Redigerer Kappingvin

{{Taksoboks
| bilde=African Penguin at Boulders Beach 1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=kappingvin, <br />brillepingvin, <br />sortfotpingvin, <br />afrikapingvin, <br />[[eselpingvin]]
| vitenskapsnavn=''Spheniscus demersus''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|EN|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/details/106003861/0 BirdLife International 2012. ''Spheniscus demersus''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.]   {{Wayback|url=http://www.iucnredlist.org/details/106003861/0 |date=20121201042211 }} Besøkt 2012-07-23</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Spheniscus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=African penguin distribution.jpg
| karttekst=[[endemisk]] for den sørvestre [[Afrika|Afrika-kysten]]
}}
'''Kappingvin''' eller '''brillepingvin''' (''Spheniscus demersus'') er en flygeudyktig [[sjøfugl]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Spheniscus'' ([[båndpingviner]]) og tilhører [[pingviner|pingvinfamilien]]. Arten er [[endemisk]] for kysten av det sørvestre [[Afrika]] og den eneste pingvinarten som hekker på dette [[kontinent]]et. Den er også kjent som '''afrikapingvin''', '''sortfotpingvin''' og '''eselpingvin'''.

== Beskrivelse ==
[[Fil:African Penguin SMTC.jpg|thumb|left|Kappingvin (ungfugl)]]
[[Fil:Spheniscus demersus -Artis Zoo, Amsterdam, Netherlands -head-8a.jpg|thumb|left|Arten har en blekrosa bar hudflekk ved øyene]]
[[Fil:Penguins - by Shaun MItchem.jpg|thumb|left|Kappingviner ved [[Boulders Bay]], [[Cape Town]], [[Sør-Afrika]]]]
[[File:Spheniscus demersus MHNT.ZOO.2010.11.43.13.jpg|thumb|left| ''Spheniscus demersus'']]
Kappingvinen er i hovedsak sort på oversiden og hvit på undersiden, men arten har karakteristiske bånd av sort og hvitt. Det sorte båndet danner en stor omvendt U i det hvite på undersiden. Den har dessuten et hvitt bånd som løper i en svak omvendt bue fra oversiden av baklemmene og til oversiden av vingene, samt et tilsvarende kort bånd som løper fra halsregionen og i bue over øynene og ned mot nebbroten. Det karakteristiske ansiktsbåndet har gitt den tilnavnet ''brillepingvin''. Arten har dessuten flere mindre sorte prikker i det hvite på brystet. Toppen av hodet, øvre del av halsen og undersiden av haken er sort. Øynene er mørke og har en karakteristisk blekrosa bar hudflekk rundt og framover mot roten av overnebbet. Nebbet er sort med lysere flekker. Lemmene og føttene er gråsorte og er opphavet til tilnavnet ''sortfotpingvin''.

Arten blir omkring 60&ndash;70&nbsp;cm høy og veier typisk 3&ndash;5&nbsp;kg.<ref name="BirdLife">[http://www.birdlife.org/datazone/speciesfactsheet.php?id=3861 BirdLife International (2012) Species factsheet: ''Spheniscus demersus''.] Besøkt 2012-07-29</ref> Hannen er noe større enn hunnen. [[Underart]]er blir ikke akseptert.

== Utbredelse og bestand ==
Kappingvinen hekker nå på 25 [[øy]]er og fire steder på fastlandet langs kysten av [[Namibia]] og [[Sør-Afrika]].<ref>Kemper, J.; Underhill, L. G.; Crawford, R. J. M.; Kirkman, S. P. 2007. Revision of the conservation status of seabirds and seals breeding in the Benguela Ecosystem. In: Kirkman, S. P. (ed.), Final Report of the BCLME (Benguela Current Large Marine Ecosystem), pp. 325-342.</ref> Arten har imidlertid blitt observert så langt mot nord som [[Gabon]] og [[Mosambik]].<ref>del Hoyo, J.; Elliot, A.; Sargatal, J. 1992. Handbook of the Birds of the World, vol. 1: Ostrich to Ducks. Lynx Edicions, Barcelona, Spain.</ref> Utbredelsesområdet er opphavet til både det norske navnet på arten og tilnavnet ''Afrika pingvin''.

I 1910 ble bestanden av kappingviner i en alder av 2 år eller eldre anslått til cirka 1,45 millioner individer på [[Dassenøya]] alene. I 1956 var bestanden redusert til cirka 220&nbsp;000 individer, i 1967 til cirka 140&nbsp;000 individer, og i 1990 til cirka 30&nbsp;000 individer.<ref>[http://www.marineornithology.org/PDF/27/27_15.pdf Shannon, L. J. & Crawford, R. J. M. (1999) Management of the African Penguin ''Spheniscus demersus'' – insights from modelling. Marine Ornithology 27: 119–128.]</ref> Årsaken til de store reduksjonene var i hovedsak kommersiell [[eggsanking]], selv om dette ble forbudt fra 1967.<ref>SHELTON, P.A., CRAWFORD, R.J.M., COOPER, J. & BROOKE, R.K. 1984. Distribution, population size and conservation of the Jackass Penguin Spheniscus demersus. S. Afr. J. mar. Sci. 2: 217–257.</ref> Andre årsaker til bestandsreduksjoner var kommersiell sanking av [[guano]], siden guanoen ble benyttet av fuglene til å bygge hulganger til redet, så dette ble beskyttet mot varmen, og [[oljesøl]] på sjøen utenfor hekkeplassene.<ref>CRAWFORD, R.J.M. 1994. 10,000 ''African Penguins rescued from oil spill.'' Afr. Wildl. Update 3(4): 1,8.</ref>

Forskere antok at bestanden i Namibia besto av cirka 5&nbsp;000 par i 2008, og i Sør-Afrika av cirka 21&nbsp;000 par i 2009, men [[BirdLife International]] oppgir at totalbestanden består av cirka 52&nbsp;000 voksne individer.<ref name="BirdLife" /> Totalbestanden har blitt redusert med 50&ndash;79 prosent siden 1978,<ref name="BirdLife" /> noe som er hovedårsaken til at arten ble justert fra ''sårbar'' til ''sterkt truet'' på [[IUCNs rødliste]] i 2010.<ref name="IUCNRedlist" />

== Habitat og atferd ==
Kappingvinen er som regel å finne innenfor 40&nbsp;km fra kysten. Den trekker opp på land for å [[hekking|hekke]], [[myting|myte]] og hvile, helst på øyer som består av små klipper, berg og store steiner.

Arten hekker i kolonier og parene returnerer som regel til samme hekkeplassen hvert år. Redene bygges i hulganger og sprekker eller i naturlige fordypninger under store steiner eller lignende, for beskyttelse mot varmen. Hunnen legger vanligvis to egg og begge foreldrene deler på rugingen. Det tar omkring 40 dager til de klekkes. Ungene blir i redet i omkring 30 dager, mens hannen vokter den og moren mater den daglig. Deretter danner ungene sosiale grupper for beskyttelse, mens begge forelrdrene drar ut for å finne mat. Etter cirka 60&ndash;130 dager, da den voksne fjærdrakta er utvokst, forlater fuglene ungeflokkene og drar på sjøen.<ref name="IPC">[http://www.penguins.cl/ International Penguin Conservation (april, 2003)]</ref>

Arten jakter blant annet på [[sørafrikansk ansjos]] (''Engraulis capensis'') og [[brisling]] (''Sardinops sagax'').<ref name="BirdLife" /> Som andre pingviner fanger den byttet under dykking. Den dykker ned mot 60 meter og kan være neddykket i opp mot 2,5 minutter. Toppfarten kan nå 20&nbsp;km/t under svømming.<ref name="IPC" />

Kappingviner er svært lydsterke og skrikene kan av og til minne om den høylytte vrinskingen til et [[esel]]. Derfor går arten også under tilnavnet ''[[eselpingvin]]'', men også [[bøylepingvin]]er har dette tilnavnet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Pingviner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]