Redigerer Kantele

[[Fil:Concert kantele.jpg|thumb|Konsertkantele med 36 strenger]]
[[Fil:Ekman Vainamoinen.jpg|thumb|Kantele omtales flere ganger i det finske nasjonaleposet [[Kalevala]]. Her er hovedhelten [[Väinämöinen]] framstilt med kantele på et maleri av R.W. Ekman fra [[1866]].]]

'''Kantele''' er et [[strengeinstrument]].  Det har vært mye brukt i [[Finland|finsk]] [[folkemusikk]], og anses for å være det eldste instrument i finsk folkemusikk.

== Opprinnelige kanteler ==
De eldste typer har mellom fem og femten strenger og en trebasert uthult kropp. Egentlig var det en streng for hver finger, sålenge det var fem strenger.  Denne spilles liggende på fanget, med eller uten [[plekter]]. Disse har, i alle fall i Finland, vært stemt i henhold til en [[diatonisk skala]]. Lyden av en kantele kan ligne en bjelle. På mange måter ligner kantelen en [[zither]]. 

På 1900-tallet tok man i bruk nye teknikker i tilvirkingen, og i stedet for en uthult kropp fikk man en finerbasert kropp, med mulighet for større dimensjonering og dermed flere strenger. De første fikk mellom ti og fjorten strenger. En 36-strengers [[kromatisk]] kanele ble utviklet rundt 1920.

== Moderne kanteler ==
I moderne tid ser man, som hos den norske kantelemusiker [[Sinikka Langeland]], opptil trettini strenger. Dette blir da et noe større instrument som ofte legges på et bord, har egne ben, eller henges i snor rundt halsen. Moderne kanteler har også spissfindige løsninger for å senke og heve den avspilte tone. Elektriske kanteler (e-kantele) finnes også, og antas å være viktig for fremtidig rekruttering innen kantelemusiseringen.

== Mytiske forhold ==
Kantelen er sterkt knyttet til det finske nasjonalepos [[Kalevala]], hvis viktigste bidragsyter var [[Elias Lönnrot]] fra Finland.  Han skildret hvordan trollmannen Väinämöinen laget seg en kantele av kjeven av en kjempe[[gjedde]], og at han spilte på denne kantelen. I perioden 1829–1831 ga Lönnrot ut heftet ''Kantele'' med over 6000 vers med trollformler og [[runesang]]er som han hadde samlet inn under sine reiser til [[Savolax]] og [[Karelen]].

== Kulturell betydning ==
Kantelen er Finlands [[nasjonalinstrument]], og i [[Karelia]] arrangeres den årlige Kantelefestivalen.  Det finske [[Sibelius-akademiet]] har egne studieretninger der kantelen inngår som viktig instrument. Områdene rundt [[Baltikum]] har avleggere, eller lignende instrumenter i [[kokles]] ([[Latvia]]), kankles ([[Litauen]]), kannel ([[Estland]]) og gusli ([[Russland]]). Det arabiske qanún er heller ikke ulikt.

== Bruk i Norge ==
I Norge har [[Ove Berg]] fra [[Finnskogene|Finnskogen]] kulturverksted et program for opplæring i kantele, som blant annet har vært avholdt ved [[Finsk-norsk Kulturinstitutt]]. [[Sinikka Langeland]] har i flere årtier vært en viktig norsk utøver av instrumentet, spesielt som akkompagnement til hennes [[runesang]].<ref>{{Kilde www|url=https://glogerfestspillene.no/artist/sinikka-langeland/|tittel=Sinikka Langeland|besøksdato=2021-01-17|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Glogerfestspillene|forlag=|sitat=Sinikka Langeland spiller på det finske nasjonalinstrumentet kantele, men hun er også kjent for runesang og kveding.}}</ref> Både Langeland og Berg har mottatt [[Norsk-finsk kulturpris]], for å stimulere til videre utøvelse og, ikke minst, kulturutveksling.  Andre musikere som trakterer kantele er [[Tone Krohn]].  Gjendikteren [[Albert Lange Fliflet]] utga ''Kanteletar: Finske folkevisestemningar'' (1988). Den finske kvartetten [[Loituma]] kombinerer finsk sangtradisjon og musikk på kantele, og ble i 1997 kåret til årets band på folkemusikkfestivalen i [[Kaustby]] i Finland.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Baltisk psalter]]
[[Kategori:Finsk musikk]]
[[Kategori:Finske nasjonale symboler]]