Redigerer Karl VII av Frankrike

{{Infoboks monark|
navn = Karl VII|
tittel = Konge | 
land = Frankrike|
bilde = Charles7.jpg|200px|
navn2 = Charles VII «le Victorieux»|
født = [[2. februar]] [[1403]]|
fsted = [[Paris]]|
død = [[22. juli]] [[1461]]|
dsted = [[Mehun-sur-Yèvre]], [[Frankrike]]|
regjerte = [[22. oktober]] [[1422]]&ndash;[[22. juli]] [[1461]]|
foreldre =[[Karl VI av Frankrike|Karl VI]] og [[Isabella av Bayern]]|
ektefelle = [[Marie av Anjou]]|
barn = [[Ludvig XI av Frankrike]]<br />[[Yolande de France]]<br />[[Madeleine de France]]<br />[[Charles de Valois, Duc de Berry]]}}
'''Karl VII av Frankrike''' ''(Charles VII)'' (født [[22. februar]] [[1403]], død [[22. juli]] [[1461]]), med tilnavnene «den seierrike» ''(le Victorieux)'' og «den veltjente» ''(le Bien-Servi)'', var konge av [[Frankrike]] fra 1422 og til sin død, selv om hans krav på tronen i utgangspunktet ble utfordret av [[Henrik VI av England]].

Han var sønn av [[Karl VI av Frankrike|Karl VI]], og dermed medlem av [[huset Valois]]. I utgangspunktet sto hans krav på tronen svakt siden engelskmennene okkuperte Nord-Frankrike, inkludert [[Paris]]. Etter at han med [[Jeanne d’Arc]]s hjelp ble kronet i [[Reims]] i 1429 fikk hans etter hvert overtaket og lyktes med å drive engelskmennene ut av Frankrike. Den siste delen av hans regjeringstid var preget av striden med sønnen hans, den senere [[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]].

== Unge år ==
Han ble født i Paris som sønn av Karl VI og hans dronning [[Isabella av Bayern]]. I [[1417]] ble han tronfølger, ''[[dauphin]]'', etter at fire eldre brødre alle hadde dødd i ung alder.

Allerede året etter, i mai [[1418]] måtte han flykte fra Paris fordi byen var truet av styrkene til hertug [[Johan den fryktløse]] av [[Burgund]]. Et forsoningsmøte mellom de to [[10. september]] [[1419]] endte med at hertugen ble drept av dauphinens menn. Karl benektet senere at dette skjedde med hans godkjenning.

Han utmerket seg ved sitt mot og sine lederegenskaper i kampen mot engelskmennene. Men to hendelser i [[1421]] førte til at hans selvtillit fikk seg en alvorlig knekk. Først måtte han foreta en ydmykende tilbaketrekning under et slag mot [[Henrik V av England]], for deretter å bli utestengt fra arvefølgen etter at hans egen mor erklærte at han var resultat av et utenomekteskapelig forhold. Ydmyket søkte han tilflukt i Sør-Frankrike, under beskyttelse av dronning [[Yolande av Aragón]], viss datter [[Marie av Anjou|Marie]] han ektet.

Ved Karl VIs død gjorde han krav på tronen med den begrunnelse at påstanden om at han var uekte var en politisk betinget løgn. Nærmeste arving etter etablert [[salisk lov]] ville ellers være [[hertugen av Orléans]], men han satt i engelsk fangenskap. Men i [[1421]] hadde Karl VI anerkjent [[Henrik V av England]] som sin arving i [[Troyes-traktaten]] mot at Henrik ektet hans datter [[Katarina av Valois]]. Siden Henrik V døde før Karl VI, gikk tronkravet i arv til hans og Katarinas sønn [[Henrik VI av England]] som ble anerkjent i det engelsk-kontrollerte Nord-Frankrike. Den mindreårige Henriks onkel [[John, hertug av Bedford|hertugen av Bedford]] styrte på hans vegne.

Karl på sin side etablerte seg som konge i det uokkuperte Sør-Frankrike, men hans makt var begrenset selv der. Han var fortsatt kjent som dauphinen, eller nedsettende som «kongen av [[Bourges]]», etter regionen hvor han hadde sitt hovedfeste.

== Vendepunktet ==
I 1429 erklærte en jente i tenårene fra landsbyen [[Domremy]], på grensen mellom [[Lorraine]] og [[Champagne (historisk region)|Champagne]], som het [[Jeanne d’Arc]], at hun hadde fått et oppdrag fra [[Gud]], å sørge for at Karl ble kronet til konge i Frankrike. [[10. mars]] kom hun til Chinon, hvor Karl holdt til.

Deretter fulgte den legendariske episoden hvor Jeanne identifiserte den ekte «dauphinen», som hun kalte ham inntil han var kronet, selv om han hadde byttet plass med en annen som utgav seg for å være ham. Karl hadde private samtaler med Jeanne og gikk god for at hun hadde kjennskap til hemmeligheter han bare hadde delt med Gud. Fylt med fornyet selvtillit ga Karl Jeanne tillatelse til å lede et felttog for å unnsette [[Orléans]], og åpne veien for at Karl kunne bli kronet i [[Reims]], den tradisjonelle kroningsbyen til de franske kongene.

Etter at den franske siden seiret i [[slaget ved Patay]] ble Karl VI kronet i katedralen i Reimes, den [[17. juli]] [[1429]]. I løpet av de neste 20 årene ble engelskmennene drevet ut av Frankrike befridd, bortsett fra [[Calais]].

Avgjørende for Karls suksess var støtten fra svigerfamilien, spesielt hans svigermor dronning Yolande og hertug [[René av Anjou]].

== Senere år ==
Slutten på Karls regjeringstid var preget av konflikten med hans sønn og arving, Ludvig. Ludvig ønsket reell makt mens han ennå var dauphin, noe Karl nektet å gi ham. Ludvig konspirerte mot faren, og la seg dessuten ut med farens elskerinne [[Agnès Sorel]]. I [[1446]] ble Ludvig forvist til [[Dauphinoise]]. I [[1456]] søkte han tilflukt hos hertug [[Filip III av Burgund]].

I 1458 ble Karl syk og sendte bud på dauphinen, som nektet å komme og isteden begynte å forberede seg på farens død. Tross stadig forverret helse levde Karl ytterligere to år. Mot slutten hadde han helt mistet forstanden og var overbevist om at alle rundt ham sto i ledtog med dauphinen. Han var ikke lenger i stand til å spise, og døde til slutt den [[22. juli]] [[1461]]. På vei til gravstedet hans i Saint Denis, stoppet gravfølget i la Croix aux Fiens fordi [[salt]]målerne nektet å frakte ham videre før de hadde fått utbetalt de ti pariserpundene de mente de hadde krav på. De satte fra seg båren midt i veien, og borgerne i la Croix innså til sist at de kanskje fikk overta frakten. Da lovet imidlertid hoffstallmesteren saltmålerne betaling av sin egen lomme, og gravfølget fortsatte mot Saint Denis, dit man kom frem nærmere kl åtte om kvelden. Like etter begravelsen begynte hoffstallmesteren og de lokale [[munk]]ene å krangle om riksskrudet som dekket den døde.<ref> Huizinga, Johan (2004): ''Middelalderens høst'', forlaget Aschehoug, Oslo, ISBN 82-03-18217-8, s. 68-69</ref>

Ved hans død var Frankrike for første gang siden [[karolingerne]] et virkelig samlet rike. Han ga landet en stående hær og søkte å fremme økonomisk vekst. Han ble likefullt først og fremst husket som [[Jeanne d’Arc]]s «dauphin». 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl VI av Frankrike|Karl VI]]|Hva=[[Liste over franske monarker|Konge av Frankrike]]|Startår=[[1422]]|Sluttår=[[1461]]|Etterfølger=[[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]]}}
{{Sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Karl 07}}
[[Kategori:Franske monarker]]
[[Kategori:Huset Valois]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Fødsler i 1403]]
[[Kategori:Dødsfall i 1461]]
[[Kategori:personer tilknyttet Hundreårskrigen]]