Redigerer Karlsruhe

:''Annen betydning: Den tyske krysseren [[«Karlsruhe» (1927)|«Karlsruhe»]] med navn etter byen''.
{{Infoboks Tyskland kommune
| navn = Karlsruhe
| delstat = Baden-Württemberg
| distrikt = [[Regierungsbezirk Karlsruhe]]
| status = [[Kreisfreie Stadt|Kretsløs by]]
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 49.016667
| lengdegrad = 8.4
| zoom = 
}}
'''Karlsruhe''' er en by i den tyske delstaten [[Baden-Württemberg]], i det sydvestlige Tyskland. Den ligger ved [[Rhinen]], like i nærheten av grensen til [[Frankrike]], ca. 60 km. syd for [[Ludwigshafen]] og ca. 80 km. nordvest for [[Stuttgart]]. 

Den tyske forfatningsdomstolen holder til i Karlsruhe. Det finnes et universitet og seks faghøyskoler. Byens borgermester er Heinz Fenrich ([[CDU]]).

== Geografi ==
[[Fil:Klimadiagramm-metrisch-deutsch-Karlsruhe-Deutschland-1961-1990.png|thumb|left|Klimadiagram for Karlsruhe 1961–1990]]
Karlsruhe ligger i [[Oberrheinische Tiefebene]] ved de små elvene [[Alb (elv)|Alb]] og [[Pfinz]] samt ved [[Rhinen]] og grenser i øst til utstikkerne til [[Schwarzwald]] og [[Kraichgau]].

Karlsruhe er med en gjennomsnittstemperatur på 10,9&nbsp;°C en av de varmeste byene i Tyskland. Den beskyttede plasseringen i Oberrheindalen gjør ofte Karlsruhe trykkende varm med høy luftfuktighet om sommeren. Vinteren er mild. Over tid har byen hatt 17,1 dager i året hvor temperaturen ikke stiger over frysepunktet.

Byen ble planlagt med tårnet til slottet i sentrum og med 32 gater som strålte ut fra det som [[eike]]r i et [[hjul]], eller som spilene i en [[håndvifte]]. Derfor har Karlsruhe fått kallenavnet «viftebyen» (''Fächerstadt'') i Tyskland. Nesten alle disse gatene fins fremdeles i dag.

Bysentrum var den eldste delen av byen og ligger sør for slottet i en kvadrant definert av ni gater. Den sentrale delen av slottet ligger i øst-vest-retning, og der er to fløyer i slottet, begge i 45° i forhold til den sentrale delen slik at de peker sørøst og sørvest. Dermed ligger de også parallelt med gatene som definerer bysentrumet.  

Markedsplassen ligger på gaten som går sørover fra slottet til [[Ettlingen]]. Her ligger [[rådhus]]et (''das Rathaus'') i vest, den [[protestantisme|evangeliske]] bykirken (''Evangelische Stadtkirche'') i øst og graven til [[markgreve]] Karl Wilhelm i en [[pyramide]] i sentrum. Arkitekten [[Friedrich Weinbrenner]] tegnet mange av de viktigste bygningene. Derfor er Karlsruhe en av bare tre store tyske byer hvor det fremdeles finnes bygninger i [[klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil. Mye av sentrumsarealet, inkludert slottet, ble rammet av alliert bombing under [[andre verdenskrig]], men ble raskt gjenoppbygd etter krigen.

Karlsruhe regnes også som «den grønne byen». Området nord for slottet var og er fremdeles [[park]] og [[skog]]. Øst for slottet var der opprinnelig [[hage]]r og mer skog som der fremdeles er noe igjen av, men [[universitetet i Karlsruhe|universitetet]], [[Wildparkstadion]] og boligområder har blitt bygget der senere. Vest for slottet er for det meste boligområder.

Følgende [[by]]er og [[kommune]]r grenser til byen sortert med klokka og med start i nord:
[[Eggenstein-Leopoldshafen]], [[Stutensee]], [[Weingarten (Baden)|Weingarten]], [[Pfinztal]], [[Karlsbad (Baden)|Karlsbad]], [[Waldbronn]], [[Ettlingen]] og [[Rheinstetten]] (alle [[Landkreis Karlsruhe]]) samt [[Hagenbach]] og [[Wörth am Rhein]] (begge [[Landkreis Germersheim]] i [[Rheinland-Pfalz]]).

Byområdet til Karlsruhe er delt inn i 27 bydeler som også er gruppert i bykvartal (tidligere også betegnet som bydistrikt).

== Historie ==
[[Fil:Karlsruher Stadtansicht.jpg|thumb|Karlsruhe, [[kobberstikk]] av Heinrich Schwarz 1721]]
Byen har sitt navn fra [[Karl Wilhelm av Baden-Durlach]] som grunnla byen [[17. juni]] [[1715]] etter en krangel med borgerne i hans tidligere hovedstad, [[Durlach]]. Grunnleggelsen av byen er nært forbundet med byggingen av [[Karlsruher Slott]]. Karlsruhe ble hovedstad av [[Baden-Durlach]] frem til [[1771]], deretter hovedstad i [[Baden]] frem til [[1945]]. 

Karlsruhe er en av de siste store europeiske bygrunnleggingene fra tegnebrettet, samt resultat, av en vidtrekkende idé. Karl Wilhelm bestemte seg i 1715 for å forlate sin middelalderske residens i Durlach og bygge en  by som var ny, i sammensetning og ånd. I et historisk dokument, privilegiebrev, skrev han ned sin forestilling om en modellby. Brevet løfter frem et høymoderne stats- og menneskesyn. I «privilegiene» skinner idéene som de europeiske folk i fremtiden skulle kjempe for gjennom revolusjon: Personlig frihet, frihet til å velge yrke, likhet for loven og politisk medbestemmelse. Til dette unge Karlsruhe kom det mennesker fra [[Frankrike]], [[Polen]], [[Italia]], [[Sveits]] og de mange landene som fantes i det splittede Tyskland og grunnla en by som gjenspeilte det 18. århundrets modellby. Byens første borgermester, [[Johann Sembach]], var betegnende nok innflytter fra [[Strasbourg]].

Legenden sier at markgreve Karl Wilhelm sovnet på jakt i [[Hardtwald]]. Han drømte om et praktfullt slott som lå midt i hans nye residensby hvor gatene gikk som solstråler. Karl Wilhelm fikk nedtegnet sin drømmeby og la ned grunnsteinen på slottet i byen som skulle bli kjent som Karlsruhe 17. juni 1715.
[[Fil:Karlsruhe 00315u.jpg|thumb|Karlsruhe i 1900 (Utsikt fra slottstårnet mot sør)]]
Etter 1806 var Karlsruhe residensby for storhertugene av Baden. [[Konstitusjon]]en i Baden som for samtiden var svært liberal, ble innført i Karlsruhe i 1818. «Ständehaus» som ble bygget i [[1822]], var den første parlamentsbygningen i en tysk stat. [[Friedrich Hecker]], en av lederne for [[revolusjonen i Baden]] i 1848/49, satt i dette parlamentet. En republikansk regjering ble valgt her i etterspillet av den demokratiske revolusjon. 

[[Polyteknikk|Polyteknisk]] institutt ble grunnlagt av storhertug [[Ludwig I av Baden|Ludwig I]] som forløperen til dagens [[Universität Karlsruhe]]. I bydelen Durlach oppstod et [[frivillig brannvesen|brannvesen]] i 1846 som sammen med det i Heidelberg var et av de første frivillige.

Storhertug [[Leopold (Baden)|Leopold]] flyktet i mai 1849 til [[Koblenz]] i forbindelse med [[marsrevolusjonen]]. Frem til opprøret ble slått ned av [[Preussen|prøyssiske]] styrker i [[Rastatt]] i juli var Baden [[de facto]] en [[republikk]]. 

Fra 1919 var Karlsruhe hovedstad i Fristaten Baden. Noen år etter annen verdenskrig ble statene Baden og Württemberg slått sammen, og Württembergs hovedstad Stuttgart ble hovedstad for den nye staten.

== Kommunikasjoner ==

Gjennom Karlsruhes østlige deler passerer den viktige motorveien A5 fra [[Giessen]] via [[Frankfurt am Main]] sydover til [[Basel]]. I Karlsruhe begynner A8 østover mot Stuttgart, [[München]] og [[Wien]], A65 nordover mot [[Ludwigshafen]] og A65 i sydvestlig retning mot [[Strasbourg]] og [[Paris]].

Karlsruhe er også et viktig jernbaneknutepunkt. Her krysser banene Amsterdam-Genève og München-Paris.

Gjennom sin havn ved [[Rhinen]] er Karlsruhe knyttet til det tyske kanalnettet.

[[Fil:Karlsruhe_schloss_gottesau.jpg|thumb|Fra slottet i Karlsruhe]]
[[Fil:Karlsruhe-Schloss-meph666-01.jpg|thumb|Slottet i Karlsruhe.]]
[[Fil:Karlsruhe_Evangelische_Stadtkirche_meph666-2004-Feb-25-a.jpg|thumb|Den evangeliske bykirken]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* http://ka.stadtwiki.net/Hauptseite
* [http://www.inka-magazin.de/ INKA]

{{Baden-Württemberg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Baden-Württemberg]]
[[Kategori:Planlagte hovedsteder]]
[[Kategori:Bosetninger ved Rhinen]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1715]]