Redigerer Kanonskonnert

'''Kanonskonnert''' er i norsk sammenheng et [[orlogsfartøy]] med to kanoner, en akter og en i baugen. Hoveddelen av de norske skonnertene var konstruert av skipsbyggmester Herman Brunchorst fra [[Bergen]] rundt 1807, og dette designet holdt seg ut 1814, da krigen sluttet. Kanonskonnertene hadde dekk og var rigget som 2-mastet slettopp[[skonnert]]er. Båttypen hadde fast køyeplass til rundt 40 mann og var bestykket med en eller to 60 punds [[kanon|bombekanoner]] eller to 24 punds kanoner, og fra 2 til 6 mindre [[haubits]]er. Kanonskonnertene var godt egnet til patruljetjeneste og konvoitjeneste over lengre distanser, og det var da også dette de ble konstruert for: som hurtigseilende fartøyer, bestemt for å kunne opprettholde forbindelsen langs kysten, og da særlig over de mer åpne havstrekninger. En av kanonskonnertene hadde blant annet et årelangt tokt til Finnmark, som ledd i suverenitetshevdelse.

== Varianter ==
Det ble bygget flere forskjellige varianter av kanonskonnert, selv om det i det store og hele var samme grunnprinsipp som lå bak. En kan likevel dele dem grovt inn i en litt eldre og en litt nyere type:

=== Kanonskonnertene av 1808 ===
[[Fil:Seilskonnert_valborg_thorsen.gif|thumb|right|250px|Tegning av seilskonnertene Axel Thorsen og Skjøn Valborg.]] Etter at den danske orlogsflåten, og med det Danmark-Norges sjøforsvar, opphørte å eksistere etter slaget på Københavns red i [[1807]], ble der bygget flere ''kanonskonnerter'' i Norge. Hoveddelen av disse ble bygget i Bergen (totalt åtte stykker), mens to ble bygget i Trondheim. Disse skonnertene var bestykket med «(...) to større kanoner, og hadde 45 mands besætning.»<ref>Norges Sjøforsvar 1814–1914 Aschehoug 1914, side 26</ref> Kanonskonnert «No 1» (senere «Odin»), Bergen, deltok i [[slaget ved Alvøen]].

I 1814 var der totalt 8 kanonskonnerter i den norske marinen.

=== Kanonskonnertene av 1839 ===
[[Fil:skonnert_uller_vale.gif|thumb|right|250px|Tegning av skonnertene «Uller» og «Vale», bygget fra 1839–1845.]] [[1839]] startet byggingen av en ny type kanonskonnerter, nemlig [[Sleipner (kanonskonnert) (1839–1866)|«Sleipner»]], sjøsatt [[6. juni]] [[1839]], [[Vale (kanonskonnert) (1843–1866)|«Vale»]], sjøsatt [[15. september]] [[1843]], og [[Uller (kanonskonnert) (1845–1877)|«Uller»]], sjøsatt [[2. september]] [[1845]]. Disse var adskillig større enn de forhenværende kanonskonnertene, førte fra 50-75 manns besetning og var armert med 1 eller 2 60 punds bombekanoner. Disse skonnertene var hurtigseilende skip, slanke og med høyere [[fribord]] enn skonnertene av 1811, og var kobberkledd, som førte til lavere friksjon i vannet og dermed høyere hastighet. Disse skonnertene ble solgt, lagt i opplag eller hugget opp i 1860-årene. Sleipner og Vale ble solgt i 1866, mens Uller ble bygget om til kullholk i 1863, og hugget opp i 1877.

=== Kanonkutter ===
En '''kanonkutter''' var vesentlig lik kanonskonnertene, men hadde kun én mast, en såkalt [[papegøyemast]], med bestykning og besetningsantall lik kanonskonnertene. De var billigere å bygge, men var dårlige seilere.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
[[Skonnert]]
[[Den Norske Marinen 1807–1890]]

[[Kategori:Norske krigsskip]]
[[Kategori:Krigsfartøytyper]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]