Redigerer Kasakhstan

{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Qazaqstan Respublikası'''<br />'''Respublika Kazakhstan'''
| norsknavn = Republikken Kasakhstan
| flagg = Flag of Kazakhstan.svg
| våpen = Coat_of_arms_of_Kazakhstan.svg
| våpenstørrelse = 61px
| motto = ''Meniñ Qazaqstanım'', «Mitt Kazakhstan»
| 1språk = [[Kasakhisk]] og [[russisk]] 
| flerespråk = 
| hovedstad = [[Astana]]
| innbyggernavn = Kasakhstaner, kasakhstansk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Kasakhstans presidenter|President]]
| leder1p = [[Qasym-Jomart Toqaev]]
| leder2t = [[Liste over Kasakhstans statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Oljas Bektenov]]
| arealrang = 9
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 57
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| HDI = {{HDI-oppslag|Kasakhstan}}
| uavhengighetfra = [[Sovjetunionen]]
| uavhengighettid = [[16. desember]], [[1991]]
| valuta = [[Kasakhstansk tenge]]
| valutakode = KZT
| tidssone = +4 til +6
| nasjonaldag = [[16. desember]]
| nasjonalsang = [[Meniñ Qazaqstanım]]
| ISO 3166 = KZ
| toppnivådomene = [[.kz]]
| plassering = Kazakhstan
| kart = Kazakhstan 2001 CIA map.jpg
| fotnoter =
}}
'''Kasakhstan''',{{efn|[[kasakhisk]]: ''Қазақстан'', ''Qazaqstan'', [[russisk]]: ''Казахстан'', ''Kazakhstan''}} offisielt '''Republikken Kasakhstan''',{{efn|kasakhisk: ''Қазақстан Республикасы'', ''Qazaqstan Respublikası'', russisk: ''Республика Казахстан'', ''Respublika Kazakhstan''}} er et land i [[Sentral-Asia]]. Det grenser til [[Russland]], [[Folkerepublikken Kina]], [[Turkmenistan]], [[Kirgisistan]] og [[Usbekistan]], i tillegg til kystlinjen mot [[Det kaspiske hav]]. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på {{Nowrap|2 717 300 km²}}. Hovedstaden er [[Astana]]<ref>{{kilde www | url=https://eurasianet.org/kazakhstan-capital-reverts-to-astana-ending-brief-stint-as-nur-sultan | tittel=Kazakhstan: Capital reverts to Astana, ending brief stint as Nur-Sultan | utgiver=Eurasianet | dato=13. september 2022}}</ref> (tidligere [[Nur-Sultan]]).

Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, [[taiga]]er (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og [[ørken]]er. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere [[Etnisitet|etniske]] grupper til landet i [[Stalin]]-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert [[russere]], [[ukrainere]], [[usbekere]], og [[tatarer]].

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Kasakhstans geografi}}
Med et areal på rundt {{formatnum:2717300}}&nbsp;km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]] og [[Kirgisistan]] i sør, [[Russland]] i nord, Russland og [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]] i vest og [[Xinjiang]] i Kina i øst.

Det er stor [[topografi]]sk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, [[Khan Tengri]]-fjellet i [[Tian Shan]]-kjeden, er {{formatnum:7010}} meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og [[Altai (fjellkjede)|Altai]] er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.

9,4&nbsp;% av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt [[Ural (elv)|Uralelven]]. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2&nbsp;%) eller [[ørken]] (44&nbsp;%). Terrenget her er bart og [[Erosjon|erodert]], med store sanddyner i ørkenene [[Kysylkum]] og Moyunkum.

== Demografi ==
[[Fil:Pyramide Kazakhstan.PNG|thumb|300px|befolkningspyramide, 2005. Fordeling i alder og kjønn.]]
[[Bureau of the Census|Det amerikanske folketellingsbyråets]] internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til [tel:16&#x20;763&#x20;795 16 763 795] innbyggere mens [[Forente nasjoner]]s kilder som [[Verdensbanken]] gir beregning for [[2002]] på [tel:14&#x20;794&#x20;830 14 794 830]. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars [[2009]] ga et resultat på [tel:16&#x20;004&#x20;800 16 004 800] mennesker registrert i Kasakhstan.<ref name="Census2009"/>

Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske [[Russland|russere]] 24 prosent,<ref name="Census2009"/> med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert [[tatarer]], [[Ukraina|ukrainere]], [[usbekere]], [[belarus]]ere, [[uighurer]]e, [[aserbajdsjanere]], [[Polen|polakker]],<ref>[https://web.archive.org/web/20030225062318/http://www.cdi.org/russia/johnson/7002-15.cfm «Kazakhstan's 'forgotten Poles' long to return»]</ref>, og [[litauere]]. En del minoriteter, som [[etniske tyskere]] som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig [[volgatyskere]], og [[ukrainere]], [[koreanere]], [[kurdere]], [[tsjetsjenere]],<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/3509933.stm «Remembering Stalin's deportations»], ''BBC News'', 23. februar 2004</ref> [[meskhetiske tyrkere]], og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av [[Stalin]] til Kasakhstan i [[1930-årene]] og [[1940-årene]]; en del større arbeidsleirer ([[Gulag]]) eksisterte i landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20070104084902/http://www.iht.com/articles/2007/01/01/news/kazakh.php «Politics, economics and time bury memories of the Kazakh gulag»], ''International Herald Tribune'', 1. januar 2007</ref>

Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med [[Jomfrulandplanen]] og [[det sovjetiske romfartsprogrammet]] under [[Nikita Khrusjtsjov|Khrusjtsjov-tiden]].<ref>Greenall, Robert: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4420922.stm «Russians left behind in Central Asia»], ''BBC'', 23. november 2005</ref> Det var også en liten, men aktiv [[jødisk]] samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til [[Tyskland]] etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.<ref>[http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=28051 «Kazakhstan: Special report on ethnic Germans»], ''IRIN Asia'', 1. februar 2005</ref> De fleste medlemmer av den lille minoriteten av [[Pontiere|pontiske grekere]] har utvandret til [[Hellas]]. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som ''Koryo-saram''.

=== Språk ===
Kasakhstan er et tospråklig land: [[kasakhisk]], snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens [[russisk]], som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. [[Engelsk]] har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er [[tyrkisk]] på grunn av [[Tyrkia]]s umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.

I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra [[Kina]], [[Mongolia]] og Russland.

=== Religion ===
Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45&nbsp;% av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».<ref>{{Kilde www|url=http://quietmike.org/2013/06/04/atheism-on-the-rise/|tittel=A statistical look at the irreligious populations of the world|besøksdato=2018-10-12|forfattere=|dato=4. juni 2013|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808043617/http://quietmike.org/2013/06/04/atheism-on-the-rise/|url-status=yes}}</ref>

70&nbsp;% av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er [[sunniislam]], i tillegg til en stor mengde [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]], som utgjør 25&nbsp;% av befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eng.stat.kz/news/Pages/n1_12_11_10.aspx|tittel=The results of the national population census in 2009|besøksdato=2010-11-12|forfattere=|dato=12.11.2010|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2011-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110722142449/http://www.eng.stat.kz/news/Pages/n1_12_11_10.aspx|url-status=yes}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Nursultan Nazarbayev 27092007.jpg|thumb|upright|Kasakhstans president fra 1991 til 2019, [[Nursultan Nazarbajev]]]]
I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av [[Nomade|nomadiske]] stammer. På [[1500-tallet]] fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på [[1700-tallet]], og ved midten av [[1800-tallet]] var hele Kasakhstan en del av [[Det russiske keiserdømmet]]. Etter [[den russiske revolusjonen]] i [[1917]] og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i [[1936]] og som en del av [[Sovjetunionen]]. I løpet av [[1900-tallet]] var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert [[Jomfrulandplanen]] til [[Nikita Khrusjtsjov]], [[Bajkonur kosmodrom]] (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og [[semipalatinsk testområde]], Sovjetunionens hovedområde for å teste [[atomvåpen]].

Kasakhstan erklærte seg som en uavhengig stat den [[16. desember]] [[1991]] som den siste sovjetiske republikk. Lederen fra kommunisttiden, [[Nursultan Nazarbajev]], ble landets nye president. Han var kjent som en autoritær leder hvis regime gjorde seg skyldig i hyppige menneskerettighetsbrudd og utbredte valgmanipulasjoner.<ref>{{cite news| last=Pannier| first=Bruce| date=2015-03-11| title=Kazakhstan's long term president to run in show election – again| work=The Guardian| url=https://www.theguardian.com/world/2015/mar/11/kazakhstan-president-early-election-nursultan-nazarbayev|url-status=live|access-date=2015-03-13|archive-url=https://web.archive.org/web/20190911021253/https://www.theguardian.com/world/2015/mar/11/kazakhstan-president-early-election-nursultan-nazarbayev|archive-date=2019-09-11| language=en| quote=Nazarbayev has clamped down on dissent in Kazakhstan, and the country has never held an election judged to be free or fair by the West.}}</ref><ref name="Chivers">{{cite news| last=Chivers| first=C.J.| date=2005-12-06| title=Kazakh President Re-elected; voting Flawed, Observers Say| work=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2005/12/06/international/asia/06kazakhstan.html|access-date=2 April 2014|quote=Kazakhstan has never held an election that was not rigged.| language=en}}</ref> Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig [[hydrokarbon]]industrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg.<ref>Zarakhovich, Yuri (27. september 2006): [http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1539999,00.html «Kazakhstan Comes on Strong»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/world/article/0,8599,1539999,00.html |date=20100903191013 }}, ''Time Magazine''.</ref> Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia.<ref>[http://www.rferl.org/content/Article/1117526.html «Medvedev Visit Underscores Kazakh Victory Over Uzbekistan For Regional Dominance»], Radio Free Europe/Radio Liberty</ref> Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet [[Forente nasjoner]], [[NATO]]s [[Partnership for Peace|Samarbeid for fred]], [[Samveldet av uavhengige stater]], og [[Shanghai-gruppen]]. I [[2010]] hadde Kasakhstan formannskapet i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]].

Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister [[Askar Mamin]] gikk av.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/pWbr71/nasjonal-unntakstilstand-i-kasakhstan-etter-omfattende-opptoeyer|tittel=Medier: Demonstranter stormer offentlige bygg i Kasakhstan|besøksdato=2022-01-13|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> En styrke fra [[Den kollektive sikkerhetspakten]] kom til landet, og opprøret ble slått ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195816976/|tittel=Russiskledede styrker trekker seg ut av Kasakhstan|besøksdato=2022-01-13|dato=2022-01-13|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Kasakhstan er inndelt i 14 ''[[oblast]]er'' ([[kasakhisk]]: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).

{| style="background:transparent;" cellspacing="2px"
|
{| class="sortable wikitable" style="text-align:left; font-size:90%"
|- style="font-size:100%; text-align:left"
|-
! Oblast !! Hovedstad
! [[Areal]] (km²) !! [[Befolkning]] 
|-
| [[Akmola oblast|Akmola]]|| [[Kokshetau]]
| {{formatnum:121400}} || {{0|0,}}{{formatnum:829000}}
|-
| [[Aktobe oblast|Aktobe]] || [[Aktobe]]
| {{formatnum:300600}} || {{0|0,}}{{formatnum:661000}}
|-
| ''[[Almaty]]''<sup>(1)</sup> || [[Almaty]]
| {{0|000,}}324,8 || {{formatnum:1226300}}
|-
| [[Almaty oblast]]|| [[Taldykorgan]]
| {{formatnum:224000}} || {{0|0,}}{{formatnum:860000}}
|-
| ''[[Astana]]''<sup>(1)</sup> || [[Astana]]
| {{0|000,}}710,2 || {{0|0,}}{{formatnum:600200}}
|-
| [[Atyrau oblast|Atyrau]] || [[Atyrau]]
| {{formatnum:118600}} || {{0|0,}}{{formatnum:380000}}
|-
| ''[[Bajkonur]]''<sup>(2)</sup> || [[Bajkonur]]
| {{0|000,0}}57 || {{0|0,0}}{{formatnum:70000}}
|-
| [[Øst-Kasakhstan oblast|Øst-Kasakhstan]]|| [[Oskemen]]
| {{formatnum:283300}} || {{0|0,}}{{formatnum:897000}}
|-
| [[Karagandy oblast|Karagandy]]|| [[Karagandy]]
| {{formatnum:428000}} || {{formatnum:1287000}}
|-
| [[Kostanay oblast|Kostanay]]|| [[Kostanay]]
| {{formatnum:196000}} || {{0|0,}}{{formatnum:975000}}
|-
| [[Kyzylorda oblast|Kyzylorda]] || [[Kyzylorda]]
| {{formatnum:226000}} || {{0|0,}}{{formatnum:590000}}
|-
| [[Mangystau oblast|Mangystau]] || [[Aktau]]
| {{formatnum:165600}} || {{0|0,}}{{formatnum:316847}}
|-
| [[Nord-Kasakhstan oblast|Nord-Kasakhstan]]|| [[Petropavl]]
| {{formatnum:123200}} || {{0|0,}}{{formatnum:586000}}
|-
| [[Pavlodar oblast|Pavlodar]]|| [[Pavlodar]]
| {{formatnum:124800}} || {{0|0,}}{{formatnum:851000}}
|-
| [[Sør-Kasakhstan oblast|Sør-Kasakhstan]]|| [[Shymkent]]
| {{formatnum:118600}} || {{formatnum:1644000}}
|-
| [[Vest-Kasakhstan oblast|Vest-Kasakhstan]] || [[Oral (Kasakhstan)|Oral]]
| {{formatnum:151300}} || {{0|0,}}{{formatnum:599000}}
|-
| [[Zhambyl oblast|Zhambyl]]|| [[Taraz]]
| {{formatnum:144000}} || {{0|0,}}{{formatnum:962000}}
|}
|[[Fil:Kazakhstan provinces.svg|right|500px|Kasakhstans provinser]]
|}
<div class="references-small">
Noter:<ref name=CIA>''[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/print/kz.html CIA World Factbook: Kazakhstan] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/print/kz.html |date=20080921125528 }}''.</ref>
* (1) Byene [[Almaty]] og [[Astana]] har status som «statlig viktig by» og hører ikke inn under noen oblast.
* (2) Byen [[Bajkonur]] har spesiell status ettersom den er utleid til [[Russland]] med [[Bajkonur kosmodrom]] til 2050.{{tr}}
</div>

Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana [[10. desember]] [[1997]].

=== Statsministre ===
* [[Sergey Tereshchenko]] (1991–1994)
* [[Akezhan Kazhegeldin]] (1994–1997)
* [[Nurlan Balgimbayev]] (1997–1999)
* [[Qasym-Jomart Toqaev]] (1999–2002)
* [[Imangali Tasmagambetov]] (2002–2003)
* [[Danijal Akhmetov]] (2003–2007)
* [[Karim Massimov]] (2003–2012)
* [[Serik Akhmetov]] (2012–2014)
* [[Karim Massimov]] (2014–2016)
* [[Bakhytzhan Sagintayev]] (2016–2019)
* [[Askar Mamin]] (2019–2022)
* [[Älihan Smaiylov]] (2022–2024)
* [[Roman Sklyar]] (2024)
* [[Oljas Bektenov]] (2024–)

Kasakhstan hadde [[Kasakhstans visepresident|visepresident]] i perioden 1991–1996.

== Næringsliv ==
Kasakhstan er den største republikken i [[Sentral-Asia]] fra det tidligere [[Sovjetunionen]], og har store mengder med [[fossilt brensel]] og forskjellige [[mineraler]]. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av [[petroleum|olje]].

Kasakhstan og [[Kina]] startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra [[Kaspihavet]] til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i [[Sentral Asia]].{{tr}} Det har et banksystem som ligner på det i [[Øst-Europa]]. Fortsatt lever likevel 19&nbsp;% av befolkningen i ekstrem fattigdom.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 77,2 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 9,40&nbsp;%
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser
| 7,50&nbsp;%
|
| 2004, ''UNDP''
|-
| Arbeidsløshet
| 8,0&nbsp;%
|
| 2004, ''UN Statistics''
|-
| Handelsbalanse
| 5,05 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
| -0,72 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,19 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
| 3.783 US$
|
| 2005, ''UNDP''
|}

== Samfunn ==
=== Urbanitet ===
==== Største byer ====
* [[Almaty]] (Alma-Ata)
* [[Astana]] (Akmola)
* [[Atyrau]]
* [[Karaganda]]
* [[Kostanay]]
* [[Semej]]
* [[Zjeskasgan]]

==== Museer ====
* [[Nasjonalmuseet i Kasakhstan]]
* [[Arkeologisk museum i Kasakhstan]]
* [[Naturmuseet i Kasakhstan]]
* [[Friluftsmuseet Atameken]]

== Verdensarvsteder - oppføring på UNESCOs lister ==
Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Verdensarvsteder i Kasakhstan]] liste
* [[Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi]]
* Helleristningene i [[Tamgaly]]
* [[Saryarka]] – stepper og innsjøer i nordre Kasakhstan

* [[Silkeveien]]
* Vestlige [[Tian Shan|Tien Shan]]

== Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv ==
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2014 – [[Dombra Kuy]], tradisjonell musikk
* 2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage [[jurt]]
* 2015 – [[Aitysh]]/Aitys, improvisasjonskunst
* 2016 – [[Kuresi]] i Kasakhstan, bryting
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2018 – [[Dede Qorqud]]/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, [[Eventyr|folkeeventyr]] og musikk
* 2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/traditional-spring-festive-rites-of-the-kazakh-horse-breeders-01402|tittel=UNESCO - Traditional spring festive rites of the Kazakh horse breeders|besøksdato=2023-07-30|språk=en|verk=ich.unesco.org|sitat=Inscribed in 2018 (13.COM) on the Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity}}</ref>
* 2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme

== {{Koord|48|16|59|N|67|03|38|E|type:country_region:KZ|vis=tittel}}Kasakhstan – Norge, bilaterale forhold ==
=== Politisk samarbeid ===
Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. Den 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene.

Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade, ved president [[Nursultan Nazarbajev]]s resolusjon.

I april 2019 ble Yerkin Akhinzhanov Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør til Kasakhstan.

Kasakhstans første president Nursultan Nazarbajev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med kong [[Harald V]], statsminister [[Jens Stoltenberg]] og Stortingets visepresident [[Hans Johan Røsjorde]]. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet ''Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge''. Nazarbajev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge.

[[Fil:Norges statsminister Erna Solberg.jpg|miniatyr|Norges statsminister Erna Solberg og Kaskhstans tidligere president Norsultan Nazarbayev.]]

Statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] besøkte Kasakhstan i 2004, og kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]] besøkte landet i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbajev statsminister [[Erna Solberg]] under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel.

Den 25. september 2019 fant det sted et møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister [[Ine Marie Eriksen Søreide]] under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling.

Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer ''Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue'', ''Avtale om tilbaketaking av personer'', ''Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass'', ''Avtale om internasjonal veitransport'' og en rekke andre dokumenter.

Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte daværende leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité [[Anniken Huitfeldt]] og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité [[Åsmund Aukrust]] Kasakhstan i 2018.

[[Fil:Kjell Magne Bondevik.jpg|miniatyr|Norges tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og Kasakhstans tidligere president, Norsultan Nazarbayev, undertegner bilaterale avtaler mellom de to landene.]]

[[Fil:Kronprins Haakon Magnus .jpg|miniatyr|Kronprins Haakon Magnus av Norge og Kasakhstans tidligere president, Norsultan Nazarbayev møttes på "the Kazakh-Norwegian Business Forum" in Astana i 2004. ]]

=== Handel og økonomisk samarbeid ===
Ifølge Kasakhstans finansdepartement beløp handelen mellom de to landene seg til 82 millioner dollar i perioden januar–november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan utgjorde 74 millioner dollar. I 2018 var den 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan utgjorde 45 millioner dollar.{{Trenger referanse}}

Ifølge Kasakhstans nasjonalbank var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar.

Per november 2019 opererte 25 juridiske enheter, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapet [[North Caspian Engineering]] og [[DNV GL]] Kazakhstan.

Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har vært i drift siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt{{Hvor}}{{Av hvem}} med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og å inkludere små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter.

Den 24. september 2019 undertegnet [[KazMunayGaz]] og [[Equinor]] avtale om felles aktiviteter i den kazakhstanske hovedstaden [[Nur-Sultan]].<ref>{{Kilde www|url=https://xn--bodposten-n8a.no/kasakhstan-interessert-i-investeringer-og-teknologi-fra-equinor/|tittel=Kasakhstan interessert i investeringer og teknologi fra Equinor|besøksdato=2023-07-30|dato=2019-11-04|språk=nb-NO|verk=Bodøposten.no|sitat=Kasakhstans ambassadør Yerkin Akhinzhanov hadde nylig et møte med Equinors ledelse. Senior visepresident Tore Løseth, direktør for leteaktiviteter Toril Dyreng og direktør for myndighetskontakt Geir Westgaard var med på møtet. {{!}} Under møtet utvekslet samtalepartnerne meninger om perspektivene for samarbeid i forbindelse med avtalen om felles studier som ble signert mellom Kasakhstans nasjonale olje- og gasselskap KazMunayGas og Equinor i september 2019.}}</ref>

=== Kulturelt og humanitært samarbeid ===
I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene i 2004 ble tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet ''Kurgan DNA'' har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at over 50 % av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan.{{tr}}

I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Census2009"> [http://www.stat.kz/p_perepis/Pages/n_04_02_10.aspx Kazakhstan National Census 2009] {{Wayback|url=http://www.stat.kz/p_perepis/Pages/n_04_02_10.aspx |date=20100212175154 }} folketelling fra 2009, foreløpige resultater</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Kasakhstan}}

{{OIC}}
{{Samveldet av uavhengige stater}}
{{TÜRKSOY}}
{{Europa}}
{{Asia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kasakhstan| ]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Samveldet av uavhengige stater]]
[[Kategori:TÜRKSOYs medlemsland]]