Redigerer Karl Brandt

{{referanseløs}}
{{Infoboks biografi}}
'''Karl Brandt ''' (født [[8. januar]] [[1904]] i [[Mulhouse|Mülhausen]] i [[Alsace|Elsass]] i [[Tyskland]], død [[2. juni]] [[1948]] i [[Landsberg am Lech]]) var en tysk [[SS]]-lege som var [[Adolf Hitler|Hitlers]] [[livlege]]. Han deltok i medisinske eksperimenter på mennesker og var en av lederne for avlivningsprogrammet [[Aktion T4]]. Han tilhørte Hitlers innerste sosiale krets og var også venn av [[Albert Speer]]. 

Som ''[[SS-Brigadeführer]]'' i [[Waffen-SS]], og generalkommissær og deretter [[rikskommissær]] for sanitets- og sunnhetsvesenet, var han den høyest rangerte av de anklagede i [[legeprosessen i Nürnberg]]. Brandt ble etter krigen [[Dødsstraff|dømt til døden]] og henrettet for [[forbrytelser mot menneskeheten]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Brandt avla legeeksamen i 1928, og ble medlem i [[Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] (NSDAP) i 1932. Kort etter ble han med i ''[[Schutzstaffel]]'' (SS) med tjenestegraden ''[[SS-Untersturmführer]]'', den laveste offisergraden.

=== Andre verdenskrig ===
Med bakgrunn i [[Riksloven for forhindring av avkom med arvelige sykdommer]] ble han i september 1939, sammen med [[Philipp Bouhler]], utnevnt av Hitler til leder for [[drap]]ene foretatt av [[Aktion T4]]. Dette skjedde som «barmhjertighetsdrap», [[eutanasi]], i NS-drapsanstaltene [[Tötungsanstalt Hadamar|Hadamar]], [[Tötungsanstalt Grafeneck|Schloss Grafeneck]], [[NS-Tötungsanstalt Hartheim|Schloss Hartheim]], [[Tötungsanstalt Pirna-Sonnenstein|Sonnenstein]], [[Tötungsanstalt Bernburg|Bernburg]] og [[Tötungsanstalt Brandenburg|Brandenburg]].

Den 28. juli 1942 ble Brandt utnevnt til generalkommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet. I dette vervet sørget han for koordineringen av det sivile og det militære helsevesen. Blant oppgavene var å skaffe sengeplasser til sårede soldater på avlastningssykehus og [[lasarett]]er. «Aktion Brandt», oppkalt etter ham, handlet om å stue bort eller avlive pasienter.

Under [[andre verdenskrig]] utstedte Brandt ordrer om forskjellige medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger, og utførte ofte disse egenhendig. Disse eksperimentene, fant sted på forskjellige institutter for eutanasi og i blant andre [[konsentrasjonsleir]]ene [[KZ Dachau|Dachau]], [[Buchenwald]] og [[Auschwitz]]. Ofrene ble blant annet utsatt for høydeeksperimenter, nedfrysning, ben-, muskel- og nervetransplantasjoner, [[sterilisering]], forskjellige eksperimenter med [[tyfus]] og sulfanilamid.

=== Avskjed ===
Etter [[20. juli-attentatet]] i 1944 kritiserte Brandt [[Theodor Morell]]s medisinske ivaretakelse av Hitler, og ble i september samme år avskjediget som eskortelege.<ref>{{Harvnb|Schroeder|2009|p=275|Ref=none}}</ref> I april 1945 lot Brandt sin hustru og alle kvinner i sin stab evakuere for at de ikke skulle havne i sovjetisk [[fangenskap]].<ref>{{Harvnb|Schroeder|2009|p=275f|Ref=none}}</ref>

[[Martin Bormann]] hadde sørget for å rette Hitlers mistanke mot Brandt, også for indirekte å ramme Brandts venn Albert Speer som Bormann mistenkte for å bruke Brandt til å styrke sin egen innflytelse på Hitler. Speer ble advart om dette, og da han fikk vite at Brandt var dømt til døden ved [[standrett]] for «forræderi og [[defaitisme]]», og nå satt i en villa i [[Berlin-Dahlem]] med SS-bevoktning og ventet på å bli henrettet - tok Speer sjansen på å dra fra Bad Wilsnack til Berlin 23. april 1945, i krigens kaotiske sluttfase, for å overtale Hitler til å slippe Brandt fri. Men da var vennen allerede i sikkerhet i [[Schwerin]], på ordre fra [[Heinrich Himmler]] som håpet å nyttiggjøre seg Brandts mange utenlandske kontakter, i håp om en [[fredsavtale]] med vestmaktene.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 41-43), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923</ref>

=== Rettegang ===
I slutten av mai 1945 ble Brandt arrestert av allierte soldater. Han ble stilt for retten i [[Nürnberg]] ved en [[rettergang]] med det formelle navnet ''United States of America vs. Karl Brandt et al.'', mer kjent som [[legeprosessen]]. Prosessen mot Brandt og 22 andre [[nazist]]iske leger ble innledet den 9. desember 1946, og domsslutningen ble meddelt den 19. august 1947. Brandt og seks andre anklagede ble dømt til døden, og ble henrettet ved hengning i fengselet i Landsberg am Lech i Bayern.

Karl Brandt var gift med svømmeren Anni Rehborn (født 1904), som han fikk sønnen Karl Adolf (født 1935) med.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Götz Aly (utg.): ''Aktion T4 1939-1945. Die Euthanasie-Zentrale in der Tiergartenstraße 4''. Berlin: Hentrich, 1989. ISBN 3-926175-43-5
* Michael H. Kater: ''Ärzte als Hitlers Helfer''. München: Piper Taschenbuch Verl., 2002. ISBN 3-492-23407-0
* Robert S. Wistrich: ''Wer war wer im Dritten Reich. Ein biographisches Lexikon''. Frankfurt/M.: Fischer Taschenbuch Verl., 1993. ISBN 3-596-24373-4

== Eksterne lenker ==
* {{PND|118659839}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Brandt, Karl}}
[[Kategori:Personer fra Mulhouse]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Menneskeforsøk]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]