Redigerer Karl Renner

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Karl-renner-denkmal.jpg|thumb|Minnesmerke over Karl Renner i Siegendorf]]
'''Karl Renner''' (født [[14. desember]] [[1870]] i [[Dolní Dunajovice|Unter-Tannowitz]] i [[Mähren]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[31. desember]] [[1950]] i [[Wien]]) var en [[Østerrike|østerriksk]] [[sosialist]]isk politiker. Han tilhørte den særegne venstresosialistiske retningen som kalles [[austromarxisme]]n. Renner var rettslærd, og skrev flere betydelige verk innen rettslæren, fra et [[marxisme|marxistisk]] synspunkt. Blant disse verkene er ''Den sosiale funksjonen til rettsinstitusjonene'', utgitt i 1904. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Renner var det 18. barn av en sudettysk vinbondefamilie i det mähriske Unter-Tannowitz,{{Tr}} som da var overveiende tysk-etnisk. Hans begavelse ble lagt merke til og han fikk anledning til å gå på gymnas i [[Mikulov|Nikolsburg]] (Mikulov), der en av hans lærere var [[Wilhelm Jerusalem]].{{Tr}} 

Fra 1890 til 1896 studerte han juss ved [[Universitetet i Wien]]. I 1895 var han en av grunnleggerne av organisasjonen [[Naturfreunde]], og skapte dets kjennemerke.

===Tidlig karriere===
Etter avsluttede [[jura]]studier ble Karl Renner i 1896 ansatt i det østerrikske riksråds (parlaments) bibliotek. I 1907 ble han innvalgt i riksrådet. 

I verket ''Problemene i marxismen'' fra 1916 kom Renner med en tidlig analyse av den statsregulerte formen for [[kapitalisme]] som tydelig kom til syne i krigs[[økonomi]]en under [[første verdenskrig]]

===Politiker, kansler===
Etter [[Østerrike-Ungarn|det østerriksk-ungarske monarkis]] sammenbrudd i 1918 ble Renner den første kansleren i det såkalte ''[[Deutschösterreich]]'' i 1918. Han undertegnet den 10. september 1919 [[Saint-Germain-traktaten]], som for Østerrikes vedkommende fastla fredsbetingelsene etter [[Første verdenskrig]], og som blant annet forhindret at Tysk-Østerrike sluttet seg sammen med [[Tyskland]]. Han bidro også til utformingen av [[Østerrikes forfatning]] av 1920.

Siden hadde han også flere ministerposter i [[Østerrike]]. Han forble medlem av parlamentet og var dets formann fra [[1931]] til [[1933]].

Under det [[nazisme|nazistiske]] styret 1938–1945 levde Renner tilbaketrukket i sin villa, mens en del andre politikere gikk i [[eksil]] eller endte i [[konsentrasjonsleir]]er.

I 1945 dannet han en samlingsregjering med deltagelse av sosialdemokrater ([[SPÖ]]), konservative ([[ÖVP]]) og kommunister ([[KPÖ]]). Til tross for en viss skepsis fra [[USA]]s, [[Storbritannia]]s og [[Frankrike]]s side oppnådde han også disse seiers- og okkupasjonsmakters anerkjennelse og tillit.{{tr}} I desember 1945 ble han valgte til den første president i det gjenopprettede Østerrike. Han forble president til sin død fem år senere.

Etter Renners død ble hans verk ''Endringene i det moderne samfunnet'' utgitt i 1953. Verket handler om sosialistisk strategi i et senkapitalistisk samfunn.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Elisabeth Dietrich-Schulz, Karl Megner: ''Karl Renner. Notizen zu seinem Tätigkeitsbereich in der Parlamentsbibliothek (Bibliothek des Reichsrates) 1895–1907.'' Typoskript Parlamentsbibliothek, [[Wien]] 1993.
* {{ÖBL|9|80|81|Renner Karl|Walter Goldinger}}
* Siegfried Nasko, Johannes Reichl: ''Karl Renner. Zwischen [[Anschluß]] und [[Europa]]''. Verlag Holzhausen, Wien [[2000]], ISBN 3-85493-026-7.
* Siegfried Nasko: ''Karl Renner. Zu Unrecht umstritten? Eine Wahrheitssuche.'' Residenz Verlag, Salzburg/Wien 2016, ISBN 978-3-7017-3400-9.
* Anton Pelinka: ''Karl Renner zur Einführung.'' Edition SOAK im Junius-Verlag, [[Hamburg]] [[1989]], ISBN 3-88506-846-X.
* Hugo Portisch: ''Österreich II. Die Wiedergeburt unseres Staates.'' 2 Bände, Verlag Österreichische Staatsdruckerei, Wien 1985, ISBN 3-218-00422-5.
* Walter Rauscher: ''Karl Renner, ein österreichischer Mythos.'' Verlag Ueberreuter, Wien 1995, ISBN 3-8000-3558-8.
* ''Karl Renner – Naturfreund und Europäer. Gesammelte Vorträge des Internationalen Symposiums „Dr. Karl Renner – Naturfreund und Europäer“ v. 16. Juni 2007.'' (Hrsg. v.d. Naturfreunde Internationale; Red. Manfred Pils). Wien 2008, 47 S. (Beiträge von Siegfried Nasko, Oliver Kersten, Manfred Pils, Bruno K. Lampasiak).
* Peter Riesbeck: ''Sozialdemokratie und Minderheitenrecht. Der Beitrag der österreichischen Sozialdemokraten Otto Bauer und Karl Renner zum internationalen Minderheitenrecht.'' Verlag für Entwicklungspolitik, Saarbrücken 1996, ISBN 3-88156-686-4.
* Erwin Scharf: ''Ich hab’s gewagt mit Sinnen… Entscheidungen im antifaschistischen Widerstand, Erlebnisse in der politischen Konfrontation''. Verlag Globus, Wien 1988, ISBN 3-85364-199-7.
* {{NDB|21|430|432|Renner, Karl|Erika Weinzierl|118599739}}
* Richard Saage: ''Der erste Präsident. Karl Renner – eine politische Biografie.'' Paul Zsolnay Verlag, [[Wien]] 2016, ISBN 978-3-552-05773-9.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=-|Hva=[[Østerrikes kanslere|Østerrikes kansler]]|Startår=[[1918]]|Sluttår=[[1920]]|Etterfølger=[[Michael Mayr]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Wilhelm Miklas]]|Hva=[[Østerrikes presidenter|Østerrikes president]]|Startår=[[1945]]|Sluttår=[[1950]]|Etterfølger=[[Theodor Körner]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Renner, Paul}}
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Østerrikske politikere]]
[[Kategori:Østerrikes presidenter]]
[[Kategori:Østerrikske forbundskanslere]]
[[Kategori:Personer fra Okres Břeclav]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
[[Kategori:Riksråder]]