Redigerer Karl V av Det tysk-romerske rike

{{Infoboks monark|
navn=Karl V|
tittel=Keiser|
land=Det Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon|
navn2={{Nowrap|Karl V,}} {{Nowrap|Charles V,}} {{Nowrap|Karel V,}} {{Nowrap|Carlos I}}|
regjerte={{Nowrap|[[28. juni]] [[1519]] –}} {{Nowrap|[[16. januar]] [[1556]]}}|
fsted=[[Gent]], [[Belgia]]|
dsted=Yuste, [[Extremadura]], [[Spania]]|
ektefelle=[[Isabella av Portugal]]|
barn=[[Filip II av Spania]]<br />[[Don Juan de Austria]]|
}}
'''Karl''' (født [[24. februar]] [[1500]] i [[Gent]] i dagens [[Belgia]], død [[21. september]] [[1558]] i klosteret [[San Geronimo de Yuste]] i [[Extremadura]] i [[Spania]]), [[keiser]] av [[Det tysk-romerske rike]] (som '''Karl V''') i årene [[1519]]–[[1558|1556]]; han var også [[konge]] av [[Spania]] [[1516]]–[[1556]], egentlig som  '''Karl I av Spania''', men ofte omtalt som Karl V (''Carlos Quinto'' eller ''Carlos V'') i [[Spania]] og  [[Latin-Amerika]]. Han var konge av Napoli til 1554 og hertug av Nederland fra 1506 til 1555 og hertug av Østerrike fra 1519 til 1521.  

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Karl V var arving til flere riker. Han var sønn av [[Filip I av Castilla|Filip I]] («Filip den vakre») og [[Johanna av Castilla]] («Johanna den vanvittige»), og barnebarn av [[Ferdinand II av Aragon]] og [[Isabella I av Castilla]] og av keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian]] og [[Maria av Burgund|hertuginne Maria av Burgund]]. Ved faren, Filip Is død i 1506 ble han hertug av Burgund, et område som omtrent svarer til våre dagers Nederland og Belgia. Ti år senere døde morfaren Ferdinand II, og Spania, med besittelser ved [[Middelhavet]] samt oversjøiske områder, tilfalt den unge Karl. I 1519 døde farfaren Maximilian, og Karl arvet de habsburgske arvelandene, med tyngdepunkt i det nåværende Østerrike. Under Karl Vs ledelse forsøkte den [[huset Habsburg|habsburgske]] fyrsteslekten å legge Europa under seg.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/900381001|tittel=Aschehougs verdenshistorie. Et nytt Europa|etternavn=Ågren, Kurt Helle, Knut Simensen, Jarle Tägil, Sven Tønnesen, Kåre|utgiver=Aschehoug|isbn=82-03-22417-2|oclc=900381001}}</ref>

Karl var flerspråklig og skal ha sagt: «''Jeg snakker spansk med Gud, fransk med herrene, italiensk med damene og tysk med [[hest]]en min''».<ref>[https://www.azquotes.com/quote/1307063 ''Charles V, Holy Roman Emperor]</ref> Ettersom han hersket over de spanske [[koloni]]ene i Latin-Amerika og på [[Filippinene]] (oppkalt etter arveprinsen), var han den første som kunne si: «''I mitt rike går solen aldri ned''».<ref>Kari Näumann: ''Spansk gullalder'' (s. 15), Den norske lyrikklubben, ISBN 82-525-2376-5</ref>

===Keiser===
Karl V var den siste tysk-romerske keiser som ble kronet (i 1530) av [[paven]], [[Klemens VII]].

Med det store riket fulgte også problemer som knyttet seg til dets enkelte deler, det var særlig motsetninger til Frankrike. Kong [[Frans I av Frankrike]] var den som på ny satte i gang den lange rekken av kriger mellom de to hovedmotstanderne i Europa. Dette førte til fire kriger mot Frankrike og landets forbundsfeller i [[det osmanske rike]]. [[Wien]] ble beleiret i 1529 og 1532 av osmanene. Imidlertid lyktes det Karl å ta til fange Frans I under [[slaget ved Pavia]], og han tok senere også [[Tunisia]] fra det osmanske riket. Imidlertid mislyktes han i å ta til fange den osmanske admiralen Khair ad-Din. Tyrkerne (osmanene) utgjorde fortsatt en trussel mot Italia, [[Østerrike]] og Spanias [[kyst]].  

Karl V var også i strid med [[Martin Luther]] og [[protestantisme|protestantene]] i [[Tyskland]]. Protestantismen kunne tolkes som en støtte til opprørstemninger i  brede lag av folket, og anvendes av fyrstene som et middel i deres kamp for større selvstendighet innen Det tysk-romerske rike. I 1531 ble grunnlaget lagt for et protestantisk forbund av fyrstedømmer og byer i Nord-Tyskland. Som en motpol ble noen år senere Nürnberg-forbundet av katolske fyrster dannet. Men også de betraktet keiserdømmet som en trussel mot selvstendigheten. I 1546 brøt det ut krig, og året etter var protestantene slått. Karl V sto da på høyden av sin makt. Men fyrstene var fortsatt uvillige til å underlegge seg keiserlig autoritet, og gjorde opprør i 1552. På dette tidspunktet hadde også osmanene og Frankrike under Henrik II erklært krig. Keiseren måtte slutte fred med noen av sine motstandere; og det var politisk mest naturlig å komme til en overenskomst med de tyske fyrstene. 
[[Fil:Barend van Orley - Portrait of Charles V - Google Art Project.jpg|mini|left|«Karl V, c. 1519/20»]]
Etter [[religionsfreden i Augsburg]] i 1555 fikk fyrstene rett til å velge religion for seg og sine undersåtter. Samtidig fastslo riksdagen at forsøkene på å forene Tyskland måtte oppgis. 

Karl Vs planer om et forent Europa var ugjenkallelig lagt i grus. Syk og sliten abdiserte han i oktober 1555 på rådhuset i Brüssel. En minister leste opp tronfrasigelsen før Karl selv tok ordet. «''Alltid har jeg vært klar over min ufullkommenhet og mine mangler.''» Tårene rant da sønnen [[Filip II av Spania|Filip]] falt på kne for ham og fikk overdradd kongemakten. Året etter overlot Karl også den spanske tronen til sin sønn, men keiserkronen overdro han til sin bror [[Ferdinand I (tysk-romersk keiser)|Ferdinand]]. Befridd for alle verdslige plikter trakk Karl seg tilbake til klosteret San Yuste i Spania.<ref>[[Carl Grimberg]]: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 39-41), ''Menneskenes liv og historie'', Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0</ref> Her ble han også gravlagt, men i sitt testamente hadde han ytret ønske om å bli gravlagt sammen med sin dronning.<Ref>[https://www.wga.hu/frames-e.html?/html/l/leoni/pompeo/escoria5.html Foto fra Karls gravkapell]</ref> Filip opprettet da et familiegravsted ved [[El Escorial]] påbegynt i 1563.<ref>[https://www.spain.info/en/places-of-interest/royal-monastery-escorial/ Det kongelige klosteret ved El Escorial]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Start boks}}
{{Verv to til to|
Forgjenger=[[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian I]] |
Hva1=[[Keisere av det tysk-romerske rike|Tysk-romersk keiser]] |
Startår1=[[1519]]|Sluttår1=[[1556]] |
Hva2=Erkehertug av [[Østerrike]]|
Startår2=[[1519]]|Sluttår2=[[1521]] |
Etterfølger=[[Ferdinand I av det tysk-romerske rike|Ferdinand I]] }}
{{Verv tre til en|
Forgjenger1=[[Ferdinand II av Aragon|Ferdinand II]]|
Hva1=[[Liste over aragonesiske monarker|Konge av Aragon]]|Startår1=[[1516]]|Sluttår1=[[1556]]|
Etterfølger=[[Filip II av Spania|Filip II]]<br /><small>(Som Konge av Spania)</small>|
Forgjenger2=[[Johanna av Castilla|Joanna]]|
Hva2=[[Liste over castillianske monarker|Konge av Castilla og León]]|Startår2=[[1555]]|Sluttår2=[[1556]]|
Forgjenger3=[[Filip I av Castilla|Filip I]]|
Hva3=Greve av Brabant, Guelders, Limburg, Lothier, Luxembourg<br />Artois, Burgund, Flandern, Hainaut, Holland, Namur, Zeeland og Zutphen|Startår3=[[1506]]|Sluttår3=[[1555]]}}
{{Slutt boks}}
{{Spanias monarker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spanske monarker|Karl 01]]
[[Kategori:Tysk-romerske keisere]]
[[Kategori:Huset Habsburg|Karl 05]]
[[Kategori:Personer fra Gent]]
[[Kategori:1500-tallet]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Aragonesiske monarker]]