Redigerer Karbonfangst og -lagring

[[Fil:Carbon capture and storage.png|mini]]
'''Karbonfangst og håndtering''' er et bidrag for å bremse [[global oppvarming]] ved å fange [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) fra for eksempel [[kullkraftverk]] og lagre det i stedet for å slippe det ut i [[atmosfære]]n. Teknologi for å fange CO<sub>2</sub> i stor skala er allerede kommersielt tilgjengelig og godt utviklet. Selv om CO<sub>2</sub> tidligere har blitt injisert i [[geologi]]ske formasjoner for ulike formål, er langsiktig lagring av CO<sub>2</sub> et relativt uprøvd konsept og (2010) ingen store kraftverk driftes med full karbonfangst og håndtering.

Karbonfangst og håndtering brukes om det å skille ut CO<sub>2</sub> fra en gass-strøm for å lagre denne i underjordiske geologiske reservoar. På norsk benyttes også uttrykket CO<sub>2</sub>-håndtering om prosessen eller fagområdet som helhet, mens den engelske betegnelsen «Carbon Capture and Storage» (CCS) er det vanlige begrepet internasjonalt. Slik teknologi er under utprøving allerede, blant annet ved [[Mountaineer kullkraftverk]] i [[Vest-Virginia]] i [[USA]]. Hensikten med karbonfangst og -lagring er å redusere utslipp av CO<sub>2</sub> til [[jordens atmosfære]] ved permanent lagring under bakken eller havbunnen. Relevante objekter for CO<sub>2</sub>-håndtering er kraftverk og fabrikker drevet av [[fossilt brensel]] samt prosessindustri.

I [[2007|2005]] ble det statlige forvaltningsorganet [[Gassnova]] opprettet i Norge med formål å forvalte statens interesser knyttet til CO<sub>2</sub>-håndtering. Gassnova ble omgjort til statsforetak (SF) i 2007. Som en oppfølging av klimaforliket i Stortinget i 2008, ble det året etter opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-sentrene). To av disse omhandler på ulike måter CO<sub>2</sub>-håndtering;  Mens SUCCESS er dedikert CO<sub>2</sub>-lagring i undergrunnen, så har BIGCCS forskningsaktivitet som favner hele CO<sub>2</sub>-kjeden knyttet til karbonfangst, transport og lagring.

Karbonfangst og håndtering brukt på et moderne konvensjonelt kraftverk kan redusere CO<sub>2</sub>-utslippene til atmosfæren med 80–90 prosent sammenlignet med et anlegg uten CCS.<ref name='IPCC_CC'>IPCC, 2005: [http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm www.ipcc.ch ''IPCC special report on karbon Dioxide Capture and Storage'']   {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm |date=20071104005259 }}. Prepared by working group III of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Metz, B., O.Davidson, H. C. de Coninck, M. Loos, and L.A. Meyer (red.). Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 442 ss.</ref> CO<sub>2</sub>-rensing krever mye [[energi]] og ville øke brenselbehovet i et anlegg med 11–40 prosent.<ref name='IPCC_CC'/> Disse og andre systemkostnader er estimert til å øke kostnaden på energi fra et nytt CCS-kraftverk med 21–91 prosent.<ref name='IPCC_CC'/>. Disse beregningene gjelder for spesialbygde anlegg nær lagringsstedet – å anvende teknologien på eksisterende anlegg eller anlegg langt fra lagringsstedet vil bli dyrere.

Lagring av CO<sub>2</sub> foregår enten i dype geologiske formasjoner, dyphav, eller i form av [[mineral]] [[karbonat]]er. I tilfelle av dyphavslagring er det en risiko for sterk forverring av problemet med forsuring av havet, som også skyldes overskudd av karbondioksid allerede i atmosfæren og havet. Geologiske formasjoner blir ansett for å være det mest lovende lagringsstedet, og disse er estimert å ha en lagringskapasitet på minst 2000 [[Gigatonn|Gt]] CO<sub>2</sub> (i dag slippes det ut 30 [[Gigatonn|Gt]] CO<sub>2</sub> per år på grunn av menneskelig aktivitet.<ref>{{Kilde www
 |url = http://volcanoes.usgs.gov/Hazards/What/VolGas/volgas.html
 |tittel = Volcanic Gases and Their Effects
 |besøksdato = 2007-09-07
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20130801120440/http://volcanoes.usgs.govvolcanoes.usgs.gov/
 |arkivdato = 2013-08-01
 |sitat = 
 |url-status = yes
 }}</ref>) 
[[FNs klimapanel]] (IPCC) estimerer at det økonomiske potensialet med CCS kan være mellom 10&nbsp;% og 55&nbsp;% av den totale karbon mitigation innsatsen inntil år 2100 (Avsnitt  8.3.3 i IPCC rapporten).<ref name='IPCC_CC'/>

==Kostnader for CO<sub>2</sub>-rensing==
Fangst og komprimering av CO<sub>2</sub> krever mye energi, og belaster betydelig de løpende kostnadene til CCS-utstyrte kraftverk. I tillegg er det lagt til investering eller kapitalkost. Prosessen ville øke energibehovet for et anlegg med 10–40 prosent. Kostnadene for lagring og andre systemkostnader er estimert å øke kostnadene for energi fra et kraftverk med CCS med 30–60&nbsp;%, avhengig av de spesifikke omstendigheter.

'''Kostnader for energi med og uten CCS (2002 US$ per [[kWh]])'''
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#ececec"
|  || '''Naturgass kombinert syklus''' || '''Pulverisert kull'''|| '''Integrert gass kombinert syklus'''
|- 
|- 
| Uten rensing (referansekraftverk) || 0,03–0,05 || 0,04–0,05 || 0,04–0,06
|-
| Med rensing og geologisk lagring || 0,04–0,08 || 0,06–0,10 || 0,06–0,09
|-
| Med rensing og økt [[oljeutvinning]] || 0,04–0,07 || 0,05–0,08 || 0,04–0,08
|-
| class="tNote" colspan="7" | Alle kostnader refererer til kost for energi fra nybygde, store anlegg. Naturgass kombinert syklus kostnader er basert på naturgasspriser på US$2,80–4,40 per GJ ([[lavere varmeverdi|LHV]] basert). Energikost for PC og IGCC er basert på [[bituminøst kull]] kost på US$1,00–1,50 per GJ ([[lavere varmeverdi|LHV]]. Merk at kost er avhengig av drivstoffpriser i tillegg til andre faktorer som kapitalkost. Merk også at for EOR er besparelsene større ved høyere oljepriser. Nåværende gass- og oljepriser er vesentlig høyere enn dataene brukt her. Alle tall i tabellen er fra tabell 8.3a i [IPCC, 2005]<ref name='IPCC_CC'/>.
|}

Prisen på CCS avhenger av kostnadene med fangst og lagring som varierer i henhold til metoden som benyttes. Geologisk lagring i saline formasjoner eller uttømte olje- eller gassfelter koster US$ 0,50–8,00 per tonn CO<sub>2</sub> injisert, pluss US $0,10–0,30 for beregning av kostnader. Men når lagringen kombineres med [[økt oljeutvinning]], kan lagringen gi netto utbytte på US $10–16 per tonn CO<sub>2</sub> injisert (basert på 2003 oljepriser). Men, som tabellen over viser, oppveier ikke fordelene de ekstra kostnadene for rensing.

Sammenligninger av CCS med andre energikilder er tilgjengelige i [[vindenergi]], [[solenergi]] og [[Økonomi for nye kjernekraftverk]].

==Miljøeffekter==
CCS-systemer gir reduksjon av CO<sub>2</sub>-utslipp på opptil 90&nbsp;%, noe avhengig av anleggstype.

Miljøeffekter fra bruk av CCS er aktuelle for kraftproduksjon, CO<sub>2</sub>-fangst, transport og lagring.

Det kreves ekstra energi for CO<sub>2</sub>-fangst, og dette betyr at drivstofforbruket øker, avhengig av anleggstype. For nye anlegg for pulverisert kull (PC) med dagens teknologi utgjør det økte energibehovet 24–40&nbsp;%, mens for NGCC-anlegg (naturgassanlegg med kombinert syklus) utgjør det 11–22&nbsp;%. For IGCC-anlegg (kullbasert forgassing med kombinert syklus) er økningen på 14–25&nbsp;% [IPCC, 2005]. Brenselforbruket og [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] i forbindelse med gruvedrift og uttrekk fra kull eller gass øker naturligvis tilsvarende. Anlegg utstyrt med systemer for [[klimagassavsvovling]] (FGD) for [[SO2|SO<sub>2</sub>]]-kontroll krever tilsvarende større mengder kalkstein, og systemer utstyrt med SCR-systemer [[Selective catalytic reduction|SCR]] for [[NOx|NO<sub>X</sub>]] krever tilsvarende større mengder av [[ammoniakk]].

IPCC har gitt estimater for luftutslipp fra ulike typer CCS-anlegg (se tabell under). Mens CO<sub>2</sub> reduseres betydelig (men kan aldri fjernes helt), øker luftforurensningen betydelig på grunn av energitap ved oppsamling av CO<sub>2</sub>. CCS medfører dermed reduksjon av luftkvalitet.

'''Utslipp til luft fra anlegg med eller uten CCS (kg/(MW·h))'''
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#ececec"
|  || '''Naturgass, kombinert syklus''' || '''Pulverisert kull'''|| '''Integrert forgassing, kombinert syklus'''
|- 
|- 
| CO<sub>2</sub> || 43 (-89 %) || 107 (−87 %) || 97 (−88 %)
|-
| NO<sub>X</sub> || 0,11 (+22 %) || 0,77 (+31 %)  || 0,1 (+11 %)
|-
| SO<sub>X</sub> || – || 0.001 (−99,7 %)|| 0.33 (+17,9 %) 
|-
| Ammoniakk || 0,002 (før: 0)  || 0,23 (+2200 %) || –
|-
| class="tNote" colspan="7" | Basert på tabell 3.5 i [IPCC 2005]. I parentes økning eller reduksjon sammenlignet med  tilsvarende anlegg uten CCS.
|}

==CO<sub>2</sub>-fangst==
Fangst (oppsamling) av CO<sub>2</sub> kan brukes til å fange CO<sub>2</sub> punktkilder som for eksempel store energianlegg som drives med fossilt brensel eller biomasse, industri med store CO<sub>2</sub>-utslipp, behandling av naturgass, syntetisk brensel-anlegg og hydrogenproduksjonsanlegg basert på fossilt brensel. Tre ulike typer teknologi finnes: Etterforbrenning, for-forbrenning og oksybrensel-forbrenning.

*I '''etterforbrenning''' fjernes CO<sub>2</sub> etter forbrenning av fossilt brensel. Her blir karbondioksid fanget fra avgassen fra kraftverket. Teknologien er velkjent og brukes i nisjemarkeder. Dette er metoden som er aktuell for konvensjonelle kraftverk.
*Teknologi for '''for-forbrenning''' er mye brukt i produksjon av gjødsel, kjemikalier, gassbrensel (H<sub>2</sub>, CH<sub>4</sub>) og kraft.<ref>[http://www.netl.doe.gov/publications/brochures/pdfs/Gasification_Brochure.pdf Current Industry Perspective: Gasification. Robust Growth Forecast] {{Wayback|url=http://www.netl.doe.gov/publications/brochures/pdfs/Gasification_Brochure.pdf |date=20080527234540 }} (PDF)</ref> 
I disse tilfelle blir fossilt brensel delvis oksidert, for eksempel i en gasifier. Det dannes syngas (CO og H<sub>2</sub>) som blir endret til CO<sub>2</sub> og mer H<sub>2</sub>. CO<sub>2</sub> kan fanges fra en relativt ren eksosstrøm. H<sub>2</sub> kan nå brukes som brensel; karbonet blir fjernet før forbrenning finner sted.

*I '''oksybrensel-forbrenning''' blir brensel brent i oksygen i stedet for luft. For å begrense de resulterende flammetemperaturene til nivåer som er vanlige ved forbrenning, blir avkjølt brenselgass resirkulert og injisert inn i forbrenningskammeret. Brenselgassen består av hovedsakelig karbondioksid og vanndamp, hvorav sistnevnte blir kondensert ved avkjøling. Resultatet er en nesten ren karbondioksidstrøm som kan transporteres til lagringsstedet og lagres. Kraftverksprosesser som er basert på oksybrensel-forbrenning kalles «nullutslipp»-sykler, fordi lagret CO<sub>2</sub> ikke er en fraksjon som er fjernet fra brenselgasstrømmen (slik som for pre- og post-forbrenningsfangst) men fra selve brenselgasstrømmen.

En metode som er under utvikling, er ''chemical looping combustion'' (CLC). Kjemisk looping bruker et metalloksid som en fast oksygenbærer. Metalloksidpartikler reagerer med et fast stoff, væske eller fast brensel i en væskeforbrenning, og det dannes faste metallpartikler og en blanding av karbondioksid og vanndamp. Vanndampen blir kondensert, slik at ren karbondioksid kan lagres. De faste metallpartiklene blir resirkulert til en ny væskeforbrenning.

Fangst av CO<sub>2</sub> direkte fra luften er mulig, men dyrere.<ref>Stolaroff, Joshuah K.: [http://wpweb2.tepper.cmu.edu/ceic/theses/Joshuah_Stolaroff_PhD_Thesis_2006.pdf Capturing CO2 from ambient air: a feasibility assessment] {{Wayback|url=http://wpweb2.tepper.cmu.edu/ceic/theses/Joshuah_Stolaroff_PhD_Thesis_2006.pdf |date=20110718204958 }} (PDF)</ref>

==CO<sub>2</sub>-transport==
Etter fangsten må CO<sub>2</sub>-en transporteres til et egnet lagringssted. Transporten skjer gjennom rørledning, som vanligvis er billigste form for transport, eller med skip når rørledning ikke er tilgjengelig. Begge metoder brukes for å transportere CO<sub>2</sub> i andre sammenhenger.

==CO<sub>2</sub>-lagring==
Ulike former benyttes for permanent lagring av CO<sub>2</sub>. Disse omfatter gasslagring i ulike dype geologiske formasjoner (deriblant saline formasjoner og uttømte gassfelter), væskelagring i havet, og lagring av fast stoff ved reaksjon av CO<sub>2</sub> med metall[[oksid]]er for å produsere stabile [[karbonat]]er.

I september 2024 var det offisiell åpning for prosjektet [[Northern Lights karbonlagring]] som sammen med prosjektet Langskip skal motta co2 og lagre det under havoverflaten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/et-historisk-gjennombrudd-for-co2-handtering/id3054757/|tittel=Et historisk gjennombrudd for CO2-håndtering|besøksdato=2024-09-26|dato=2024-09-26|etternavn=Energidepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

===Geologisk lagring===
Også kjent som ''geo-sequestration''. Denne metoden består av injisering av karbondioksid, ofte i [[Supercritical fluid|supercritical]] form, direkte inn i undergrunnen i geologiske formasjoner. [[Oljefelt]]er, [[gassfelt]]er, saline formasjoner, ikke-drivverdige [[kullag]] og salin-fylte basaltformasjoner har vært foreslått som lagringssteder. Her vil ulike fysiske (f.eks. impermeabel takbergart) og geokjemiske fangstmekanismer forhindre at CO<sub>2</sub> slippes opp til overflaten. CO<sub>2</sub> injiseres enkelte steder i uttømte oljefelter for å øke oljeutvinningen. Denne løsningen er attraktiv fordi lagringskostnadene utlignes av salget av tilleggsolje som blir utvunnet. Ulemper med gamle oljefelter er den geografiske lokaliseringen og begrenset kapasitet.

Ikke-drivverdige kullsømmer kan brukes til å lagre CO<sub>2</sub> ettersom CO<sub>2</sub> absorberes til kulloverflaten. Men den tekniske løsningen avhenger av [[permeabilitet]]en til kullaget. I prosessen frigis tidligere absorbert metan, som kan gjenvinnes. Salget av [[metan]]en oppveier for kostnadene med CO<sub>2</sub>-lagring.

Saline formasjoner inneholder mineralisert [[porevann]], og regnes for unyttige. Hovedfortrinnet med saline formasjoner er deres store potensielle lagringsvolum og hyppige forekomst. Dette vil redusere avstanden CO<sub>2</sub>-en må transporteres. Hovedulempen med saline formasjoner er lite kunnskap, sammenlignet med oljefelter.

===Lagring i havet===
Et annet karbonlager er i havet. To hovedkonsepter finnes. 'Oppløsning' type injiserer CO<sub>2</sub> med skip eller rørledning til vannsøylen på dybder 1000 m eller mer, og CO<sub>2</sub> oppløses. 'Innsjø' type dumper CO<sub>2</sub> på havbunnen på dybder større enn 3000 m, hvor CO<sub>2</sub> har større tetthet enn vann og vil danne en 'innsjø' som vil utsette utslippet av CO<sub>2</sub> til miljøet. Et tredje konsept er å omdanne CO<sub>2</sub> til [[bikarbonat]]er (med [[kalkstein]]) eller [[hydrat]]er.

Miljøeffektene med havlagring er generelt negative. Store konsentrasjoner av CO<sub>2</sub> dreper havorganismer, og CO<sub>2</sub> løst i havvann vil over tid likevektes med CO<sub>2</sub> i atmosfæren slik at lagringen ikke blir permanent. Noe CO<sub>2</sub> reagerer med vannet til [[karbonsyre]], H<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>, slik at surhetsgraden i havvannet øker.

===Minerallagring===
I denne prosessen reagerer CO<sub>2</sub> [[eksoterm]]isk med vanlig tilgjengelige metalloksider, og det dannes stabile karbonater. Denne prosessen skjer naturlig over mange år, slik at [[kalkstein]] finnes som bergartsdannende mineral på jordoverflaten. Reaksjonshastigheten kan økes for eksempel ved å øke temperaturen og/eller trykket, eller ved forbehandling av  mineralene, selv om denne metoden kan kreve mer energi. [[FNs klimapanel|IPCC]] estimerer at et kraftverk utstyrt med CCS med minerallagring vil kreve 60–180&nbsp;% mer energi enn et kraftverk uten CCS.<ref>[IPCC, 2005] ''IPCC special report on karbon Dioxide Capture and Storage''. ch.7, p.321, p.330, Prepared by working group III of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Metz, B., O.Davidson, H. C. de Coninck, M. Loos, and L.A. Meyer (red.). Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 442 pp. Available in full at [http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm www.ipcc.ch]   {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm |date=20071104005259 }}</ref><ref>Goldberg, Chen, O’Connor, Walters, Ziock. (1998). "CO<sub>2</sub> Mineral Sequestration Studies in US", National Energy Technology Laboratory.</ref>

Listen viser viktige metalloksider i [[jordskorpen]].  Teoretisk kan opptil 22&nbsp;% av denne mineralmassen danne [[karbonat]]er.

{|class="wikitable"
|-
!Jordoksid!!Prosent av jordskorpen!!Karbonat!![[Standard entalpiforandring ved reaksjon|Entalpiforandring]]<br />(kJ/mol)
|-
|SiO<sub>2</sub>
|59,71
|
|
|-
|Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub>
|15,41
|
|
|- 
|CaO
|4,90
|[[Kalsiumkarbonat|CaCO<sub>3</sub>]]
| -179
|-
|MgO
|4,36
|[[Magnesiumkarbonat|MgCO<sub>3</sub>]]
| -117
|-
|Na<sub>2</sub>O
|3,55
|[[Natriumkarbonat|Na<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>]]
|
|-
|FeO
|3,52
|[[Jernkarbonat|FeCO<sub>3</sub>]]
|
|-
|K<sub>2</sub>O
|2,80
|[[Kaliumkarbonat|K<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>]]
|
|-
|Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>
|2,63
|[[Jernkarbonat|FeCO<sub>3</sub>]]
|
|-
|
|21,76
|Alle karbonater
|}

===Lekkasje===
Et alvorlig problem med CCS er om lekkasje av lagret CO<sub>2</sub> utelukker CCS som en løsning for å motvirke klimaendringer. For velegnede lagringssteder estimerer IPCC at CO<sub>2</sub> kan fanges i millioner av år, og det kan sannsynligvis beholde over 99 prosent av den injiserte CO<sub>2</sub>-en over 1000&nbsp;år. For lagring i havet vil lagringsevnen av CO<sub>2</sub> avhenge av dybden. IPCC estimerer 30–85 prosent vil være igjen etter 500&nbsp;år for dybder på 1000–3000&nbsp;m. Minerallagring antas å ikke ha noen lekkasje.

==CCS-eksempelprosjekter==
Per 2005 er tre industri-skala lagringsprosjekter i drift. [[Sleipnerfeltet]] i [[Nordsjøen]] er det eldste prosjektet (1996) hvor Norges [[Statoil]] trekker ut karbondioksid fra naturgass med aminløsninger og lagrer dette karbondioksid i en salin formasjon. Karbondioksidet er et avfallsprodukt av feltets naturgassproduksjon og gassen inneholder mer (9&nbsp;% CO<sub>2</sub>) enn tillatt i naturgass- fordelingsnettverket. Lagring under bakken løser dette problemet og sparer Statoil hundreder av millioner euro i [[karbonskatt]]. Sleipner lagrer en million [[tonn]] CO<sub>2</sub> per år.<ref>{{Kilde www|url=https://gemini.no/2019/10/dette-ma-du-vite-om-ccs-karbonfangst-og-lagring/|tittel=Dette må du vite om fangst og lagring av CO2|besøksdato=2024-09-22|dato=2019-10-10|fornavn=Christina|etternavn=Benjaminsen|språk=nb-NO|verk=Gemini.no}}</ref>

Weyburnprosjektet startet i 2000 har en beliggenhet i et oljereservoar som ble funnet i 1954 i [[Weyburn]], sørøstlige [[Saskatchewan]], [[Canada]]. CO<sub>2</sub> for dette prosjektet er lagret ved<ref>[http://www.dakotagas.com/Companyinfo/index.html Great Plains Coal Gasification] {{Wayback|url=http://www.dakotagas.com/Companyinfo/index.html |date=20090122012923 }}</ref> anlegg i [[Beulah (Nord-Dakota)]] som har produsert metan fra kull i mer enn 30&nbsp;år. Ved Weyburn vil CO<sub>2</sub> også bli brukt for økt oljegjenvinning med en injeksjonsrate på 1,5 millioner tonn per år.

Den tredje lokaliteten er [https://web.archive.org/web/20060622072658/http://www.co2captureandstorage.info/project_specific.php4?project_id=71 In Salah], som liksom Sleipner er et naturlig gassreservoar i [[In Salah]] i [[Algerie]]. CO<sub>2</sub> vil bli separert fra naturgassen og re-injisert i undergrunnen med en hastighet på 1,2 millioner tonn per år.

Et større kanadisk initiativ kalt [https://web.archive.org/web/20110205190419/http://www.ico2n.com/ Integrated CO<sub>2</sub> Network (ICO2N)] er et foreslått system for fanging, transport og lagring av karbondioksid (CO<sub>2</sub>). ICO2N medlemmer representerer en gruppe av industrifolk som lager et rammeverk for karbonfanging og lagring i Canada.

I oktober 2007 mottok Bureau of Economic Geology ved The University of Texas i Austin et 10-års, $38 millioners delkontrakt for å lede det første intenst undersøkte, langsiktige prosjektet i USA om muligheten for injisering av et stort volum av CO<sub>2</sub> for lagring i undergrunnen.<ref>[http://www.jsg.utexas.edu/news/rels/102407.html «Bureau of Economic Geology Receives $38 Million for First Large-Scale U.S. Test Storing karbon Dioxide Underground»]   {{Wayback|url=http://www.jsg.utexas.edu/news/rels/102407.html |date=20100611182402 }}</ref> Prosjektet er et forskningsprogram til Southeast Regional karbon Sequestration Partnership (SECARB), finansiert av National Energy Technology Laboratory i U.S. Department of Energy (DOE). SECARB partnership vil vise CO<sub>2</sub> injiseringshastighet og lagringskapasitet i Tuscaloosa-Woodbine geologisystemet som strekker seg fra Texas til Florida. Regionen har potensial til å lagre mer enn 200 milliarder tonn CO<sub>2</sub> fra store punktkilder i regionen, tilsvarende 33 år av USAs utslipp. Med oppstart høsten 2007 vil prosjektet injisere CO<sub>2</sub> med en hastighet på en million tonn per år i opptil halvannet år, inn i porevann opptil 3000 m under landoverflaten nær Cranfield oljefelt omtrent 25&nbsp;km øst for [[Natchez, Mississippi]]. Laboratorieutstyr vil måle evnen til undergrunnen til å ta imot og oppbevare CO<sub>2</sub>.

USAs regjering har godkjent byggingen av hva de hevder å være verdens første CCS kraftverk, [[FutureGen]].

[https://web.archive.org/web/20180331003340/http://carbontrap.net/ Carbon Trap Technologies, L.P.], («CTT»)  ble dannet tidlig i 2007 for å utvikle og å markedsføre en teknologi for å kjemisk sequester karbondioksid utslipp fra fossilt brenselutslipp, og samtidig produsere brukbare produkter med betydelig markedsverdi.

I Nederland er et 68 MW oxyfuel anlegg («Zero Emission Power Plant») planlagt og ventes operasjonelt i 2009.<ref>[http://www.createacceptance.net/fileadmin/create-acceptance/user/docs/Demonstration_project_The_Netherlands.pdf «Demonstration project The Netherlands: Zero Emission Power Plant»]  {{Wayback|url=http://www.createacceptance.net/fileadmin/create-acceptance/user/docs/Demonstration_project_The_Netherlands.pdf |date=20110723060251 }} (PDF)</ref>

På [[Mongstad]] er det planlagt å bygge anlegg for CO<sub>2</sub>-oppsamling fra eksisterende [[oljeraffineri]] og planlagt [[gasskraftverk]]. Statoil anslår kostnadene opp mot 25 milliarder kroner og varsler miljøbelastning for et slikt anlegg.<ref>[http://www.dn.no/energi/article1606671.ece?WT.mc_id=dn_rss Avisartikkel]</ref>

==Se også==

* [[Karbonsluk]]
* [[Global oppvarming]]
* [[Solvayprosessen]]
* [[Biokull]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [IPCC, 2005] ''IPCC spesialrapport on karbon Dioxide Capture and Storage''. Prepared by working group III of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Metz, B., O.Davidson, H. C. de Coninck, M. Loos, and L.A. Meyer (eds.). Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 442 pp. Available in full at [https://web.archive.org/web/20071104005259/http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm www.ipcc.ch]
*''Environmental Challenges and Greenhouse Gas Control for Fossil Fuel Utilization in the 21st Century''. Edited by M. Mercedes Maroto-Valer ''et al.'', Kluwer Academic/Plenum Publishers, New York, 2002: "Sequestration of karbon Dioxide by Ocean Fertilization", pg 122. by M. Markels, Jr. and R.T. Barber.
*Nobel Intent: [http://arstechnica.com/science/news/2006/09/5341.ars Carbon Dioxide Lakes in the Deep Ocean], September 19, 2006 ved John Timmer 
*Solomon, Semere. (July, 2006): [https://web.archive.org/web/20070930155640/http://bellona.no/filearchive/fil_Paper_Solomon_-_CO2_Storage.pdf «Carbon Dioxide Storage: Geological Security and Environmental Issues»] (PDF)  Case Study on the Sleipner Gas Field in Norway. The Bellona Foundation.
* [https://web.archive.org/web/20071008172316/http://www.ico2n.com/docs/tech/ICON%20Vision.pdf ICO2N – The Vision] (PDF)

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110720154553/http://www.ccsnetwork.eu/ world’s first network of demonstration projects], all of which are aiming to be operational by 2015 and commercially viable CCS by 2020.
* [https://web.archive.org/web/20071104005259/http://www.ipcc.ch/activity/srccs/index.htm Intergovernmental Panel on Climate Change] IPCC Special Report on Carbon Dioxide Capture and Storage.
* [https://archive.today/20111104233817/http://www.jsg.utexas.edu/carboncapture/carbonsequestration.html Carbon Sequestration News] Recent news articles on CO<sub>2</sub> capture and storage. 
* [https://web.archive.org/web/20071212045529/http://www.beg.utexas.edu/environqlty/co201.htm Gulf Coast Carbon Center] University of Texas at Austin research center that investigates geologic storage of anthropogenic carbon dioxide in the Gulf Coast region. 
* [http://pangea.stanford.edu/~mhesse/NewsLinks.html Stanford University] Collection of recent news articles on CO2 capture and storage.
* [http://www.bigskyco2.org/ The Big Sky Carbon Sequestration Partnership] {{Wayback|url=http://www.bigskyco2.org/ |date=20110725084530 }} The Big Sky Carbon Sequestration Partnership (BSCSP)
* [http://climatechangeaction.blogspot.com/search/label/ccs Webcasts, Reports and Articles] Relevant Climate Change Action Posts
* [http://www.fossil.energy.gov/programs/sequestration/index.html DOE Fossil Energy] Department of Energy programs in carbon dioxide capture and storage.
* [https://web.archive.org/web/20110721193227/http://www.co2captureandstorage.info// CO<sub>2</sub> Capture and Storage] International Energy Agency Greenhouse Gas Research Programme (includes CSS project summaries)
* [http://www.netl.doe.gov/technologies/carbon_seq/core_rd/storage.html CO<sub>2</sub> Capture and Geologic Storage] {{Wayback|url=http://www.netl.doe.gov/technologies/carbon_seq/core_rd/storage.html |date=20110510002848 }} National Energy and Technology Laboratory summary of worldwide projects
* [https://web.archive.org/web/20110205190419/http://www.ico2n.com/ ICO2N] – Canadian Carbon Dioxide Capture and Storage initiative
* [http://www.geos.ed.ac.uk/research/sccs/ Scottish Centre for Carbon Storage] Current Carbon Capture and Storage Research being undertaken in Edinburgh, Scotland.
* [https://web.archive.org/web/20091117231051/http://www.co2storage.org.uk/ UK Carbon Capture and Storage Consortium] Overview of the UK academic consortium focused on researching issues related to Carbon Capture and Storage.  
* [http://www.worldcoal.org/pages/content/index.asp?PageID=476 Storing CO<sub>2</sub> Underground] {{Wayback|url=http://www.worldcoal.org/pages/content/index.asp?PageID=476 |date=20080521221206 }}
* [https://web.archive.org/web/20071128074442/http://www.ceem.unsw.edu.au/content/documents/Diesendorf_Coal-Geoseq.pdf Kan geosekvestrering redde kullindustrien?]
* [http://www.gassnova.no Gassnova – Statens foretak for CO<sub>2</sub>-håndtering]
{{Autoritetsdata}}
{{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}

[[Kategori:Miljøteknikk]]
[[Kategori:Klimaendringer]]