Redigerer Karl Radek

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Karl Radek2.PNG|thumb|right|Karl Radek]]
'''Karl Berngardovitsj Radek''' ([[russisk]]:  Карл Бернга́рдович Ра́дек; opprinnelig ''Karol Sobelsohn''; født 31. oktober [[1885]] i [[Lemberg]] i [[Galizien]] i [[Østerrike-Ungarn]], død formodentlig 19. mai [[1939]] i [[Nertsjinsk]] i [[Sovjetunionen]]) var en polsk-russisk [[kommunisme|kommunistisk]] politiker. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Radek var sønn av en [[jødisk]] posttjenestemann og studerte i 1902-03 jus i [[Krakow]]. 

===Politisk engasjement===
Radek sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i [[1898]] og det polsk-litauiske arbeiderpartiet, [[Rosa Luxemburg]]s parti som han ble medlem av i [[1904]]. Deler av Polen var på dette tidspunktet underlagt det russiske imperiet. 

I [[1907]] emigrerte han til [[Tyskland]] og ble der medlem i ''[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]'' (SPD) og medvirket i et par sosialdemokratiske aviser. På grunn av venstreradikal [[propaganda]] ble han ekskludert fra DPD i [[1912]].{{tr}}

Et par år før [[første verdenskrig]] ble Radek [[redaktør]] for ''[[Bremen]] Bürgerzeitung'', et talerør for venstrefløyen i det tyske sosialdemokratiske parti. Etter at verdenskrigen brøt ut, flyktet Radek til [[Sveits]] både for å agitere mot krigsdeltakelse, og for å slippe å bli innkalt til tysk militærtjeneste.<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=2115 Karl Radek]</ref> I Sveits ble han i 1913 kjent med [[Lenin]] og andre bolsjeviker, og støttet deres motstand mot [[Clara Zetkin]].<ref>[https://spartacus-educational.com/RUSradek.htm «Karl Radek», ''Encyclopedia britannica]</ref>

===Til Russland===
I [[1917]] reiste han i lag med Lenin og 26 andre bolsjeviker gjennom [[Tyskland]] i det berømte forseglede tyske toget,<ref>[https://spartacus-educational.com/RUSradek.htm «Karl Radek», ''Spartacus]</ref> men gikk av i [[Stockholm]] for å ta seg av bolsjevikenes internasjonale forbindelser. Først etter [[oktoberrevolusjonen]] dro han til [[Petrograd]] og fikk ansvar for bolsjevikisk utenlandspropaganda. Radek deltok også i [[Trotskij]]s delegasjon til [[Brest-Litovsk-avtalen|Brest-Litovsk-forhandlingene]]. Han var en av motstanderne av denne [[fredsavtale]]n.<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=2115 Karl Radek]</ref> 

Etter [[det tyske keiserdømmet]]s sammenbrudd ble Radek i 1918 stasjonert i [[Berlin]] sammen med Rosa Luxemburg, [[Karl Liebknecht]], Clara Zetkin, [[Leo Jogiches]] og [[Franz Mehring]] for å hjelpe til med opprettelsen av det tyske kommunistparti.<ref>[https://spartacus-educational.com/RUSradek.htm «Karl Radek», ''Spartacus]</ref> I stedet ble han arrestert og klarte så vidt å unnslippe etter [[drap]]ene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. Under revolusjonsforsøket i Tyskland i 1923 var han tilbake i Berlin. Selv om han mante til forsiktighet fordi han ikke trodde tiden var moden for en tysk revolusjon, fikk han skylden for fiaskoen. Han ble ikke gjenvalgt til sentralkomiteen, og dessuten utestengt fra Kominterns europeiske avdelinger. Dette hadde også å gjøre med at han tidlig sluttet seg til kretsen rundt [[Trotskij]] ([[Den Forente Opposisjonen]]) som var i konflikt med [[Stalin]] og hans tilhengere. I 1925 ble Radek utnevnt til [[rektor]] for [[Sun Yat-sen-universitetet i Moskva]].<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=2115 Karl Radek]</ref>

Som Kominterns utsending i [[Norge]] uttrykte Radek i desember 1922 ønske om å se [[Erling Falk]] kastet i graven med «knuste knokler». Han hadde rett i at Falk, i likhet med [[Martin Tranmæl]], var et samlingspunkt for den norske opposisjonen mot [[Moskva]].<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=1784 Erling Falk]</ref>

Etter ett år som rektor ble Radek ekskludert fra partiet i [[1927]] og forvist til [[Uralfjellene]].<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/radek-sobelsohn-karl «Karl Radek», ''Jewish library]</ref> Etter to år uttrykte han sin anger og fikk partimedlemskapet tilbake i [[1930]]. Radek som i 1923 hadde skrevet [[essay]]et «Trotskij, seierens organisator», deltok nå i Stalins hets mot Trotskij og bolsjevikisk tradisjon. Samme år ble han ansatt som utenriksredaktør i avisen ''[[Izvestija]]''. Han var også involvert i utarbeidelsen av Sovjetunionens nye [[grunnlov]], men før den var ferdig, ble han arrestert og anklaget for [[forræderi]]. 

I januar [[1937]] under den andre [[Moskvaprosessene|Moskvaprosessen]] erklærte han seg skyldig i den falske anklagen som ble reist mot ham. I motsetning til sine medtiltalte som ble henrettet, slapp Radek med en dom på ti års [[fengsel]], trolig fordi han selv hadde vært med til å utarbeide anklager mot andre. I [[1941]] sirkulerte rykter om at han var satt fri for å skrive anti-tysk propaganda,<ref>[https://www.britannica.com/biography/Karl-Radek Karl Radek, ''Encyclopedia Britannica]</ref> men han ble aldri sett igjen, og det ble hevdet at han var drept av en kriminell medfange i en [[konsentrasjonsleir]] ved [[Jakutsk]] under [[andre verdenskrig]].<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=2115 Karl Radek]</ref> Senere fremkom at han ble myrdet av [[NKVD]] på ordre av [[Lavrentij Pavlovitsj Berija|Berija]].<ref>[https://spartacus-educational.com/RUSradek.htm Drept på ordre av Berija]</ref>

== Rehabilitering ==
Radek ble [[Rehabilitering (Sovjetunionen)|rehabilitert]] av [[Sovjetunionen|sovjetisk]] høyesterett i [[1988]].<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/radek-sobelsohn-karl «Karl Radek», ''Jewish library]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Wolf-Dietrich Gutjahr: ''«Revolution muss sein». Karl Radek. Die Biographie.'' Böhlau, Köln u. a. 2012, ISBN 978-3-412-20725-0. Rezension durch Otto Langels im DLF vom 9. Juli 2012 [http://www.deutschlandfunk.de/stalins-hofnarr.1310.de.html?dram:article_id=214437]
* {{NDB|21|89||Radek, Karl Bernhardowitsch|Hildegard Kochanek|118597639}}
* Warren Lerner: ''Karl Radek. The Last Internationalist.'' Stanford University Press, Stanford CA 1970, ISBN 0-8047-0722-7.
* Hermann Weber (utg.): ''Kommunisten verfolgen Kommunisten. Stalinistischer Terror und „Säuberungen“ in den kommunistischen Parteien Europas seit den dreißiger Jahren.'' (Beiträge des internationalen wissenschaftlichen Symposions an der Universität Mannheim „Weisse Flecken“ in der Geschichte des Weltkommunismus – stalinistischer Terror und „Säuberungen“ in den kommunistischen Parteien Europas seit den dreißiger Jahren vom 22. bis 25. Februar 1992). Hrsg. Hermann Weber und Dietrich Staritz in Verbindung mit Siegfried Bahne, Richard Lorenz.  Akademie-Verlag, Berlin 1993, ISBN 3-05-002259-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Radek, Karl}}
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Tiltalte i Moskvaprosessene]]
[[Kategori:Polske politikere]]
[[Kategori:Nasjonalbolsjevisme]]
[[Kategori:Personer fra Lviv]]
[[Kategori:Gammelbolsjeviker]]