Redigerer Karl Wefring

{{Infoboks politiker
| verv = [[Frisinnede Venstre|Frisinnede Venstres formann]]
| periode = 1924–1925
| forgjenger = [[Oluf Müller]]
| etterfølger = [[P.A. Holm]]
| verv2 = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| regjering2 = [[Otto B. Halvorsens første regjering|Halvorsen I]], [[Otto B. Halvorsens andre regjering|Halvorsen II]], [[Abraham Berges regjering|Berge]], [[Ivar Lykkes regjering|Lykke]]
| periode2 = 1921–1921, 1923–1924, 1926
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode3 = 1916–1918, 1925–1927
| valgkrets3 = [[Søndre Hedemarken]], Oslo
}}
'''Karl Wilhelm Wefring''' (1867–1938) var en norsk politiker, overlege og sykehusdirektør.

Wefring satt to valgperioder på [[Stortinget]] og var [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i fire borgerlige regjeringer i 1920-årene. Han representerte partiet [[Frisinnede Venstre]], der han også var formann.

Wefring hadde en rekke ledende stillinger i norsk sykehusvesen, først innen psykiatrien, så som direktør ved [[Rikshospitalet]] og [[helsedirektør|medisinaldirektør (helsedirektør)]]. Han la også ned et stort humanitært arbeid for [[Norges Røde Kors]] og [[Nasjonalforeningen for folkehelsen|Nasjonalforeningen mot tuberkulosen]].

== Liv og virke ==
Foreldrene var Mads Iver Wefring (1819–1894), opprinnelig fra [[Vevring]], og Hilda Caroline Theodora, født Grimelund (1839–1918). Han vokste opp i [[Fiskum]], [[Holla]] og [[Trondheim]], der faren var prest og nært knyttet til lekmanns- og avholdsbevegelsene. Morfaren [[Andreas Grimelund]] var biskop i Trondheim.<ref name="Haffner">{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug & Co.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024|side=762–764}}</ref>

Karl Wefring gikk [[Trondheim katedralskole]] og studerte så medisin. Han tok [[medisinsk embedseksamen]] i 1892. Han reiste, etter hvert på statsstipend, til flere europeiske land for å spesialisere seg i [[psykiatri]]. Han var kommunelege i [[Løten]] fra 1893 til 1907, direktør ved [[Sanderud sykehus|Hedemarkens amts sinnssykeasyl på Sanderud]] fra 1907 til 1917, «Overlege for statens sinnssykevesen» i Medisinaldirektoratet, forløperen for [[Helsedirektoratet (1945-1993)|Helsedirektoratet]], fra 1919 til 1927, [[helsedirektør|medisinaldirektør (helsedirektør)]] fra 1927 til 1930 og direktør ved [[Rikshospitalet]] fra 1930 til 1937.<ref name="Haffner" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Ole|år=2009|tittel=Spesialisering og profesjonalisering: En beretning om den sivile norske helseforvaltnings utvikling fra 1909 til 2009|bind=1|side=112–114|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statens helsetilsyn|isbn=978-82-90919-14-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062506025}}</ref>

Wefring var president i [[Den norske legeforening]] fra 1914 til 1916 og styremedlem i [[Nasjonalforeningen for folkehelsen|Nasjonalforeningen mot tuberkulosen]].<ref name="Haffner" />

Wefrings kapasitet kom til nytte i en rekke offentlige kommisjoner, også utenfor helsefeltet. Han var formann for Idrettskommisjonen av 1918 og dirigent for [[Idrettstinget]] samme år, som la grunnlaget for forbundenes sammenslutning til Norges landsforbund for idrett, nå [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|Norges idrettsforbund]].<ref name="Haffner" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Olstad, Finn og Tønnesson, Stein|år=1987|tittel=Norsk idretts historie|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|bind=1|side=188–202|isbn=82-03-11337-0|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507039}}</ref>

=== Politisk arbeid ===
Wefring satt i herredsstyre og formannskap, først i [[Løten]], senere i [[Stange]]. Han var [[liste over ordførere i Løten|Løtens ordfører]] fra 1899 til 1901.<ref name="Haffner" /> Først på 1900-tallet regnet han seg til «det uavhengige venstre» på [[Hedemarken]], som var en avspeiling av [[Frisinnede Venstre]], men som ikke var formelt knyttet til noe landsdekkende parti.<ref name="Lillevold">{{Kilde bok|forfatter=Lillevold, Eyvind|år=1963|tittel=Hedmark Høyre 1883–1963|side=62–63|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848172}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Direktør Wefring …|avis=Glommendalens Social-Demokrat|utgivelsessted=Kongsvinger|dato=18. november 1915|side=3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_glommendalenssocialdemokrat_null_null_19151118_1_264_1}}</ref>

Wefring var stortingsmann i to perioder: Ved stortingsvalget 1915, da det var [[enmannskrets]]er, vant han omvalget i [[Søndre Hedemarken]] krets, som felles kandidat for de borgerlige partiene.<ref name="Lillevold" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.)|år=1916|tittel=Stortingsvalget 1915|serie=Norges offisielle statistikk|bind=VI, 65|andre=Utgitt av Statistisk sentralbyrå|utgivelsessted=Kristiania|forlag=I kommisjon hos Aschehoug|side=88–89|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Samarbeide i Søndre Hedemarken|avis=Oplandenes Avis|utgivelsessted=Hamar|dato=20. oktober 1915|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oplandenesavis_null_null_19151020_44_243_1}}</ref> Ved stortingsvalget 1918 klarte ikke de borgerlige å enes, og Wefring ble ikke gjenvalgt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A.|år=1919|tittel=Stortingsvalget 1918|serie=Norges offisielle statistikk|bind=VI, 150|andre=Utgitt av Statistisk sentralbyrå|side=90–91|utgivelsessted=Kristiania|forlag=I kommisjon hos Aschehoug|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf}}</ref> Han ble senere valgt inn på Stortinget fra Oslo for perioden 1925–1927, da det var flermannskretser, på fellesliste for Høyre og Frisinnede Venstre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hambro, C.J.|år=1934|tittel=Oslo Høire gjennem 50 år|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=350|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200050}}</ref>

Han satt begge periodene i [[Stortingets militærkomité]].<ref name="Haffner" /> Da han kom inn i Stortinget i 1925, ble han straks nestformann i Frisinnede Venstres stortingsgruppe.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Alle Stortingets partigrupper har nu valgt styre|avis=Østerdølen|utgivelsessted=Tynset|dato=13. januar 1925|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_osterdolen_null_null_19250113_22_4_1}}</ref> [[Abraham Berge]] var sykemeldt det meste av stortingsperioden,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug & Co.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024|side=119}}</ref> så det ble Wefring som tok ledelsen i partigruppen.<ref name="Carstens">{{Kilde bok|forfatter=Carstens, Svein|år=1992|tittel=Fra kjøpmannsdisk til kongens bord: Statsminister Ivar Lykke 1872–1949|utgivelsessted=Trondheim|side=69–71 og 76–88|isbn=82-7164-030-5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081708076}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frisindedes stortingsgruppe|avis=Morgenavisen|utgivelsessted=Bergen|dato=12. januar 1927|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19270112_26_9_1}}</ref> Han satt også i [[Liste over odelstingspresidenter|presidentskapet i Odelstinget]] fra 1925 til 1926<ref name="Haffner" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bjørnstad, Karl|år=1964|artikkel=Presidenter i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget 1814–1964|redaktør=Hambro, C.J., Worm-Müller, Jacob S., Bjørnstad, Karl og Steen, Sverre|tittel=Det Norske Storting gjennom 150 år|bind=4|side=507–564 (554–555)|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050804038}}</ref> og som nestformann i [[Stortingets universitets- og fagskolekomité]] fra 1926 til 1927.<ref name="Haffner" />

Wefring var formann i Frisinnede Ventres landsorganisasjon fra 1924 til 1925.<ref name="Haffner" /> Han tilhørte den delen av partiet som ønsket et nært politisk og organisatorisk samarbeid med Høyre. Han fikk partilandsmøtets flertall imot seg i denne saken i 1925 og gikk av som formann i hovedstyret, men ble snart formann i stortingsgruppen.<ref name="Carstens" />

Wefring var [[liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i [[Otto B. Halvorsens første regjering]] fra 1920 til 1921, [[Otto B. Halvorsens andre regjering]] i 1923, [[Abraham Berges regjering]] fra 1923 til 1924 og [[Ivar Lykkes regjering]] fire måneder i 1926.<ref name="Haffner" />

I 1926 ble syv medlemmer av Berge-regjeringen stilt for [[riksrett]]. Saken gjaldt et lån til [[Den norske Handelsbank]], og hadde ingen berøring med Wefrings embedsførsel. De tiltalte ble frifunnet i mars 1927.<ref name="Haffner" />

Da riksrettstiltalen ble reist, gikk Wefring ut av regjeringen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Carstens, Svein|år=1992|tittel=Fra kjøpmannsdisk til kongens bord: Statsminister Ivar Lykke 1872–1949|utgivelsessted=Trondheim|side=112–113|isbn=82-7164-030-5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081708076}}</ref> Statsminister Lykke så det som en midlertidig uttreden, og han hadde sett for seg å utnevne Wefring på nytt etter en frikjennelse. I mellomtiden skiftet stemningen i Stortinget, og Wefring og [[Anders Venger]] kom ikke tilbake til regjeringen våren 1927.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Går statsråd Morell ut av regjeringen?|avis=Nidaros: Trøndelagen|dato=2. april 1927|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19270402_26_39_1}}</ref> Senere det året innstilte regjeringen Wefring til embedet som medisinaldirektør, og han stilte ikke til gjenvalg til Stortinget.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stortingsmann Wefring fraber sig gjenvalg|avis=Kongsberg Tidende|dato=25. juni 1927|utgivelsessted=Kongsberg|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kongsbergtidende_null_null_19270625_15_73_1}}</ref>

I 1930 ble Wefring, mot sin vilje og uten at han var til stede på landsmøtet, valgt til formann til hovedstyret i Frisinnede Venstre. Han hadde ikke tid til oppgaven, og viseformannen, [[Anton Wilhelm Brøgger]], fungerte i vervet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Et hodeløst parti|avis=Nidaros: Trøndelagen|dato=1. juli 1930|side=4}}</ref>

== Utmerkelser ==
Wefring mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble 18. juli 1921 utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] «for statsborgerlig og embetsfortjeneste». Han var også kommandør av første klasse av [[Dannebrogordenen]], storkors av [[Italias kroneorden]] og kommandør av 1. klasse av [[Nordstjerneordenen]]. Han ble også hedret med [[Norges Røde Kors hederstegn]].<ref name="Haffner" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Harald Mathias Gram]]|Hva=[[Helsedirektoratet (1945-1993)|Medisinaldirektør]]|Startår=1927|Sluttår=1930|Etterfølger=[[Nils Heitmann]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges forsvarsministre 1885-1945}}
{{Ivar Lykkes regjering}}
{{Frisinnede Venstres ledere}}
{{Stortingsrep 1925–1927}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wefring, Karl Wilhelm}}
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Frisinnede Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Hedmark]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Ordførere i Løten]]
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Norske idrettsledere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]