Redigerer Kantstein

[[Fil:Curb_gutter_storm_drain.JPG|høyre|miniatyr|Fortauskant med rist, sluk og en [[rampe]] som gir [[tilgjengelighet]] for [[rullestol]]brukere, [[barnevogn]]er, [[syklist]]er, med flere.]]
[[Fil:High_curb_level_streetcar_boarding_(8712580004).jpg|miniatyr|Høy fortauskant laget for av- og påstigning av [[Kollektivtrafikk|kollektivtransport]]. Merk det gule partiet med mønster for blinde.]]

En '''kantstein''' er et hevet parti som markerer kanten av et område, og brukes for å avgrense ulike områder som [[Vei|veibane]], [[fortau]], [[sykkelvei]], [[midtdeler]], [[Plen|gressplen]], med mer. Et av formålene er å sørge for at [[kjøretøy]] som hører til på en kjørebane forblir på kjørebanen,<ref name="optimized">{{Kilde www|url=http://ctr.utexas.edu/wp-content/uploads/pubs/0_5830_1.pdf|tittel=Optimized Design of Concrete Curb under Off Tracking Loads|besøksdato=28. mars 2018|fornavn=Chul|etternavn=Suh|forlag=Center for Transportation Research, The University of Texas at Austin|arkiv-dato=2019-04-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190410192022/http://ctr.utexas.edu/wp-content/uploads/pubs/0_5830_1.pdf|url-status=yes}}</ref> mens et annet formål er å lede bort [[overflatevann]] slik at veien ikke blir [[Flom|oversvømt]].<ref name="optimized" /> Kantsteiner er ofte laget av [[Støping|støpt]] [[betong]] eller [[Steinfaget|hugd]] [[stein]].

Et vanlig eksempel på bruk er en '''fortauskant''' som skiller et opphevet fortau fra en veibane eller sykkelvei.

== Historie ==
Kantsteiner har blitt brukt siden [[Antikken|antikkens]] [[Pompeii]], men ble først utbredt rundtom i verden på 1700-tallet i byer.{{Trenger referanse}}

I Norge ble [[Stabbestein|'''stabbesteiner''']] brukt på 1800-tallet som en form for [[vegsikring]] på smale landeveier og [[Kongevei|kongeveier]].<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/stabbestein|tittel=Stabbestein|besøksdato=2020-07-15|forfattere=|dato=|verk=naob.no|forlag=Det Norske Akademis ordbok|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=stabbestein&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Stabbestein|besøksdato=2020-07-15|forfattere=|dato=|verk=ordbok.uib.no|forlag=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|sitat=}}</ref> Ordet stabbe er beslektet med stav, en avskåret del av en trestamme.<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/stabbe|tittel=stabbe|besøksdato=2020-07-15|forfattere=|dato=|verk=naob.no|forlag=Det Norske Akademis ordbok|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=stabbe&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Stabbe|besøksdato=2020-07-15|forfattere=|dato=|verk=ordbok.uib.no|forlag=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|sitat=}}</ref> I løpet av 1900-tallet ble stabbesteinene erstattet med mer trafikksikre alternativ som [[autovern]] og betongklosser som brukes i dag.

<gallery>
LoveItaly_Pompei.jpg|Fortauskanter og opphevede fortau på 2000 år gamle [[Brolegning|brolagte]] veier i [[Pompeii]], [[Italia]].
Fra_Röldalsfieldet_(Folgefon)_-_NB_MS_G4_0800.jpg|Veien over [[Røldal|Røldalsfjellet]] i Norge mellom 1880 og 1910. Kantsteinene er typiske [[Stabbestein|stabbesteiner]].
</gallery>

== Racing ==
Innen [[asfaltracing]] brukes '''banekanter''' (kalt ''curbs''<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/sport/i/qAlndm/red-bull-reagerer-jeg-haaper-at-det-er-slutt-naa|tittel=Red Bull reagerer: – Jeg håper at det er slutt nå|besøksdato=2021-07-10|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> eller ''kerbs'' i henholdsvis USA og Storbritannia) i svinger og sjikaner for å markere den ytre begrensningen på hvor førerne kan kjøre,<ref name="f1network">{{Kilde www|url=http://www.f1network.net/main/s107/st5011.htm|tittel=Kerbs are important|besøksdato=3. august 2015}}</ref> og førerne må til enhver tid i et løp holde minst ett dekk innenfor disse linjene.<ref>{{Kilde www|url=https://bilmagasinet.dk/bil-nyheder/motorsport/formel-1-er-skudt-i-gang-med-taet-loeb|tittel=Formel 1 er skudt i gang med tæt løb|besøksdato=2021-07-10|dato=2021-03-29|språk=da|verk=Bil magasinet}}</ref> Banekantene ligger i flukt med banen eller er svakt hevet, og er ofte farget med røde og hvite striper med ujevn overflate slikt det det rister hvis man kjører langs, og i verste fall ødelegger bilen dersom man kjører over dem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.motorsportivarmland.nu/norge99.html|tittel=Norge 1999|besøksdato=2021-07-10|verk=www.motorsportivarmland.nu}}</ref> Banekantene anses ikke som en del av banen,<ref>{{Kilde www|url=http://www.motorsport-total.com/f1/Sportliches-Reglement-2015.pdf|tittel=2015 F1 Sporting Regulations|besøksdato=3. august 2015|forlag=Fédération Internationale de l’Automobile}}</ref> men førerne «rir» av-og-til langs banekanten for å holde et [[idealspor]] som gir bedre fart gjennom svingen og kutter ned på rundetiden.

<gallery>
Adrian_Sutil_2009_Japan_1st_Free_Practice.jpg|Rød og hvit banekant på [[Suzuka Circuit|Suzuka]]-banen i Japan.
</gallery>

== Se også ==
* [[Vegteknologi]]
* [[Brolegning]]
* [[Gatetun]]
* [[Parkeringsbot]]
* [[Curb cut-effekten]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsmaterialer]]
[[Kategori:Veier]]