Redigerer Kasus

{{Kasusliste}}
'''Kasus''' (av latin ''casus,'' som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er [[Subjekt (grammatikk)|subjekt]] eller [[direkte objekt]]. Alle språk markerer kasus på en eller annen måte, men det er bare vanlig å si at et språk har kasus når dette er markert i morfologien til språkets [[nomen]], det vil si når ordene endrer form for å markere sin kasus, og ikke ellers.

I språk med få (men flere enn to) kasus subkategoriserer [[preposisjon|pre-]] eller [[postposisjon]]ene ett bestemt kasus på nomenet de står til. Dette kalles ''[[Kasusstyring|styring]]''. Språk med kasus har som regel en mindre fast ordstilling enn for eksempel [[norsk]].

== Kasus i dagens norsk ==
I moderne norsk bøyes personlige pronomen i [[nominativ]], [[akkusativ]] og [[genitiv]], selv om de to førstnevnte oftest kalles «subjektsform» og «objektsform». Eksempelvis heter det ''Jeg spør deg'' og ''Du spør meg''. Imidlertid er skillet mellom noen av formene forsvinnende; det er ikke lenger en selvfølge å bruke «ham», «henne» og «dem» som akkusativsform av «han», «hun» og «de».

Enkelte dialekter praktiserer fortsatt bruk av [[dativ]]. I standard østlandsk har visse retningsbetegnende adverb og substantivet «hjem» en akkusativ og en dativ/[[lokativ]]-form i tillegg til grunnformen. Sistnevnte brukes i dativ/akkusativ betydning: «Jeg går hjem/ned/opp/inn/ut/bort» (grunnform), «Jeg går hjemom/nedenom/oppom/innom/utenom/bortom» (akkusativ) og «Jeg er hjemme/nede/oppe/inne/ute/borte» (dativ/lokativ).{{tr}} Ellers finnes det mange gamle kasusuttrykk som har overlevd i frosset tilstand, som preposisjonsuttrykk med «til» (genitiv) eller «av» (dativ): ''Til sjøs'', ''Gå mann av huse'', ''Tatt av dage''.

Ifølge språkeksperten [[Per Egil Hegge]] finnes det også en frossen [[vokativ]]form (tiltaleform) i norsk, nemlig «folkens», for eksempel «hei, folkens», altså i henvendelser eller tiltale.<ref>{{Kilde www |url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=1279 |tittel=Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten 01.10.2004 (lest 01.11.2015) |besøksdato=2015-11-01 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305034352/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=1279 |url-status=død }}</ref>

== Kasus i andre språk ==
[[Norrønt (språk)|Norrønt]] hadde fire kasus: [[nominativ]], [[akkusativ]], [[genitiv]] og [[dativ]]. [[Tysk]], [[islandsk]] og [[færøysk]] har de samme. [[Japansk]] bruker ikke kasus i det hele tatt, men markerer nomenenes funksjon i setningen ved hjelp av [[postposisjon]]er.

[[Ungarsk]] har 20 kasus og [[finsk]] har 15 (16 i noen østlige dialekter). Disse har, som andre språk med så mange kasus, få eller ingen pre- eller postposisjoner. [[Finsk]] har i tillegg til mange kasus også en relativt utbredt bruk av postposisjoner og preposisjoner. [[Latin]] har seks kasus (i tillegg til de fire som norrønt hadde: [[vokativ]] og [[ablativ]]). Det [[Keltiske språk|keltiske]] språket [[irsk]] har et felleskasus (nominativ/akkusativ), samt dativ, genitiv og vokativ.

[[Nordsamisk]] har seks eller sju kasus: [[nominativ]], [[illativ]], [[lokativ]], [[komitativ]], [[essiv]] og [[akkusativ]]/[[genitiv]]. (Akkusativ og genitiv har like former, men ikke lik funksjon.)

== Vanlige kasus ==
Vanlige kasus er [[nominativ]] (for subjekt og [[Predikat|subjektspredikativ]]), [[akkusativ]] (for direkte objekt), [[dativ]] (for indirekte objekt) og [[genitiv]] (for tilhørighet). Andre kasus som er brukt i andre språk er [[vokativ]] (for tiltale), [[lokativ]] (for sted) og [[instrumentalis]] (for middel eller bruk). Latinsk [[ablativ]] er slått sammen av lokativ, instrumentalis og den «opprinnelige» ablativ (fra-kasus). I [[ergativspråk]] finner man [[ergativ]] og [[absolutiv]].

== Kasus i medisin ==
I forbindelse med for eksempel medisinsk litteratur kan '''kasus''' også være en pasient eller dennes sykdomshistorie. Innenfor andre fag, for eksempel sosiologien, brukes nå gjerne også det engelske ordet ''case'' når man studerer et bestemt tilfelle (se [[tilfellestudie]]).

== Se også ==
* [[Liste over kasus]]

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kasus| ]]