Redigerer Karbonmonoksid

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = Carbon-monoxide-3D-vdW.png
| dbilde2 = Carbon monoxide 2D.svg
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| andre navn =  kullos, karbonoksid
| CAS-nummer = 630-08-0
| SMILES = [C-]#[O+]
| kjemiskformel = CO
| utseende = Fargeløs luktfri gass
| molvekt = 27,995
| tetthet = 1,145
| løselighet = 27,6 mg/L (vann 20 °C)
| smeltepunkt = −205,02
| kokepunkt = −191,5
| henrykonstant = 1,04 atm·m<sup>3</sup>/mol
| MagSus = −9,8·10<sup>−6</sup> cm<sup>3</sup>/mol
| brytningsindeks = 1,0003364
| dipol = 0,122 D
| varmekapasitet = 29,1 J/(K·mol)
| deltahf = −110,5 kJ/mol
| entropi = 197,7 J/(mol·K)
| deltahc = −283,4 kJ/mol
| flammepunkt = −191 °C
| tenntemp = 609 °C
| eksplogrense = 12,5–74,2%
| ld50 = 1784 ppm (rotte 4 timer)
| hovedfarer = Giftig. Kvelningsfare ([[kullosforgiftning]]).
| andreforb = [[Karbondioksid]], [[Karbonsuboksid]], [[Oksokarboner]]
}}

'''Karbonmonoksid''', også kalt ''kullos'' og ''karbonoksid'', er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært [[gift]]ig [[gass]]. 
== Historie ==
I 1776 produserte den franske kjemikeren de Lassone CO ved å varme opp [[sinkoksid]] ved hjelp av [[koks]], men feilaktig konkluderte han med at det var [[hydrogen]]gass som ble produsert på grunn av den blåaktige fargen den fikk når den brant. Det var den skotske kjemikeren [[William Cumberland Cruikshank]] som i året 1800 fastslo at gassen inneholdt oksygen og karbon, og var en egen  kjemisk forbindelse. Rundt 1846 ble den giftige egenskapen grundig etterforsket på hunder av [[Claude Bernard]].

== Kilder ==
Karbonmonoksid i [[luft]] er først og fremst et resultat av ufullstendig [[forbrenning]] av [[karbon]] og karbonholdige stoffer, som [[organisk materiale]], ved, bensin, diesel og parafin. [[Forbrenning|Ufullstendig forbrenning]] kan for eksempel skje ved mangelfull tilførsel av [[oksygen]] ved en brann, slik at det dannes CO istedenfor CO<sub>2</sub>. Vedovner med lite trekk og  som kan slippe forbrenningsgassen med CO ut i rommet kan være livsfarlige.

Generelt sett er [[biltrafikk]] den største utslippskilden i uteluft, slik at CO-forurensning først og fremst kan være et problem i [[by]]- og [[tettsted]]sluft.

== Bilkatalysator ==
[[Katalysator|Bilkatalysator]]er omdanner karbonmonoksid til [[karbondioksid]] ved hjelp av en [[kjemisk reaksjon]] der CO-holdig eksos blir ledet inn i langsgående celler der et edelmetall ([[platina]]) belagt [[keramisk]] materiale lar oksygen reagere med karbonmonoksid ved hjelp høy [[temperatur]] som følge av [[varmeovergang]] fra forbrenningen i motoren. Katalysatoren har høyest [[effekt]] når den er gjennomvarm. I motorer der prosessene styres [[elektronisk]], er motoren justert slik at det slippes litt oksygen forbi forbrenningskammeret, oksygen som katalysatoren senere kan benytte ved forbrenning av CO til CO<sub>2</sub> og flere andre lignende reaksjoner. Eksempler på slike motorer er moderne mikroprosessorstyrte motorer som [[dieselmotor]]er, motorer med [[drivstoffinnsprøyting]] med flere.

[[Bakgrunnskonsentrasjon]]en av CO i [[atmosfære]]n er ca. 0,05 [[mg/m3|mg/m³]]. Generelt er CO-nivåene i [[europeisk]]e [[by]]er blitt redusert siden begynnelsen av [[1990-tallet]] etter innføring av [[katalysator]]er på [[bil]]er. I [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] i [[Oslo]] var maksimalt nivå over 8 timer 5,8&nbsp;mg/m3 [[vinter]]en [[1999]]/[[2000]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Helsevernetaten]]
| redaktør= 
| artikkel=Rapport 54/2000.
| tittel=Luftforurensninger i Oslo.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted=
| forlag=[[Oslo kommune]]
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
| dato=2000
}}</ref> I sterkt trafikkerte [[gate]]r kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m³ over en eller noen få [[time (tidsenhet)|timer]]. [[Eksponering]]en kan altså bli [[relativt]] høy, men [[oppholdstid]]en langs disse gater må antas å være begrenset. [[Syklist]]er kan også bli eksponert for relativt høye nivåer. Inne i bilen er nivået mellom to og fem ganger høyere  enn i gaten ifølge rapporter fra andre land.<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok
| forfatter=[[World Health Organization]].
| redaktør= 
| artikkel=No 91
| tittel=Air Quality Guidelines for [[Europe]].
| bind=
| utgave= Sec. Ed.
| utgivelsessted=
| forlag=WHO Regional Publications, European Series.
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
| dato=2000
}}</ref> CO kan forekomme i høye nivåer i lange [[tunnel]]er. Ved lengre oppholdstid i tunnelen kan eksponeringen bli betydelig.{{tr}}

== Helseeffekter ==
CO er giftig men brukes også som et signalmolekyl i kroppen. Immunsystemet, reproduksjon, nyre og lever er blant funksjonene der CO spiller en rolle. Det antas at feil i kroppens CO-metabolisme kan føre til bl.a. hjertesykdom og betennelse.<ref>[http://pharmrev.aspetjournals.org/content/57/4/585 Carbon Monoxide: Endogenous Production, Physiological Functions, and Pharmacological Applications]</ref>

{{Main|Kullosforgiftning}}

Helseeffekter som følge av karbonmonoksid kan forekomme ved [[innånding]] av CO. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter, først og fremst på hjerte-karsystemet. 
<ref name="FHI">{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/nettpub/mihe/uteluft/05.-karbonmonoksid-co---forurensnin/ |tittel=Karbonmonoksid (CO) - Forurensninger i uteluft |besøksdato=2017-08-21 |arkiv-dato=2017-08-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170821171445/https://www.fhi.no/nettpub/mihe/uteluft/05.-karbonmonoksid-co---forurensnin/ |url-status=død }}</ref>
CO binder seg 300 ganger lettere enn [[oksygen]] til [[hemoglobin]]et i de [[Rødt blodlegeme|røde blodlegemene]], og reduserer transporten av [[oksygen]] i blodet. Bindingen av CO til hemoglobin i blodet avhenger av CO-konsentrasjonen i innåndingsluften, eksponeringstiden og grad av fysisk aktivitet.

Selv ved relativt lav konsentrasjon av karbonmonoksid i lufta vil mye av hemoglobinet være bundet til CO. Ved større konsentrasjoner vil vedkommende vil ikke få tilført nok oksygen til vevene i kroppen og blir kvalt. Dersom behandling kan gis før døden inntreffer, bør en pasient med kullosforgiftning puste ren oksygen, gjerne i [[trykkammer]], såkalt [[hyperbar oksygenbehandling]]. Mellom 1999 og 2004 døde 16 mennesker i Norge av CO-forgiftning.<ref>http://tidsskriftet.no/2007/04/originalartikkel/akutte-forgiftninger-1999-2004-sykelighet-og-dodelighet</ref> De fleste dødelige kullosforgiftninger skyldes branner, ovner som lekker, bensindrevne portable strømaggregat, grillutstyr og eksos fra bil.<ref>https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/forgiftninger/kullosforgiftning/</ref>

Gjennomsnittlig karboksyhemoglobin (COHb)-nivå i den ikke-røykende delen av befolkningen er rundt 0,5-1,5 %. Dette nivået skyldes en kombinasjon av naturlig produksjon av CO i kroppen og eksponering for CO. Røykere har vanligvis COHb-nivåer rundt 3-4 %. Fostre og gravide har høyere COHb-nivåer enn ikke-gravide.<ref name="FHI"/> COHb-nivåer over 3 % kan utløse hjertekrampe hos sårbare individer.<ref name="FHI"/>

Ved tungt arbeid og eksponering for 25&nbsp;mg/m³ i 1 time kan andelen hemoglobin i blodet som har bundet CO ([[COHb]]-prosent) komme opp i 2 %. Det synes ikke å være påvist helseeffekter hos [[Helse|frisk]]e, voksne mennesker ved CO-eksponering som medfører mindre enn 5 % COHb i blodet.

Symptomer på [[kullosforgiftning]] er bl.a. hodepine, svimmelhet, kvalme, oppkast og diaré.<ref>[https://helsenorge.no/Giftinformasjon/giftige-gasser/karbonmonoksid Karbonmonoksid (kullosforgitning)]</ref>

[[Statens forurensningstilsyn]] og [[Nasjonalt folkehelseinstitutt]] utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier for CO i [[1992]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Statens forurensningstilsyn.
| redaktør= 
| artikkel=SFT-rapport 92:16
| tittel=Virkninger av luftforurensing på helse og miljø. Anbefalte luftkvalitetskriterier.
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted=
| forlag=Statens forurensningstilsyn.
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
| dato=1992
}}</ref>:
* 80&nbsp;mg/m³ (15 [[minutt]]ers [[middelverdi]])
* 25&nbsp;mg/m³ (1 times middelverdi)
* 10&nbsp;mg/m³ (8 timers middelverdi)

;[[WHO]]s retningslinjer for karbonmonoksid (CO)(2000).<ref name="ReferenceA"/>
* 100&nbsp;mg/m³ (15 minutters middelverdi)
* 60&nbsp;mg/m³ (30 minutters middelverdi)
* 30&nbsp;mg/m³ (1 times middelverdi)
* 10&nbsp;mg/m³ (8 timers middelverdi)

==Referanser==
<references />
		
==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070806022824/http://www.tryggogsikker.no/html/646.html Karbonmonoksid forgiftning – spørsmål og svar]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gift]]