Redigerer Karpatene

{{Infoboks fjellgruppe
|bilde=Carpati 1.JPG
|bildetekst=Flyfoto av Karpatene i Romania.
|land1=Tsjekkia
|land2=Slovakia
|land3=Polen
|land4=Ungarn
|land5=Ukraina
|land6=Romania
|land7=Serbia
|topp=[[Gerlachovský štít]]
|høyde=2655
|høyde_ref=
|kart=Divisions of the Carpathians.png
|karttekst=Skjematisk inndeling av Karpatene.
}}
{{koord|47|00|N|25|30|E|dim:1000km|vis=tittel}}
'''Karpatene''' ([[rumensk]]: ''Carpaţi''; [[polsk]], [[tsjekkisk]] og [[slovakisk]]: ''Karpaty''; [[ukrainsk]]: ''Карпати''; [[tysk]]: ''Karpaten''; [[serbisk]]: ''Karpati''; [[ungarsk]]: ''Kárpátok'') er en [[fjellkjede]] som danner en bue omtrentlig 1500&nbsp;km langs [[Sentral-Europa]], noe som gjør den til [[Europa]]s nest lengste fjellkjede<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=7ND9CwAAQBAJ&pg=PA130&lpg=PA130&dq=carpathians+second+longest&source=bl&ots=InkoAqrIHc&sig=lBWQlOuVsJ80BFiOeHdKhKa1ns0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwig7-_Qs4zPAhVBTmMKHd0GDbs4ChDoAQgbMAA#v=onepage&q=carpathians%2520second%2520longest&f=false|tittel=Mountain Tourism: Experiences, Communities, Environments and Sustainable Futures|etternavn=Richins|fornavn=Harold|etternavn2=Hull|fornavn2=John|dato=2016-02-19|utgiver=CABI|isbn=9781780644608|språk=en}}</ref> etter [[den skandinaviske fjellkjede]].

I vest starter fjellkjeden nær [[Bratislava]] ved [[Donau]] og strekker seg i en 1&nbsp;500&nbsp;km lang bue gjennom [[Tsjekkia]] (3 %) og [[Slovakia]] (17 %), [[Polen]] (10 %), [[Ungarn]] (4 %), [[Ukraina]] (11 %), [[Romania]] (53 %) og [[Serbia]] (2 %). Høyeste fjell er 2&nbsp;655 meter og ligger i slovakisk del av [[Tatrafjellene]]. Denne fjellkjeden ble dannet på samme tid som [[Alpene]]. [[Tatrafjellene]] er den mest kjente delen av Karpatene.

Fjellkjeden er habitat for den største andelen i Europa av [[brunbjørn]], [[ulv]], [[gemse]], og [[Ekte gauper|gaupe]], og størst konsentrasjon i [[Romania]].<ref>Sürth, Peter Christoph: [https://web.archive.org/web/20071008020531/http://www.human-wildlife.info/images/Europa%2BBaer.JPG «Braunbären (Ursus arctos) in Europa»]. Arkivert fra [http://www.human-wildlife.info/images/Europa+Baer.JPG originalen] {{Wayback|url=http://www.human-wildlife.info/images/Europa+Baer.JPG |date=20100226061008 }} den 8. oktober 2007.</ref><ref>Sürth, Peter Christoph: [https://web.archive.org/web/20071008020550/http://www.human-wildlife.info/images/Europa%2BWolf.JPG «Wolf (Canis lupus) in Europa»]. Arkivert fra [http://www.human-wildlife.info/images/Europa+Wolf.JPG originalen] {{Wayback|url=http://www.human-wildlife.info/images/Europa+Wolf.JPG |date=20100226060940 }} den 8. oktober 2007</ref><ref>Sürth, Peter Christoph: [https://web.archive.org/web/20071008020605/http://www.human-wildlife.info/images/Europa%2BLuchs.JPG «Eurasischer Luchs (Lynx lynx) in Europa»]. Arkivert fra [http://www.human-wildlife.info/images/Europa+Luchs.JPG originalen] {{Wayback|url=http://www.human-wildlife.info/images/Europa+Luchs.JPG |date=20100226060954 }} den 8. oktober 2007</ref> Her finnes også over en tredjedel av alle europeiske plantearter.<ref>[http://www.eoearth.org/article/Carpathian_montane_conifer_forests «Carpathian montane conifer forests»], ''Encyclopedia of Earth''</ref> Karpatene og dens høydedrag har også mange [[Varm kilde|varme kilder]] og [[naturlig mineralvann]], og hvor Romania har bortimot en tredjedel av totalen i Europa.<ref>[http://www.capital.ro/detalii-articole/stiri/bucuresti-statiune-balneara-o-gluma-buna-115796.html «Bucureşti, staţiune balneară – o glumă bună?»] {{Wayback|url=http://www.capital.ro/detalii-articole/stiri/bucuresti-statiune-balneara-o-gluma-buna-115796.html |date=20120314025304 }} i: ''Capital'', 19. januar 2009.</ref><ref>[http://www.zf.ro/ziarul-de-duminica/reportajul-saptamanii-ruinele-de-la-baile-herculane-si-borsec-nu-mai-au-nimic-de-oferit-6092451 «Ruinele de la Baile Herculane si Borsec nu mai au nimic de oferit»] i: ''Ziarul Financiar'', 5. mai 2010.</ref> Romania har også den største overflaten av [[urskog]] i Europa (om man ser bort fra [[Russland]]), totalt rundt 250 000 [[hektar]] (65 prosent), det meste i Karpatene,<ref>[http://www.jurnalul.ro/stiri/observator/salvati-padurile-virgine-594667.html «Salvaţi pădurile virgine!»] {{Wayback|url=http://www.jurnalul.ro/stiri/observator/salvati-padurile-virgine-594667.html |date=20111027163558 }} i: ''Jurnalul Național'', 26. oktober 2011</ref> og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.<ref>[http://www.globalissues.org/news/2011/05/30/9865 «Europe: New Move to Protect Virgin Forests»] i: ''Global Issues'', 30. mai 2011.</ref>

== Inndeling ==
Karpatene deles vanligvis inn i tre hovedregioner:
*[[Vest-Karpatene]]
*[[Øst-Karpatene]]
*[[Sør-Karpatene]]

I tillegg til disse hører også [[De vestrumenske Karpatene]], [[Det transilvanske platå]] og [[De serbiske Karpatene]] til fjellkjeden.

== Bilder ==
<gallery>
Carpathians-satellite.jpg|Satellittbilde av Karpatene.
Говерла взимку.JPG|[[Hoverla]] i de ukrainske [[Øst-Karpatene]].
Retezat View over Bucura lake.jpg|Innsjøen Bucura, [[Sør-Karpatene]] i Romania.
High tatras slovakia.jpg|Tatrafjellene, [[Slovakia]].
Bucegi - Sphinx (9372151222).jpg|Sfinksen i Bucegifjellene, Romania.
Veliki buk01.JPG|Foss i Beljanicaregionen, de serbiske Karpatene.
October Snow.jpg|Heltekorset på Caraimantoppen, Romania.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.carpathianconvention.org The Framework Convention for the Protection and Sustainable Development of the Carpathians]
* [http://www.euratlas.com/Atlasphys/Carpates.htm Orographic map highlighting Carpathian mountains]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjellkjeder i Europa]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Tsjekkia]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Slovakia]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Polen]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Ungarn]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Ukraina]]
[[Kategori:Fjellkjeder i Romania]]
[[Kategori:Fjell i Serbia]]
[[Kategori:Karpatene| ]]