Redigerer Kanselli

Et '''kanselli''' (fra [[latin]] ''cancellaria'', ''cancer'', «gitter», «[[skranke]]») betegner en organisasjons eller statens sentraladministrasjon.<ref>Mardal, Magnus A.: «kanselli - historisk forvaltningsorgan» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. april 2022 fra [https://snl.no/kanselli_-_historisk_forvaltningsorgan]</ref> Et kanselli var opprinnelig et embetsrom avdelt med en skranke som rommet fikk navn etter. I [[middelalderen]] var det [[kansler]]ens kontor, der skrivere sørget for at kongens eller regjeringens [[dekret]]er ble skrevet og sendt ut.

Betegnelsen «kanselli» forkommer bare en eneste gang i norske middelalderkilder - i 1314 - og da om kanslerens [[embete]], ikke om hans kontor. Men [[Hirdskrå]]en beskriver kanslerens oppgaver: Oppbevaring av kongens [[segl]], oppsetting av brev etter kongens diktat, og korrekturlesing av dem før beseglingen. I kanselliet ble  fortegnelsen over kongens eiendommer og [[landskyld]]en oppgradert.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 212), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

Fra rundt 1150 var det en økende bruk av skrift i den norske kongens regjeringsvirksomhet. Akershusregistret av 1622<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/87e29ce1d87a4b6b78c127640fac9729?lang=no#0 Akershusregisteret av 1622]</ref> omtaler [[kongebrev]] fra [[Inge Krokrygg]], [[Magnus Erlingsson]] og [[kong Sverre]]. Rundt 1265 ble ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' i stor grad satt sammen av stoff funnet i [[arkiv]]ene i den kongelige skrivestuen i [[Bergen]]. Etter 1280 økte antall bevarte kongebrev sterkt, og fra Magnussønnenes tid ([[Øystein Magnusson]], [[Sigurd Magnusson]] og [[Olav Magnusson]]) kjennes rundt tretti navngitte skrivere av kongebrev, omtalt som «[[klerk]]» eller «[[notarius]]». De ble lønnet av [[sportel|sportler]] av brevene, og kunne avansere til høyre embeter. Tre av Magnussønnenes skrivere ble senere [[lagmann|lagmenn]], den ene [[fehirde]]. Skriverne fulgte med kongen på reise, men det fantes et mer stasjonært kontor, først i Bergen, fra [[Håkon V]]s tid ved [[Mariakirken i Oslo]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 213)</ref>

Så sent som i [[1300]] hadde Norges kansler likevel bare et par skrivere ansatt.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 73), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> I [[middelalderen]] var kanselliet på reisefot med kongen.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/danske-kancelli/ «Danske kanselli»]</ref>

I geistligheten fant kongen medarbeidere som var bundet av samme tjenesteplikt som [[hird]]ens «håndgangne menn», jfr ''[[Kongespeilet]]s'' ord om at geistligheten opp til og med [[biskop]]ene skyldte kongen sin tjeneste når han trengte den. [[Håkon IV]] og [[Magnus Lagabøte]] oppsøkte [[tiggerorden|tiggermunkenes]] [[kloster|klostre]] for hjelpere; men under Magnussønnene trådte [[fransiskaner]]e og [[dominikaner]]e i bakgrunnen til fordel for bispekirkenes [[korbror|korbrødre]]. [[Prost]]en ved [[Apostelkirken i Bergen]] ble kongens sendemann og medlem av kongens råd; og to av Apostelkirkens korbrødre ble kanslere, først Bård Serksson<ref>[https://books.google.no/books?id=y4lpAAAAIAAJ&pg=RA1-PA79&lpg=RA1-PA79&dq=b%C3%A5rd+serksson&source=bl&ots=NQNUFTrxIr&sig=ACfU3U2kzHvbuBgOBVBnIOVuaIbSq1OFlQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiV5uWP4a73AhV6Q_EDHaYVA5cQ6AF6BAgdEAM#v=onepage&q=b%C3%A5rd%20serksson&f=false «Bård Serksson» i Rudolph Keyser: ''Den norske kirkes historie under katholicismen, Volumes 1-2]</ref> under [[Eirik Magnusson]], Åke under Håkon V. Åke kansler ble prost ved Oslos Mariakirke, som fra 1314 ble å regne som kanselliets sentrum. Muligvis ble det opprettet skole for klerker ved Mariakirken alt i Håkon Vs tid.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 215)</ref>

I [[Danmark-Norge]] var det kanselliet som ble innført med [[enevelde]]t i [[1660]], delt i det [[danske kanselli]] med ansvar for danske og norske innenrikssaker, og det [[Tyske Kancelli|tyske kanselli]] med ansvar for utenrikssaker og saker angående kongens tyske [[hertugdømme]]r [[Schleswig]] og [[Holstein]].

I [[den katolske kirke]] opprettet pave [[Pius II]] kanselliet i [[1463]] og satte [[abbreviator]]er til å skrive sine pavebrev.

== Referanser ==
<references />

{{diplomati}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Offentlig forvaltning]]