten]] forbød kong [[Ludvig XIV av Frankrike]] bruk av katalansk i alle offisielle dokumenter i det som i dag er [[Nord-Catalonia]]. Siden den gang har ikke katalansk hatt offisiell status i den katalansktalende franske regionen. 10. desember [[2007]] godkjente styret i regionen at katalansk er et av Nord-Catalonias språk, og vil arbeide for at det skal brukes i utdanning og i sosial sammenheng.

På begynnelsen av [[1700-tallet]], under [[Filip V av Spania|Filip V]], ble katalansk forbudt også i de spanske territoriene. Det var ikke før [[Renaixença|Renaixença-perioden]] at språket igjen ble viktig. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble katalansk gjeninnført som undervisnings- og administrasjonsspråk. En viktig pådriver for dette var filologen [[Pompeu Fabra]].

Under [[Franco]]s diktatur (fra [[1939]] til [[1975]]) ble bruken av spansk framfor katalansk promotert. Bruken av katalansk i offentlige institusjoner og arrangementer ble forbudt. Det var ikke offisielt forbudt å snakke katalansk i det private liv eller i handel, men all reklame og alle skilter måtte være på spansk, det samme måtte all skriftlig kommunikasjon i næringslivet. Språket fortsatte å bli brukt blant folk i uformelle sammenhenger, og mange barn lærte det av foreldrene sine og snakka det hjemme. Mot slutten av regimet ble enkelte folkloriske og religiøse feiringer på katalansk tolerert. Katalansk var forbudt i massemedia, men ble tillatt fra tidlig i [[1950-årene]] i teatre. Det ble imidlertid gitt ut publikasjoner på katalansk på ulovlig vis under hele regimet.

Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet økte bruken av katalansk. Det ble gitt subsidier fra staten, og språket begynte igjen å bli brukt i politikken, i utdanning og i media. Mange tv-kanaler, radiokanaler og aviser er i dag katalanskspråklige.

==Klassifisering==
Klassifiseringa av katalansk byr på vanskeligheter, for språket deler mange kjennetegn både med [[spansk]] (som er et [[Iberoromanske språk|iberoromansk språk]]) og [[fransk]] (et [[Galloromanske språk|galloromansk språk]]), og er i tillegg det språket som er nærmest beslekta med [[oksitansk]]. Derfor oppgir ulike kilder ulike klassifiseringer.

[[Ethnologue]] klassifiserer katalansk slik:<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=cat Rapport fra Ethnologue]</ref>
*[[Indoeuropeiske språk]]
**[[Italiske språk]]
***[[Romanske språk]]
****[[Italovestlige språk]]
*****[[Vestlige italovestlige språk]]
******[[Galloiberiske språk]]
*******[[Iberoromanske språk]]
********[[Østiberiske språk]]

==Geografisk utbredelse==

Katalansk snakkes i:
*[[Catalonia]] (''Catalunya'') i [[Spania]]
*Størsteparten av [[Comunitat Valenciana|Valencia-regionen]] (''Comunitat Valenciana'') i Spania, hvor språket kalles [[valenciansk]]
*En liten stripe ([[Franja de Ponent]]) av [[Aragón]] i Spania, særlig i [[comarca]]ene [[Ribagorça]], [[Llitera]], [[Baix Cinca]] og [[Matarranya]]
*[[Balearene]] (''Illes Balears i Pitiüsses'') i Spania
*[[Andorra]] (''Principat d'Andorra'')
*[[Nord-Catalonia]] (''Catalunya Nord'') (uoffisielt navn) i [[Frankrike]]
*Byen [[Alghero]] (''l'Alguer'') på [[Sardinia]] i [[Italia]]
*Et lite område i [[Murcia (region)|Murcia]] i Spania, kjent som [[El Carxe]] (kalt valensiansk)

Sammen kalles disse områdene for [[De katalanske landa|Països Catalans]] (''De katalanske landa''), en betegnelse som er basert på at innbyggerne har et felles språk og en felles kulturarv. Det katalansktalende området dekker et areal på rundt 68&nbsp;000 km², og har totalt 13,5 millioner innbyggere.

===Antall katalansktalende===

====Områder hvor katalansk er offisielt språk====
Alle tallene er fra 2001, unntatt for Andorra, som er fra 1999.

{| class="wikitable"
!Område
!Forstår språket
!Kan snakke språket
|-
|Catalonia (Spania)<ref>[http://www.idescat.net/territ/BasicTerr?TC=5&V0=3&V1=3&V3=876&V4=17&ALLINFO=TRUE&PARENT=1&CTX=B Idescat]</ref>
| align="right" |6 949 195
| align="right" |6 043 088
|- 
|Balearene (Spania)<ref>[http://www.caib.es/ibae/demo/catala/t2.htm Intitut Balear d'Estadística]</ref>
| align="right" |931 989 	 
| align="right" |746 792 	 
|- 	 
|Valencia-regionen (som ''valensiansk'') (Spania)<ref>[http://ive.infocentre.gva.es/pls/portal/docs/PAGE/IVE_PEGV/CONTENTS/cvcifras/2004/val/cvx2004_02.pdf Institut Valencià d'Estadística] {{Wayback|url=http://ive.infocentre.gva.es/pls/portal/docs/PAGE/IVE_PEGV/CONTENTS/cvcifras/2004/val/cvx2004_02.pdf |date=20050906084332 }}</ref>
| align="right" |3 648 443
| align="right" |2 547 661
|-
|Andorra<ref>Sosiolingvistiske data fra Andorras regjering (1999)</ref>
| align="right" |75 407
| align="right" |61 975
|-
|'''TOTALT'''
| align="right" |'''11 605 034'''
| align="right" |'''9 399 516'''
|}

====Andre områder====
Alle tallene er fra 1999, unntatt for Nord-Catalonia, som er fra 1997.

{| class="wikitable"
!Område
!Forstår språket
!Kan snakke språket
|-
|L'Alguer (Sardinia, Italia)<ref>[http://www.uoc.edu/euromosaic/web/homect/index2.html Sosiolingvistiske data fra Euromosaic]</ref>
| align="right" |20 000
| align="right" |17 625
|-
|Nord-Catalonia (Frankrike)<ref>[http://www.linmiter.net/information_catalan.html Undersøkelse av Media Pluriel] {{Wayback|url=http://www.linmiter.net/information_catalan.html |date=20050414192723 }}</ref>
| align="right" |203 121
| align="right" |125 622
|-
|Franja de Ponent (Spania)
| align="right" |47 250
| align="right" |45 000
|-
|Carxe (Murcia, Spania)
| align="right" |Ingen tall
| align="right" |Ingen tall
|-
|Resten av verden<ref>Estimat for 1999 av ''Federació d'Enitatats Catalanes''</ref>
| align="right" |Ingen tall
| align="right" |350 000
|-
|'''TOTALT'''
| align="right" |'''270 371'''
| align="right" |'''538 247'''
|}

Til sammen er det altså rundt 12 millioner mennesker i verden som forstår katalansk, og rundt 10 millioner som kan snakke det.

==Dialekter==
[[Fil:Dialectal_map_of_Catalan_Language.png|thumb|right|250px|Dialektkart over det katalanske språket.]]
Katalansk er grovt sett inndelt i to [[dialekt]]områder: [[vestkatalansk]] (som tales i bl.a. [[Lleida]], [[Tortosa]] og [[Valencia]]-området) og [[østkatalansk]] (som tales i bl.a. [[Rosselló]], [[Barcelona]] og [[Balearene]]). Denne inndelinga ble foreslått av [[Manuel Milà i Fontanals]] i [[1861]]. Danna [[sentralkatalansk]] er en østkatalansk dialekt, og kan sies å være standarduttalen av språket.

Det er ingen klare geografiske skillelinjer mellom dialektene, for de flyter over i hverandre. Hver dialekt har også flere regionale varianter. Den største forskjellen mellom de to hoveddialektene ligger i uttalen av trykklette vokaler, i tillegg til noen få andre trekk:

*'''Vestkatalansk''' (''Bloc/Branca del Català Occidental''):
**Trykklette vokaler uttales [a], [e], [i], [o] og [u]. Det skilles altså mellom [e] og [a] og mellom [o] og [u].
**''x'' i starten av ord eller etter konsonant er en affrikat /{{IPA|tʃ}}/ (med unntak i orda ''Xàtiva'', ''xarxa'', ''Xavier'' og ''xenofòbia'', hvor den uttales /{{IPA|ʃ}}/).
**Verbendelsen i 1. person presens indikativ er ''-e'' eller ''-o''.
**De latinske trykksterke vokalene ''lang e'' og ''kort o'' uttales [e].
**[[Inkoativ]] på ''-ix'', ''-ixen'' og ''-isca''.
**Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er beholdt: ''hòmens'', ''jóvens''.
**Spesifikt vokabular: ''espill, xiquet, granera, melic''...

*'''Østkatalansk''' (''Bloc/Branca del Català Oriental''):
**Vokalene ''e'' og ''a'' blir til [e] i trykklette stavelser, og ''o'' og ''u'' blir til [u].
**''x'' i starten av ord eller etter konsonant er en frikativ /{{IPA|ʃ}}/. 
**Verbendelsen i 1. person presens indikativ er ''-o'', ''-i'' eller Ø.
**De latinske trykksterke vokalene ''lang e'' og ''kort o'' uttales [{{IPA|ɛ}}] (på balearene uttales de vanligvis [{{IPA|ə}}] og i L'Alguero [e].
**Inkoativ på ''-eix'', ''-eixen'' og ''-eixi''.
**Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er ikke beholdt: ''homes'', ''joves''.
**Spesifikt vokabular: ''mirall, noi, escombra, llombrígol''...

I tillegg er ingen av dialektområdene homogene, og de kan deles opp i følgende underdialekter:

[[Fil:Mapa dialectal del català-valencià.png|thumb|240px|Dialektkart for katalansk, med dialektområder og politiske grenser]]
{| border=0 cellspacing=10 cellpadding=10 
| width="50%" valign=top bgcolor="#E7E7FF" | 
'''[[Vestkatalansk]]'''
* '''Nordevestkatalansk'''
** ''Ribagorçà'' (i [[Ribagorça]], en region i Catalonia)
** ''Pallarès'' (i [[Pallars]])
** ''Lleidatà'' (i [[Lleida (provins)|Lleida-provinsen]])
* '''Overgangsvalensiansk''' eller '''tortosí''' (regnes også av noen som en undergruppe av enten nordvestkatalansk eller valensiansk)
** ''Ampostí'' (i [[Amposta]])
** ''Tortosí'' (i [[Tortosa]])
** ''Matarranya-katalansk'' (i [[Matarranya]])
** ''Vinarossenc'' (i [[Vinaròs]])
** ''Maestrat-valensiansk'' (i [[Maestrat]])
* '''[[Valensiansk]]'''
** ''Castellonenc'' (i regionen [[Castelló de la Plana|Plana]])
** ''Apitxat'', eller sentralvalensiansk
** Sørvalensiansk
** ''Alacantí'' (i [[Alicante|Alacant]] og området rundt)
** ''Mallorquí fra [[Tàrbena]] og [[Vall de Gallinera]]''
| width="50%" valign=top bgcolor="#E7E7FF" | 
'''[[Østkatalansk]]'''
* '''Nordkatalansk''', eller '''rossellonès''' (i [[Roussillon]])''
* '''Sentralkatalansk'''
** ''Salat'' (på [[Costa Brava]])
** ''Barceloní'' (i [[Barcelona]])
** ''Tarragoní'' (i [[Tarragona]])
** ''Xipella''
* '''Balearisk'''
** ''Mallorquí'' (på [[Mallorca]])
** ''Menorquí'' (på [[Menorca]])
** ''Eivissenc'' (på [[Ibiza|Eivissa]])
* '''Algerisk''' (i den italienske byen [[Alghero|Alghero/L'Alguer]])
|}

===Valensiansk===
:''Se også: [[Valensiansk]]''
[[Valensiansk]], som er den varianten av katalansk som snakkes i [[Comunitat Valenciana|Valencia-regionen]], regnes av noen valensianerne for å være et eget språk, mens de fleste lingvister mener at dette er en katalansk dialekt. Spanske myndigheter regner likevel disse to språkene som selvstendige, til tross for at forskjellene er små.

==Skriftsystem==
{{utdypende artikkel|Katalansk ortografi}}
Katalansk skrives, som alle andre romanske språk, med en versjon av [[det latinske alfabetet]]. Alfabetet består av 27 bokstaver. Katalansk har også åtte [[digraf]]er. Bokstavene i alfabetet er de følgende:

{| border=0 cellpadding=4 cellspacing=1 style="padding:0 .5em .2em; border:1px solid #999; margin:1em 0;"
|- style="font-size:large; text-align:center; "
| [[A]] || [[B]] || [[C]] || [[Ç]] || [[D]] || [[E]] || [[F]] || [[G]] || [[H]] || [[I]] || [[J]] || [[K]] || [[L]] || [[M]] || [[N]] || [[O]] || [[P]] || [[Q]] || [[R]] || [[S]] || [[T]] || [[U]] || [[V]] || [[W]] || [[X]] || [[Y]] || [[Z]]
|- style="font-size:large; text-align:center; "
| a || b || c || ç || d || e || f || g || h || i || j || k || l || m || n || o || p || q || r || s || t || u || v || w || x || y || z
|}

Digrafene er '''ig''', '''ix''', '''tg''', '''tj''', '''tx''', '''ll''', '''l·l''' og '''ny'''.

[[Akutt aksent]] (''é, í, ó, ú'') brukes for å markere trykksterke [[lukka vokal]]er, mens [[grav aksent]] (''à, è, ò'') markerer trykksterke [[Åpen vokal|åpne vokaler]].

==Eksempler==
Noen vanlige uttrykk på katalansk:

*Katalansk: ''català''
*Hei/hallo: ''hola''
*Ha det: ''adéu'' (sing.); ''adéu siau'' (pl.)
*Vær så snill: ''si us plau''
*Takk: ''gràcies''; ''merci''
*Unnskyld: ''perdó'', ''ho sento''
*Den/det: ''aquest'' (mask.); ''aquesta'' (fem.)
*Hvor mye koster den/det?: ''Quant val?''; ''Quant és?''
*Ja: ''sí''
*Nei: ''no''
*Jeg forstår ikke: ''No ho entenc''
*Hvor er toalettet?: ''On és el bany?''; ''On és el lavabo?''
*Skål!: ''salut!''; ''salut i força al canut!'' (informal)
*Snakker du katalansk?: ''Parles català?''

==Norske ord med katalansk opphav==
*[[Majones]], som opprinnelig kommer fra Maó (katalansk) / Mahón (spansk), hovedstad på øya Menorca i Balearene. Sausen heter Maionesa (katalansk) / Mahonesa (spansk).
*[[Aioli]]. Det norske ordet kommer fra det katalanske "allioli". Ordet er en sammenheng av "all i oli", som betyr "hvitløk og olje", hovedingredienter for sausen.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101230095616/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=25 Catalan] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
* [http://www.iec.cat Institut d'Estudis Catalans]
* [http://www20.gencat.cat/portal/site/Llengcat/ Llengua catalana] hos Generalitat de Catalunya

{{Romanske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katalansk| ]]
[[Kategori:Språk i Andorra]]
[[Kategori:Språk i Frankrike]]
[[Kategori:Språk i Italia]]
[[Kategori:Språk i Spania]]
[[Kategori:Catalonia]]