Redigerer Karv

{{referanseløs}}
{{Infoboks skip}}
'''Karv''' eller '''karve''' er betegnelsen på en båttype.

== Etymologi ==
Ordet «karv» eller «karve» er et [[lånord]] fra gresk ''karabos'', brukt av [[bysantinsk]]e forfattere på 900-tallet om [[russisk]]e skip i den bysantinske flåten. I den russiske formen ''korabi'' forekommer det i mange beretninger om [[væring]]enes tog til [[Konstantinopel]]. I [[norrøn litteratur]] har termen festet seg til en type lette fartøyer som passet godt til fart på elv og kunne flyttes et stykke over land.

Den første kjente bruken av ordet er i en [[strofe]] av [[Egil Skallagrimson]] fra året [[934]]. Ordet forekommer deretter jevnlig i skriftlige kilder fram til [[1381]]. Da var den siste gang brukt i et dokument om en «karve» tilhørende en domherre i [[Nidaros]]. På [[norrønt]] er ordet ''karfi'', som svarer til «karve» på moderne norsk.

== Karvene ==
Båttypen har vært blant de mindre i [[vikingtiden]], og ble benyttet for reiseformål og som proviant- eller utstyrsfartøy for militære oppdrag. De er også beskrevet som mindre fraktfartøyer til allsidig bruk. Ifølge litteraturen fra [[middelalderen]] var karvene mest brukt som skip til personlig bruk av rikfolk, helst ved reiser langs kysten og på innsjøer, men de kunne også foreta lengre sjøreiser.

Et slikt fartøy var [[Olav Tryggvason]]s gave til [[Hårek av Tjøtta]]; en skute hvor «det rodde ved borde 10 menn eller 12», og 30 mann ombord. [[Olav Haraldsson]] ga også en karve som en gave til sin svoger [[Ketil Kalv|Ketil av Ringanes]]. Denne var på 15 par årer, og ble ført opp til [[Mjøsa]] antakelig langs [[Glomma]] og [[Vorma]]. Karvene var reiseskip for [[høvding]]er og andre med makt, og var ofte bygd med utsøkt håndverkskvalitet over seg.
[[Fil:Jernalder (9288935543).jpg|thumb|right|Karver til havs.]]
Gravskipene [[Gokstadskipet]], [[Osebergskipet]] og [[Tuneskipet]] må ha vært blant de største av karvene. I [[sagalitteratur]]en var en karve på ikke mindre enn seks par årer og ikke mer enn 16 par årer. Den største karven som nevnes finnes i ''[[Grettes saga]]'' fra [[Island]]. Her lot han sette frem en stor karve som han eide, og her rodde 16 mann ved borde. Den mindre karven finnes i ''[[Egils saga]]'' med bare seks mann på hver side.

«Sesse» eller «[[Ro-rom|rom]]» kan ikke brukes som størrelsesbetegnelse eller som et teknisk begrep på en karve. Et [[langskip]], selv en [[busse]] med fast dekk, er det faste [[tofte]]r som roeren satt på. Størrelsen på en mindre båt uttrykkes ved tallet på årene, som «[[seksæring]]» og «[[tolværing]]», men heller ikke dette brukes om karvene. Størrelsen var regnet ut fra hvor mange roere som satt på hver side, evt. på den ene siden. «''Rodde 16 mann ved borde''» betyr 32 roere og 32 årer. Uten faste tofter måtte roere sitte på skipskister med mannskapets personlig utstyr og annet på tiljedekket, et dekk av brede planker eller «tiljer»<ref>[https://naob.no/ordbok/tilje «tilje», ''naob.no]</ref> over rommet, mellom tverrstivere mellom [[spant]]ene, lagt mot hudplankene  fra stavn til stavn.

De mindre [[skipsgrav|gravbåtene]] som er funnet i moderne tid, som f.eks. Holmedal i [[Sunnfjord]], [[Grønhaug]]funnet på Bø, [[Karmøy]] og [[Mardal]] i [[Brønnøy]], [[Nordland]] kan antakelig karakteriseres som karver fordi de hadde årehuller i relingsbordet istedenfor keiper eller [[årefeste]] som på mindre båter.

Karvene ble benyttet inn i middelalderen fram til 1300-tallet. [[Biskop]] [[Håkon Erlingsson]] av [[Bergen]] i [[1340]], som var en av datidens fremste skipseiere og redere i [[Norge]], lot skipsbyggeren Pål Eriksson bygge en karve til personlig bruk, og han skaffet bl.a. mastetrær fra [[Trøndelag]]. Dimensjonene på tømmeret til [[kjøl]] og [[mast]] tyder på at det dreier seg om en rimelig stor karve, kanskje på størrelse med Gokstadskipet. Siste gang karven er nevnt, var i et dokument fra [[Nidaros]] i [[1381]] der domherrens skip betegnes som en karve.

== Funn av karver ==
* [[Osebergskipet]], 15 par årer
* [[Gokstadskipet]], 16 par årer
* [[Tuneskipet]], formodentlig usikkert, 11 eller 12 par årer
* Båtfunnet i Holmdal i [[Sunnfjord]], 6 par årer
* Båtfunnet i [[Grønhaug]] ved Bø på [[Karmøy (øy)|Karmøy]], 8 par årer
* Båtfunnet på [[Mardal]] i [[Sømna]], [[Nordland]], omtrent 12 m lang

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[A.W. Brøgger]] og [[Haakon Shetelig]]: ''Vikingskipene, deres forgjengere og etterfølgere'', Oslo 1950


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Båttyper]]