Redigerer
Kansler
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Kansler''' ([[latin]] ''cancellarius'', tysk ''Kanzler'', engelsk ''Chancellor'') er en offisiell tittel brukt av de fleste stater hvis sivilisasjon direkte eller indirekte har oppstått under innflytelse fra [[Romerriket]]. På forskjellige tider og i forskjellige land har den stått for meget forskjellige oppgaver. De opprinnelige kanslere, eller ''cancellarii'', var underordnede [[tjenestemann|tjenestemenn]] i senromersk [[rettsvesen|rettspleie]].<ref>Mardal, Magnus A.; Arntzen, Jon Gunnar: «kansler» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. april 2022 fra [https://snl.no/kansler]</ref> I [[Norge]] bestemte [[Hird]]skråen at kansleren var den som oppbevarte kongens [[segl]], satte opp brev etter kongens diktat, og leste igjennom dem før besegling. Kansleren førte også fortegnelse over kongens eiendommer og oppdaterte [[landskyld]]en. Han var blant kongens [[rådgiver]]e og fulgte kongen på reiser.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 212), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323</ref> Hirdpresten Ivar Bodde<ref>Bjørgo, Narve: «Ivar Bodde» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 25. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Ivar_Bodde]</ref> regnes som den første kjente kansler i Norge, men kanslertittelen er ikke sikkert belagt før [[Magnus Lagabøte]]s regjeringstid. Kansleren var oftest geistlig utdannet, men ikke alltid presteviet. Noen fikk senere tittel av [[baron]]. De var aldri bisper ved siden av kanslerstillingen, noe som ellers var vanlig ute i [[Europa]]. Hirdskråen forutsetter at kansleren har skrivere, og en kongelig skrivestue må ha eksistert iallfall i [[kong Sverre]]s tid da brevmengden tok seg opp. Rundt 1265 ble ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' i stor grad satt sammen av stoff funnet i [[arkiv]]ene i den kongelige skrivestuen i [[Bergen]]. Etter 1280 økte antall bevarte [[kongebrev]] sterkt, og fra Magnussønnenes tid (dvs. [[Øystein Magnusson]], [[Sigurd Magnusson]] og [[Olav Magnusson]]) kjennes rundt tretti navngitte skrivere av kongebrev, omtalt som «[[klerk]]» eller «[[notarius]]». De ble lønnet av [[sportel|sportler]] av brevene, og kunne avansere til høyre embeter. Tre av Magnussønnenes skrivere ble senere [[lagmann|lagmenn]], den ene [[fehirde]]. Skriverne fulgte med kongen på reise, men det fantes et mer stasjonært kontor, først i Bergen, fra [[Håkon V]]s tid ved [[Mariakirken i Oslo]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 213)</ref> ==Se også== * [[Norges rikes kansler]] * [[Tysklands kanslere]] * [[Lordkansler]] == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Titler]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon