Redigerer Karasjok fangeleir

[[Fil:Gedenkstätte Konzentrationslager Karasjok.jpg|thumb|Minnestein på krigsgravplassen i Karasjok]] 
'''Karasjok fangeleir''', eller '''Lager 4 Karasjok''' som den het på tysk, lå i bygda Karasjok.  I juli 1943 ble 374 politiske fanger og krigsfanger (overveiende jugoslaviske) plassert i konsentrasjonsleiren. 
Leiren ble drevet av [[SS]] og var en såkalt serberleir. <ref>[https://www.nb.no/items/801e23ee43497dac4bb160948afc41e6?page=5&searchText=botn%20fangeleir Cveja Jovanovic: Blodveien. Til Nordpartisanavdeling. 1988.]</ref> <ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/ Eirik Veums liste]</ref> <ref name=EthnicityPage19noQuote>{{cite news|title=Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn|trans-title=Massacres in North Norway - performed by Norwegian members of ''Hirden''|url=|newspaper=Dagbladet|date=8. november 2013 |author=Asbjørn Svarstad|author2=Line Brustad|page=19|quote=}}</ref> 

Leiren lå sentralt i [[Karasjok (tettsted)|Karasjok]]. Mange karasjokinger hjalp krigsfangene fra Jugoslavia. Blant de som gav dem mat, omsorg og hjertevarme var [[Kirsten Svineng]], kjent som «[[Mamma Karasjok]]». Hun ble en kjent figur blant de jugoslaviske fangene. I 1957 ble hun, sammen med andre som, med fare for sitt eget liv, hadde hjulpet fangene i Norge,  invitert til Beograd som president [[Josip Broz Tito]]s offisielle gjest. Hjelpen betydde mye, ikke bare på grunn av maten, men den moralske støtten var viktig. De følte at de ble møtt med godhet og at de ikke befant seg i et fientligsinnet land. Det var farlig å hjelpe, for SS fengslet og straffet de som ble tatt. <ref> [http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.11041097 Joguslavisk fange i følelsesladet møte med Karasjok]</ref> Hun ble også invitert til Oslo da Tito var på besøk i Norge. <ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/b77ae137917e267b297801a27eec7299?index=1#231  Per Hansson: Mamma Karasjok. 1970.]</ref>

De jugoslaviske fangene kom til Norge og en gjennomgangsleir i Bergen i juni 1942. Der var de en måned før et nytt skip gikk via Tromsø til Finnmark, med transport videre til Karasjok. Før Tromsø var de 400 mann - men i Tromsø skjøt Gestapo alle de syke fangene. 26 ble da skutt. Til Karasjok kom det 374 jugoslaviske fanger i juli 1942. Etter fire eller fem måneder var kun 111 av fangene i live. Ved avslutningen av fangernes opphold i Karasjok. Kort før transporten derfra ble fangenes helse og styrke vurdert. De som ikke ble vurdert som nyttige slavearbeidere videre ble skutt.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/b77ae137917e267b297801a27eec7299?index=1#231  Per Hansson: Mamma Karasjok. 1970.]</ref> Det vil si at 70 prosent av fangene som kom til Karasjok ikke overlevde.
<ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.11041097 Joguslavisk fange i følelsesladet møte med Karasjok]</ref> 
 
Fangenes oppgave i Karasjok å utvide veien til [[Karigasniemi]] i Finland, tre kilometer fra grensen. Disse fanger bygde en '''blodvei''' til Finland. 

== Minnesmerker==
Ved fangeleiren er det en [[Krigskirkegård|krigsgravplass]] der de 350 drepte tvangsarbeiderne fra Jugoslavia var gravlagt. Etter krigen ble levningene flyttet til [[Blodveimuseet|Botn jugoslaviske krigskirkegård]] der alle jugoslaviske graver fra Nord-Norge ble samlet.<ref> [https://www.regjeringen.no/contentassets/853705935b9846da8d23f9ea0bcf9dc3/jugoslavere_navneliste_utvidet.pdf Regjeringen.no]</ref> Etter krigen ble det på gravplassen i Karasjok reist et minnesmerke med inskripsjon på norsk og serbisk-kroatisk: "''Til minne om de jugoslaviske krigsfangene som mistet livet i Karasjok i årene 1940-1945 og som er [var ??] gravlagt her''".

== Se også ==
*[[Liste over fangeleirer for russere i Agder under andre verdenskrig]]
*[[Russerfangene i Norge under andre verdenskrig]]
*[[Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300009?searchText=&page=81 Cveja Juvanovic: Flukt til friheten. Fra nazi-dødsleirer i Norge. Oslo 1985]

[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fangeleirer i Norge under andre verdenskrig| ]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Karasjoks historie]]