Redigerer Katabatisk vind

'''Katabatisk vind''',  '''fjellbris''' eller '''bergvind''' er lokal [[vind]] som blåser ned en skråning som en [[ås]], et [[fjell]] eller en [[isbre]]. Når slike vinder blåser over store områder blir de av og til kalt ''fallvind''. Det motsatte er vind som blåser oppover en skråning, og dette kalles [[anabatisk vind]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Forsdyke, Arthur George | utgivelsesår = 1971 | tittel = Været | isbn = 8251601649 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041105095 | side = }}</ref> 

Vi skiller mellom vind som kjennes varmere enn omgivelsene ([[fønvind]]) og vind som er kjøligere (for eksempel [[Mistral]]vinden i [[Middelhavet]] eller [[Boravind]]en nord i [[Adriaterhavet]]. Katabatisk vind viser til den kjølige typen. Bora er en tørr og kjølig vind som blåser ut over Adriaterhavet og merkes ofte i [[Trieste]] og [[Fiume]]. Bora kan komme i kraftige støt som pisker opp havet. Bora oppstår særlig om vinteren ved høytrykk over [[Alpene]], Balkan og Øst-Europa, og drivkraften er temperaturforskjellen mellom høye kystfjell og det relativt varme havet. Disse vinterhøytrykkene er ofte stabile slik at Bora kan vare i flere uker. Luften i Bora varmes noe når den synker, men blir ikke så varm som havet og kjøler dermed den varme og fuktige luften over havet slik at det dannes skyer ved kysten. Vinder av Bora-type er vanlig i fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge om vinteren, og kan merkes som iskald vind eller storm ut fjordene i Nord-Norge og nordvestover fra [[Dovrefjell]]. Mistralen drives av [[lavtrykk]] over det relativt varme Middelhavet og [[høytrykk]] over [[Alpene]] og [[Cevennene]]. Lavtrykket suger til seg luft fra innlandet samtidig som [[Rhonedalen]] fungerer som en dyse på luftstrømmen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Roth, Günter Dietmar | utgivelsesår = 1982 | tittel = Værvarsler som gjelder til imorgen kveld - | isbn = 8200056597 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907180 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Handbok i meteorologisk terminologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = [instituttet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101948110 | side =7 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, O.  | utgivelsesår = 1930 | tittel = Kortfattet meteorologi og oseanografi for sjøfolk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070848064 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røyne, Haldor | utgivelsesår = 1950 | tittel = Forelesninger i meteorologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Univ. studentkontor | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112908022 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dannevig, Petter (1916-2006) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Vær, vind og sjø på norskekysten: "Sjøboka" | isbn = 8270510475 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nordanger Forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807686 | side =60 }}</ref> Mistralen kan komme opp i [[sterk kuling]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/forskjellige-vindmonstre-1.7981935|tittel=Forskjellige vindmønstre|besøksdato=2020-01-14|dato=2012-02-03|fornavn=Kamilla|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I [[Novorossijsk]] ved Svarthavet og kysten av Bajkalsjøen forekommer det regelmessig bora-type vind.<ref name=":0">Jackson, Peter L. og D.G. Steyn: Gap Winds in a fjord. ''Monthly Weather Review'', volume 122, december 1994, p 2645. https://doi.org/10.1175/1520-0493(1994)122%3C2645:GWIAFP%3E2.0.CO;2</ref>

Katabatisk vind oppstår når luften blir avkjølt på toppen av et fjell, isbre eller en ås. Siden [[tetthet]]en til [[luft]] øker når [[temperatur]]en minker, vil luften strømme nedover skråningen og bli varmet opp [[Adiabatisk temperaturendring|adiabatisk]]. Den vil likevel holde seg relativt kald. Dalfører kan virke som trakter og forsterke vinden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eden, Philip | utgivelsesår = 1998 | tittel = Været | isbn = 8278220255 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bracan | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600134 | side = }}</ref>
[[File:Katabatic-wind hg.png|thumb|Skjematisk fremstilling av katabatisk vind i [[Antarktis]].]]
Kald katabatisk vind har en ofte tidlig på natta når solen har gått ned og bakken begynner å stråle ut [[varmestråling]]. Kald luft fra [[ekstratropisk syklon|ekstratropiske sykloner]] kan medvirke til denne effekten. Om vinteren er den katabatiske vinden mer konstant og mindre avhengig av tid på døgn.<ref name="Tveit">{{ Kilde bok | forfatter = Tveit, John | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ingeniørhydrologi | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Institutt for vassbygging, UNIT | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200031 | side = }}</ref>

I [[Antarktis]] og på [[Grønland]] blåser det kald katabatisk vind store deler av året. I Antarktis kan den katabatiske vinden være svært kraftig og i stor skala når vind faller ned fra det store antarktiske høylandet.<ref name="Tveit" />

På isbreer i Norge, for eksempel [[Engabreen]], kan det oppstå kraftige lokale katabatiske vinder (tysk: ''Gletscherwind'').<ref>Roland, Erik mfl. (1985): ''Glasiologiske undersøkelser i Norge 1982''. NVE, rapport nr 1-85.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Glasiologiske undersøkelser i Norge - 1998 | isbn = 8241003757 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011208033 | side = }}</ref> I Norge forekommer bora i dalene og fjordene på Vestlandet hvor den kalde lufta dannes over fjellene i øst.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trømborg, Dagfinn | utgivelsesår = 1977 | tittel = Naturgeografi: bokmålsutgave | isbn = 8252106188 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040507014 | side = }}</ref> Kald luft som dannes på en fjellvidde vil sige mot lavere nivå og dreneres ut fjordene. Lakselv er en av utfallsportene for den kalde luften fra Finnmark.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dannevig, Petter | utgivelsesår = 1978 | tittel = Vær og klima i farger | isbn = 8203096913 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070300040 | side = }}</ref> Bora-type vind har blitt observert regelmessig i [[Ofotfjorden]] i perioder med høytrykk over det indre av Nord-Skandinavia om vinteren,<ref>Skreslet, S., & Loeng, H. (1977). Deep water renewal and associated processes in Skjomen, a fjord in north Norway. ''Estuarine and Coastal Marine Science,'' 5(3), 383-398. « Such winds were dominating during the winter, in all years (Table 6), and are representative of the typical
bora generated by high pressure formed over the central parts of North Scandinavia each winter (Werenskiold, 1948).»</ref> samt i [[Saltfjorden]] og i [[Balsfjorden]].<ref name=":0" />

== Se også ==
*[[Anabatisk vind]]
*[[Fønvind]]
== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* McKnight, TL & Hess, Darrel (2000). Katabatic Winds. In , ''Physical Geography: A Landscape Appreciation'', pp. 131-2. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall. ISBN 0-13-020263-0
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vind]]