Redigerer
Kapp Verdes historie
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Santa Luzia (Cabo Verde).JPG|thumb|Kapp Verde, her ved Santa Luzia, ble oppdaget i 1456.]] [[Fil:LocationCapeVerde.svg|thumb|Lokalisering av Kapp Verde-øyene utenfor den afrikanske kysten.]] '''Kapp Verdes historie''' er av nyere dato da [[Kapp Verde|øygruppen]] i [[Atlanterhavet]], 500 km vest for det [[afrika]]nske fastlandet, var ubebodd før [[Europa|europeerne]] oppdaget den og koloniserte den på midten av [[1400-tallet]]. Øygruppen, som består av ti større og fem mindre øyer, ble et knutepunkt for handel med afrikanske [[slaver]], og dagens befolkning nedstammer fra kolonistene (hovedsakelig [[Portugal|portugisere]]) og afrikanske slaver. [[Kapp Verde]] ble selvstendig i [[1975]] som følge av en lang frigjøringskrig og [[nellikrevolusjonen]] i Portugal. == Tidlige opptegnelser == [[Fil:Insulae Capitis viridis-1598.jpg|thumb|''Insulae Capitis Viridis''. 1598 ([[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque National]], Paris]] De første skriftlige nedtegnelser av Kapp Verde er funnet i verkene ''De choreographia'' av den [[Romerriket|romerske]] geografen [[Pomponius Mela]] (død [[45]] e.Kr.) og ''Historia naturalis'' av den romerske lærde [[Plinius den eldre]] (død [[79]] e.Kr.). De kalte landet for «Gorgades» som minne av hjemmet til de [[Myte|mytiske]] [[gorgonene]] som ble drept av [[Persevs]], og senere – i en typisk [[Euhemeros|euhemerisme]] fra [[antikken]] – tolket (i kontrast til det opprinnelige skriftlige utsagnet) som stedet hvor [[Hanno sjøfareren]] fra [[Kartago]] drepte de to kvinnelige «Gorillai» og fraktet deres huder til tempelet til den kvinnelige guddommen [[Tanit]] (den kartagenske utgaven av romerske [[Juno]]) i Kartago. I henhold til Plinius den eldre hevdet den greske [[Xenofon fra Lampsakos]] at Gorgades (Kapp Verde) lå to dager fra «Hesperu Ceras» – i dag kalt for [[Kapp Verdehalvøya]] i vestlige [[Senegal]] hvor dens spiss [[Pointe des Almadies]] er det afrikanske kontinentets vestligste punkt. Også i henhold til Plinius den eldre og hans sitat ved [[Gaius Julius Solinus]], tar sjøreisen til Gorgades fra [[Hesperidene]] (et sted ved atlanterhavskysten vest for [[Atlasfjellene]] i Nord-Afrika) rundt 40 dager. [[Marinos av Tyr]] har skrevet om «De lykkelige øyene» eller «Øynene til de velsignede» (μακάρων νῆσοι makárôn nêsoi) som i henhold til [[gresk mytologi]] var et [[paradis]]isk sted hvor heltene og andre favoriserte dødelige ble mottatt av gudene. I henhold til [[Klaudios Ptolemaios]] i hans bok ''Geographike Hyphegesis'' kan dette stedet ha vært Kapp Verde.<ref>[http://www.dioi.org/gad.htm#blsl Analysis of Ptolemy's ''Geographia'']</ref> == Føreuropeiske besøk == [[Fil:Cape Verde 1746 map.jpg|thumb|right|Kart over Kapp Verde fra 1746]] Oppdagere fra [[Portugal]] oppdaget øyene i 1456 og beskrev øyene som «ubefolket». Imidlertid, gitt den rådende vindretningen og havstrømmene i region, kan øyene ha blitt besøkt av [[maurere]], eller [[wolof]]folket, [[serer]]folket eller kanskje fiskere fra [[lebou]]folket fra regionen [[Guinea (region)|Guinea]] i vestlige Afrika. [[Folkeminne]] antyder at øyene kan ha bli besøkt av [[arabere]] i århundrer før europeerne. Den portugisiske skribenten og historikeren [[Jaime Cortesão]] (1884–1960) rapporterte en fortelling om at arabere var kjent for å ha besøkt øyene som de refererte til som «Aulil» eller «Ulil» og hvor de tok [[salt]] fra naturlige [[salin]]anlegg. De er da mulig at araberne kan ha referert spesifikt til øya [[Sal (Kapp Verde)|Sal]] på Kapp Verde. Uansett hva som er faktisk finnes det ingen skriftlige nedtegnelser av noen form for innfødt befolkning på øyene da portugiserne bosatte seg der, og det er meget usannsynlig at det var noen da det er ingen tenkelig grunn for portugiserne å ikke nevne dem. == Europeisk oppdagelse og bosetning == [[Fil:Henry the Navigator.jpg|thumb|Henrik sjøfareren på et monument i Lisboa.]] I [[1456]] oppdaget [[Alvise Cadamosto]] en del av øyene. I det neste tiåret oppdaget [[Diogo Gomes]] og [[António Noli]], kapteiner i tjeneste hos prins [[Henrik Sjøfareren]], de gjenværende øyene. Som nevnt ble det rapportert at øyene da var mennesketomme. Øynene var da tilstrekkelig grønne (''Verde'') til at portugiserne kom tilbake seks år senere til øya [[Santiago (Kapp Verde)|Santiago]] og grunnla bosetningen Ribeira Grande (i dag [[Cidade Velha]], portugisisk for «gammelbyen») i [[1462]], den første permanente europeiske bosetningen i tropene.<ref>[http://www.historyofnations.net/africa/capeverde.html History of Cape Verde from 1462 to the present] {{Wayback|url=http://www.historyofnations.net/africa/capeverde.html |date=20110514101719 }}</ref> På [[Den iberiske halvøy]] hadde bevegelsen ''[[Reconquista]]'' (spansk og portugisisk for «gjenerobring») vokst i sin misjon til å ta tilbake [[katolsk]] landområder fra de [[muslim]]ske maurere som først hadde kommet på [[700-tallet]]. Det var imidlertid i [[1492]] at [[den spanske inkvisisjonen]] uttrykte sin fremste [[antisemittisme]]. Denne sosiale [[patologi]] spredde seg raskt til nabolandet Portugal hvor kong [[Johan II av Portugal|Johan II]] og særlig [[Manuel I av Portugal|Manuel I]] i [[1496]] besluttet å forvise tusenvis av [[jøder]] til [[São Tomé]], [[Príncipe]], og Kapp Verde. Tidlig på 1800-tallet kom [[jøder]] til bosette seg i [[Santo Antão]] hvor det fortsatt er spor i landsbynavnet Sinagoga, lokalisert på nordkysten mellom Riberia Grande og Janela, og i den jødiske gravlunden i byen Ponta da Sol. Familienavnet Cohn (prest) og Wahnon er framtredende i Santo Antao. Familienavn avledet fra jødiske kan fortsatt bli funnet blant øyas bosettere, eksempelvis Auday, Benros, Ben David, Cohn, DaGama, og Seruya. Portugiserne begynte snart å frakte [[slaver]] fra den vestafrikanske kysten for at disse skulle gjøre tungt arbeide. Posisjonert langs den store handelsruten mellom [[Afrika]], [[Europa]] og [[Den nye verden]] blomstret Kapp Verde på [[Den atlantiske slavehandelen|den transatlantiske slavehandelen]] i løpet av [[1500-tallet]]. Øyenes framgang brakte dem også uønsket oppmerksomhet i form av angrep fra mange [[pirat]]er, inkludert [[England]]s [[Francis Drake]] som i [[1582]] og [[1585]] herjet Ribeira Grande. Etter et [[Frankrike|fransk]] angrep i [[1712]] minsket byens betydning i forhold til [[Praia]] som ble hovedstad i 1770. == Nedgang == [[Fil:Triangular_trade.png|thumb|Trekantfarten med slavehandel var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt.]] === Tørke og sult === I [[1747]] ble øyene rammet av den første av mange [[tørke]]perioder som herjet side, og med et gjennomsnittlig mellomrom på fem år. Situasjonen ble verre med avskoging og overbeiting som ødela grunnvegetasjonen som skaffet fuktighet. Tre betydelige tørkeperioder på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] resulterte at godt over 100 000 mennesker sultet til døde. De portugisiske myndighetene sendte bortimot ingen hjelp i disse vanskelige tidene. === Forbud mot slavehandel === På 1800-tallet sank den lukrative slavehandelen, noe som rammet øyenes økonomi. Den skrøpelige velstanden forsvant langsomt. Kapp Verdes koloniale glansperiod var over. === Utvandring til USA === På begynnelsen av 1800-tallet begynte mange på Kapp Verde å utvandre til [[New England]] i USA. Dette var et populært reisemål ettersom [[hval]]ene som gikk rundt havene ved Kapp Verde, og så tidlig som [[1810]] kom det [[USA|amerikanske]] hvalfangstskuter fra [[Massachusetts]] og [[Rhode Island]] som rekrutterte mannskap fra øyene [[Brava]] og [[Fogo]]. Kapp Verde-folk ble generelt ansett som «hardarbeidende, redelig sjøfolk».<ref>[https://web.archive.org/web/20050407130453/http://www.spiamedia.com/cape_verde.html «Cape Verde History and Culture»]. Arkivert fra [http://www.spiamedia.com/cape_verde.html originalen].</ref><ref>DeParle, Jason (2007): [http://www.nytimes.com/2007/06/24/world/africa/24verde.html?ex=1340337600&en=8224c0ecff09f44f&ei=5088&partner=rssnyt&emc=rss «In a World on the Move, a Tiny Land Strains to Cope»], ''New York Times''</ref> === Havnen i Mindelo === [[Fil:Serra Malagueta CV.jpg|thumb|Fjellet Serra Malagueta på den nordlige delen av Santiago i Kapp Verde.]] Mot slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[dampskip|passasjerdampskip]] fikk øyenes posisjon på tvers over skipsrutene et ideelt sted for forsyningsskip med [[kull]], vann og buskap. [[Mindelo]] på øya [[São Vicente]] hadde en utmerket havn og ble et viktig kommersielt senter i løpet av 1800-tallet, hovedsakelig ettersom [[Storbritannia|britene]] benyttet Kapp Verde som lagringssted for kull som hadde Amerika som endemål. Havnen i Mindelo ble utviklet av britene for dette formålet. Øyene ble en stasjon for kull og kabelstrekking, og det var nok arbeid for lokalbefolkningen. Dette var en gyllen periode for byen som fikk de kulturelle karaktertrekkene som gjorde den til den nåværende kulturelle hovedstaden. I løpet av [[den andre verdenskrigen]] kollapset økonomien på grunn at skipstrafikken ble drastisk redusert. Det ble verre for øyene da de ble rammet av tørkeperioder med påfølgende hungersnød, vulkanutbrudd og en sterk tilbakegang i skipstrafikken. Dette førte til at økonomien kollapset, og som tidligere var hjelpen fra kolonimakten begrenset, og mange tusen døde av sult. Da den britiske kullindustri gikk i nedgang på [[1980-tallet]] tørket denne kilden til inntekter inn, og [[Storbritannia]] oppga sine interesser for Kapp Verde, noe som ble det endelige angrepet på en meget avhengig lokal økonomi. == Nasjonalisme == [[Fil:Date palm in Boa Vista, 2010 12.JPG|thumb|Et palmetre på den vestlige delen av øya Boa Vista.]] Selv om folket på Kapp Verde har blitt behandlet dårlig av sine koloniherrer har de kommet noe bedre ut enn afrikanere i andre tidlige portugisiske kolonier på grunn av deres lysere hudfarge. En lite mindretall mottok utdannelse og Kapp Verde var den første afrikanske-portugisiske koloni som fikk en skole for høyere utdannelse. På tiden da Kapp Verde fikk sin uavhengighet kunne en fjerdedel av befolkningen lese, sammenlignet med 5 prosent i portugisiske Guinea (i dag [[Guinea-Bissau]]). Lesekyndige på Kapp Verde kunne følge med på frigjøringskampene i Afrika mens deres egne øyne slet med hyppige sulte- og tørkeperioder, epidemiske sykdommer og vulkanutbrudd, og de fikk ingen støtte fra Portugal. Tusenvis av mennesker døde av sult i løpet av den første halvdelen av [[1900-tallet]]. I perioden [[1910]]–[[1925]] hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk, og i 1926 skjedde det siste av en lang rekke militærkupp i Portugal. Landet fikk et høyrevridd [[diktatur]] som så på koloniene som et middel for å øke landets velstand, og at disse måtte utvikles i Portugals og portugisernes interesse. Gjentatt [[hungersnød]], høy arbeidsløshet og fattigdom og de portugisiske styresmaktenes manglende evne til å løse problemene medførte økt motstand mot kolonimakten i befolkningen. Etter [[den andre verdenskrig]] nektet Portugal å gi slipp på koloniene, fra 1951 omtalt som oversjøiske territorier. De fleste afrikanske kolonier oppnådde uavhengighet i perioden [[1957]]–[[1964]], men ikke de portugisiske. Selv om den nasjonale bevegelse var mindre tilstedværende på Kapp Verde enn i Portugals andre afrikanske besittelser. I 1956 ble [[Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet]] (PAIGC, akronym for ''Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde'') grunnlagt av [[Amílcar Cabral]] og andre panafrikanere, og mange på Kapp Verde kjempet for uavhengighet i [[Guinea-Bissau]].<ref>Shillington, Kevin (1989): ''History of Africa'', St. Martin's Press, Inc., s. 399.</ref> Som følge av [[Pijiguiti-massakren]] kjempet folkene på Kapp Verde og Guinea-Bissau en av de lengste afrikanske frigjøringskrigene. Partiet PAIGC hadde sine første betydelige aktiviteter da det undersøkte [[streik]]en til havnearbeiderne for bedre lønninger i Pijuguitihavnen i Guinea-Bissau den 3. august [[1959]]. Det politiske partiet undertrykket streiken, løsnet ild med skarpt mot arbeiderne og drepte over femti mennesker. Myndigheten la skylden på PAIGC for å ha fremmet misnøye blant arbeiderne. I september 1959 besluttet PAIGC at [[ikkevold]]smotstand ikke lenger kunne føre til endringer. Uavhengighet kunne bare bli oppnådd via væpnet kamp. Dette ble innledningen til en 13 år lang væpnet kamp ([[1961]]–[[1974]]) hvor 10 000 PAIGC-soldater, støttet av Sovjetunionen, mot 35 000 portugisiske og afrikanske tropper, og førte til sist til uavhengighet i Kapp Verde og hele [[Det portugisiske imperiet|portugisiske Afrika]] etter [[Nellikrevolusjonen]], en tilnærmet blodløs militærledet [[revolusjon]] som begynte den [[25. april]] [[1974]] i [[Lisboa]] i [[Portugal]]. Etter at fascistregimet falt i april 1974 i Portugal, tvang den omfattende uroen myndighetene til å gå inn i forhandlinger med PAIGC. Den 5. juli fikk Kapp Verde uavhengighet fra Portugal. == Etter uavhengigheten == [[Fil:Pedro Verona Rodrigues Pires.jpg|thumb|President Pedro Verona Rodrigues Pires.]] Etter uavhengigheten prøvde PAIGC å forene Kapp Verde og Guinea-Bissau til en nasjon. PAIGC kontrollerte regjeringen i begge land, men et kupp i Guinea-Bissau i 1980 satt en stopper for planene. Statskuppet gjorde forholdet mellom de to landene anstrengt. Kapp Verde oppga sine håp om forening med Guinea-Bissau og dannet Det afrikanske partiet for uavhengighet for Kapp Verde (PAICV). Problemene har siden blitt løst og forholdene mellom de to landene har siden vært gode. PAICV og dets forgjenger innførte et ettpartisystem og har styrt Kapp Verde fra uavhengigheten og fram til 1990. Som svar på det voksende presset for politisk åpning innkalte PAICV til krisesammenkomst i februar 1990 for å diskutere endringer i konstitusjonen for å avslutte ettpartisystemet. Opposisjonsgrupper kom sammen for å danne Bevegelse for demokrati (MpD) i Praia i april [[1990]]. Sammen drev de kampanje for retten til å delta i presidentvalget i desember 1990. Etpartistaten ble opphevet i den 28. september 1990 og det første valg med flere partier ble holdt i januar [[1991]]. MpD vant flertallet av setene i nasjonalforsamlingen, og MpDs presidentkandidat [[António Mascarenhas Monteiro]] beseiret PAICVs kandidat med 73,5 prosent av stemmene til 26,5 prosent. Han etterfulgte landets første president, [[Aristides Pereira]], som hadde styrt siden 1975. Lovgivende valg i desember 1995 økte MpDs flertall i nasjonalforsamlingen. Partiet holdt 50 av nasjonalforsamlingens 72 seter. I presidentvalget i februar 1996 førte António Mascarenhas Monteiro tilbake som president. Valgene i desember 1995 og februar 1996 ble bedømt som fri og rettferdige av nasjonale og internasjonale observatører. I valgene for president for 2000 og 2001 var to tidligere statsministre, [[Pedro Pires]] og [[Carlos Veiga]], de fremste kandidatene. Pires var statsminister under styret til PAICV mens Veiga var statsminister under det meste av Monteiros presidentskap, gikk til side kun da det var tid for valgkampanjen. I det som kan ha vært et av de tetteste valg i demokratiets historie vant Pires med 12 stemmer hvor han og Veiga fikk bortimot halvparten av stemmene. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.newadvent.org/cathen/13467a.htm São Thiago de Cabo Verde], artikkel om Kapp Verde fra ''Catholic Encyclopedia'' * [https://web.archive.org/web/20110514101719/http://www.historyofnations.net/africa/capeverde.html History of Cape Verde], Kapp Verdes historie fra 1462 og til i dag * [https://web.archive.org/web/20060219231912/http://virtualcapeverde.net/news2/modules/Downloads/docs/cv_chronological_references.htm Cape Verde Historical Timeline] av Raymond Almeida. [https://web.archive.org/web/20060220140024/http://www.umassd.edu/specialprograms/caboverde/cvchrono.html alternativt nettsted] {{Portal|Historie}} {{Afrikansk historie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kapp Verdes historie| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Afrikansk historie
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon