Redigerer Kappestriden mellom Homer og Hesiod

[[Fil:Meuble héraldique Couronne lauriers2.svg|thumb|[[Laurbærkrans]] har tradisjonelt vært gitt til [[poet]]er.]]
'''Kappestriden mellom Homer og Hesiod''' (''Certamen Homeri et Hesiodi'')<ref>Greske verker hadde ikke titler slik moderne bokutgivelser har; bruken av latinske titler på greske verk er en tradisjon som går tilbake til antikken: denne latinske tittelen ble gitt i renessansen og er en forkortet versjon av tittelen på gresk: ''Angående Homer og Hesiod og deres avstamning og deres kappestrid''.</ref> er en [[Oldtidens Hellas|gresk]] fortelling som bygger på en bemerkning som ble gitt i [[Hesiod]]s bok ''[[Arbeid og dager]]''.<ref>Se engelsk utgivelse, ''Works and Days''</ref> Denne bemerkningen er utvidet til en fortelling om tenkt poetisk ''agon'' (ἀγών, «kappestrid», «konkurranse») mellom [[Homer]] og [[Hesiod]] og hvor sistnevnte fikk prisen, en bronseurne på tre føtter, som han igjen dedikerte til [[muse]]ne på fjellet [[Helikon]]. En [[trefot]] eller tripod som ble framstilt som Hesiods pris ble i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] vist fram til turister i hans dager som besøkte Helikon og musenes hellige lund, men den har siden forsvunnet.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' ix.31.3.</ref>

Lokaliseringen for kappestriden er [[Khalkis]] på den greske øya [[Evvia]]. Hesiod forteller<ref>''Works and Days'', s. 650-659</ref> at den eneste gangen han var passasjer på et skip var da han dro fra [[Aulis (oldtidens Hellas)|Aulis]] i [[Boiotia]] og til Khalkis for å delta lekene i forbindelse med gravleggingen av Amphidamas, en adelsmann fra Khalkis. Hesiod var seierrik og han dedikerte prisen, en tripod i bronse, til musene ved Helikon.<ref>''The Contest'' er anført av Richard Hunter, ''The Shadow of Callimachus: Studies in the Reception of Hellenistic Poetry at Rome'', Cambridge University Press 2006, s. 18, som et uttrykk for de kulturelle forholdene bak den påfallende mangelen av Homer ved Helikon.</ref> Homer er ikke nevnt i det hele tatt.

I ''Certamen Homeri et Hesiodi'' er det tekstavsnitt som Hesiod velger og som han vinner med fra ''Arbeid og Dager'' som begynner med «Da [[Pleiadene]] dukker opp...» Dommeren, som er en bror av den avdøde Amphidamas, belønner Hesiod med vinnerprisen. Forbindelsen mellom Homer og Hesiod i denne saken er deres felles litterære tilknytning til ''polis'', byen og samfunnet: Hesiods arbeid om jordbruk og fred er bedømt som mer verdifullt enn Homers fortelling om krig og død.

== Manuskriptet ==
Den fortellingen som er bevart er åpenbart fra 200-tallet e.Kr. ettersom den nevner keiser [[Hadrian]] i linje 33. [[Friedrich Nietzsche]] har dedusert<ref>Friedrich Nietzsche: «Die Florentinischer Tractat über Homer und Hesiod» i: ''Rhetorica'' (Rheinisches museum für philologie) '''25''' (1870:528-40) og '''28''' (1873:211-49).</ref> at det må ha vært en tidligere sidestykke i en eller annen form, og argumenterte for at den må ha vært avledet fra [[Sofistene|sofisten]] [[Alkidamas]]' ''Mouseion'', skrevet på 300-tallet f.Kr. Tre fragmenterte [[papyrus]] som er blitt oppdaget har siden bekreftet hans oppfatning.<ref>Koniaris 1971, Renehan 1971, Mandilaras 1992.</ref> Den første er datert fra 200-tallet f.Kr.,<ref>[[William Flinders Petrie|Flinders Petrie]] (1891): ''Papyri'', red. [[John Pentland Mahaffy|Mahaffy]], pl. xxv.</ref> den andre fra 100-tallet f.Kr.<ref>Først publisert av B. Mandilaras, ''Platon'' '''42''' (1990), ss. 45-51.</ref> (begge disse inneholdt versjoner av teksten som hovedsakelig var overens med versjonen som nevnte Hadrian) og den tredje, identifisert i en kolofontekst som avslutningen av Alkidamas' ''Om Homer'' (University of Michigan Pap. 2754)<ref>Winter, J. G. (1925): «A New Fragment on the Life of Homer» i: ''Transactions of the American Philological Association'' '''56''', ss. 120-129, se [http://quod.lib.umich.edu/cgi/i/image/image-idx?rgn1=apis_inv;op2=And;rgn2=ic_all;op3=And;rgn3=ic_all;c=apis;q1=2754;back=back1152510816;size=50;subview=detail;resnum=1;view=entry;lastview=reslist;cc=apis;entryid=x-1622;viewid=2754V.TIF P.Mich.inv. 2754; Verso (1622)]</ref> fra 200-tallet e.Kr.

At denne teksten er avledet delvis fra den klassiske perioden har blitt påvist klart<ref>Beviset for en versjon fra 400-tallet av ''Certamen'' er sammenfalt av N. J. Richardson: «The contest of Homer and Hesiod and Alcidamas' ''Mouseion''» i: ''The Classical Quarterly'' New Series '''31''' (1981:1-10).</ref> ved to linjer fra dens avsnitt med en [[gåte]] som opptrer i [[Aristofanes]]' ''Freden''.<ref>linjene 1282-1283.</ref> «"Det synes lettere å anta at Aristofanes siterte fra en tidligere tekst av ''Certamen'' enn at Alkidamas tok til seg linjene fra Aristofanes for en ''Certamen''-lignende fortelling i hans ''Mouseion'',» har forskeren R. M. Rosen observert.<ref>Rosen, Ralph Mark (høsten 2004): «Aristophanes' Frogs and the Contest of Homer and Hesiod» i: ''Transactions of the American Philological Association'' '''134'''.2, ss. 295-322. ([http://repository.upenn.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1003&context=classics_papers teksten online])</ref> Den mer inngående påvirkningene av en del versjoner av ''Certamen'' på Aristofanes' stykker ''Froskene'' har blitt sporet av Rosen, som noterer den åpenbare tradisjonelle organiseringen av kappestriden mellom kloke hoder (''sophias'' = visdom) ofte involverte oppgaven å løse gåter.

== Moderne utgaver ==
En moderne utgave av den greske teksten finnes i bind 5 av T. W. Allens ''Oxford Classical Text of Homer'' fra Oxford University Press, utgitt [[1912]]. Den korte teksten, denne utgaven består av 338 linjer, er innlagt i den korteste av skissene om poetenes liv, deres avstamming og fødsel, kappestriden selv, fulgt av utfordringene og gåtene som Hesiod fører fram, og som Homer løser mesterlig til applaus fra de som fulgte med, fulgt av deres opplesning av hva de betrakter som deres beste avsnitt og belønningen til Hesiod; dette opptar rundt halvparten av teksten og er fulgt av redegjørelser om omstendighetene ved deres død.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Ford, Andrew (2002): ''The Origins of Criticism: Literary Culture and Poetic Theory in Classical Greece'' (Princeton University Press).
*Graziosi, Barbara (2001): «Competition in Wisdom» i: F. Budelmann & P. Michelakis, red. ''Homer, Tragedy and Beyond: Essays in Honour of P.E. Easterling'' (London), ss. 57–74.
*Griffith, Mark (1990): «Contest and contradiction in early Greek poetry» i: Mark Griffith & Donald Mastronarde, red. ''Cabinet of the Muses: Essays on Classical and Comparative Literature in Honor of Thomas G. Rosenmeyer'' (Atlanta), ss. 185–207.
*Kahane, Ahuvia: ''Diachronic Dialogues: Authority And Continuity In Homer And The Homeric Tradition''
*Koniaris, G.L. (1971): «Michigan Papyrus 2754 and the ''Certamen''» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''75''', ss. 107–29.
*Mandilaras, Basil (1992): «A new papyrus fragment of the ''Certamen Homeri et Hesiodi''» i: M. Carpasso, red. ''Papiri letterari greci e latini'' (ser. Papirologia lupiensia'') I: Galatina, ss. 55-62.
*Renehan, Robert (1971): «The Michigan Alcidamas-Papyrus: A problem in methodology» ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''75''', ss. 85–105.
*West, Martin Litchfield (1971):«The Contest of Homer and Hesiod"» i: ''The Classical Quarterly'' New Series '''17''', ss. 433–50.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker fra antikkens Hellas]]
[[Kategori:Konkurranser]]

{{portal|Litteratur}}