Redigerer
Kanselli
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Et '''kanselli''' (fra [[latin]] ''cancellaria'', ''cancer'', «gitter», «[[skranke]]») betegner en organisasjons eller statens sentraladministrasjon.<ref>Mardal, Magnus A.: «kanselli - historisk forvaltningsorgan» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. april 2022 fra [https://snl.no/kanselli_-_historisk_forvaltningsorgan]</ref> Et kanselli var opprinnelig et embetsrom avdelt med en skranke som rommet fikk navn etter. I [[middelalderen]] var det [[kansler]]ens kontor, der skrivere sørget for at kongens eller regjeringens [[dekret]]er ble skrevet og sendt ut. Betegnelsen «kanselli» forkommer bare en eneste gang i norske middelalderkilder - i 1314 - og da om kanslerens [[embete]], ikke om hans kontor. Men [[Hirdskrå]]en beskriver kanslerens oppgaver: Oppbevaring av kongens [[segl]], oppsetting av brev etter kongens diktat, og korrekturlesing av dem før beseglingen. I kanselliet ble fortegnelsen over kongens eiendommer og [[landskyld]]en oppgradert.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 212), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> Fra rundt 1150 var det en økende bruk av skrift i den norske kongens regjeringsvirksomhet. Akershusregistret av 1622<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/87e29ce1d87a4b6b78c127640fac9729?lang=no#0 Akershusregisteret av 1622]</ref> omtaler [[kongebrev]] fra [[Inge Krokrygg]], [[Magnus Erlingsson]] og [[kong Sverre]]. Rundt 1265 ble ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' i stor grad satt sammen av stoff funnet i [[arkiv]]ene i den kongelige skrivestuen i [[Bergen]]. Etter 1280 økte antall bevarte kongebrev sterkt, og fra Magnussønnenes tid ([[Øystein Magnusson]], [[Sigurd Magnusson]] og [[Olav Magnusson]]) kjennes rundt tretti navngitte skrivere av kongebrev, omtalt som «[[klerk]]» eller «[[notarius]]». De ble lønnet av [[sportel|sportler]] av brevene, og kunne avansere til høyre embeter. Tre av Magnussønnenes skrivere ble senere [[lagmann|lagmenn]], den ene [[fehirde]]. Skriverne fulgte med kongen på reise, men det fantes et mer stasjonært kontor, først i Bergen, fra [[Håkon V]]s tid ved [[Mariakirken i Oslo]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 213)</ref> Så sent som i [[1300]] hadde Norges kansler likevel bare et par skrivere ansatt.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 73), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> I [[middelalderen]] var kanselliet på reisefot med kongen.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/danske-kancelli/ «Danske kanselli»]</ref> I geistligheten fant kongen medarbeidere som var bundet av samme tjenesteplikt som [[hird]]ens «håndgangne menn», jfr ''[[Kongespeilet]]s'' ord om at geistligheten opp til og med [[biskop]]ene skyldte kongen sin tjeneste når han trengte den. [[Håkon IV]] og [[Magnus Lagabøte]] oppsøkte [[tiggerorden|tiggermunkenes]] [[kloster|klostre]] for hjelpere; men under Magnussønnene trådte [[fransiskaner]]e og [[dominikaner]]e i bakgrunnen til fordel for bispekirkenes [[korbror|korbrødre]]. [[Prost]]en ved [[Apostelkirken i Bergen]] ble kongens sendemann og medlem av kongens råd; og to av Apostelkirkens korbrødre ble kanslere, først Bård Serksson<ref>[https://books.google.no/books?id=y4lpAAAAIAAJ&pg=RA1-PA79&lpg=RA1-PA79&dq=b%C3%A5rd+serksson&source=bl&ots=NQNUFTrxIr&sig=ACfU3U2kzHvbuBgOBVBnIOVuaIbSq1OFlQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiV5uWP4a73AhV6Q_EDHaYVA5cQ6AF6BAgdEAM#v=onepage&q=b%C3%A5rd%20serksson&f=false «Bård Serksson» i Rudolph Keyser: ''Den norske kirkes historie under katholicismen, Volumes 1-2]</ref> under [[Eirik Magnusson]], Åke under Håkon V. Åke kansler ble prost ved Oslos Mariakirke, som fra 1314 ble å regne som kanselliets sentrum. Muligvis ble det opprettet skole for klerker ved Mariakirken alt i Håkon Vs tid.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 215)</ref> I [[Danmark-Norge]] var det kanselliet som ble innført med [[enevelde]]t i [[1660]], delt i det [[danske kanselli]] med ansvar for danske og norske innenrikssaker, og det [[Tyske Kancelli|tyske kanselli]] med ansvar for utenrikssaker og saker angående kongens tyske [[hertugdømme]]r [[Schleswig]] og [[Holstein]]. I [[den katolske kirke]] opprettet pave [[Pius II]] kanselliet i [[1463]] og satte [[abbreviator]]er til å skrive sine pavebrev. == Referanser == <references /> {{diplomati}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Offentlig forvaltning]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Diplomati
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon