Redigerer Kannelyre

[[Fil:Templo-Evora 1.JPG|thumb|Søyler med kannelerte riller ved det romerske tempelet i Évora, Portugal.]]
[[Fil:Capitello dai portici del foro di augusto, 2 ac ca (cropped).JPG|thumb|Toppen av en korintisk kolonne i Roma]]
[[File:3428793 میراث جهانی تخت جمشید.jpg|thumb|Persisk søylebase i [[Persepolis]]]]
'''Kannelyre''' (fra [[fransk]] ''cannelure''; av [[latin]] ''canna'', «rør»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/kannelyre «kannelyre»], [https://naob.no/ordbok/kannelere «kannelere»], ''NAOB''</ref>refererer i [[arkitektur]] til langsgående furer, riller eller rifle på en søyle, stolpe, bjelke eller list. Kannelyrer opptrer ofte på [[søyler]], [[pilaster|pilastre]]<ref>Broby-Johansen, R. (1977): ''Kunstordbog'', Thaning og Appel, s. 101. Sitat: «kannelure (-lyre) (af gr. ''kanna'', rør) lodret rille på søjle eller pilaster.»</ref> eller på innramminger rundt dører eller vindusåpninger. Man sier da at overflaten er kannelert.<ref name="naob"/>

== Etymologi ==
Kannelyre er kommet til [[norsk]] fra [[fransk]] ''cannelure'', av [[italiensk]] ''cannelltura'', avledet av [[latin]]ske ''canna'', «siv», «rør». Det har samme opprinnelse til kryddernavnet [[kanel]].<ref>Caprona, Yann de ( 2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge forlag, s. 572</ref> Kannelyre går igjen i de fleste europeiske språk, som de nordiske, men også [[tysk]] ''kannelierung'', [[fransk]] ''cannelure''; [[italiensk]] ''scanalatura'', og [[spansk]] ''acanaladura''. Unntaket er [[engelsk]] hvor det heter ''fluting''. Årsaken til unntaket er noe usikkert, men det er avledet fra ''flute'', «[[fløyte]]». Den arkitektoniske betydningen «furer i en søyle» er dokumentert fra [[1650-tallet]] og synes grunnet i furenes likhet med en lang og smal fløyte eller innsiden av en fløyte splittet ned på langs.<ref>[https://www.etymonline.com/word/flute «flute (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''. Sitat: «The architectural sense of "furrow in a pillar" (1650s) is from fancied resemblance to the inside of a flute split down the middle»</ref><ref>Ayto, John (1990): ''Dictionary of Word Origins'', Bloomsbury Reference; s. 232. Sitat: «The sense ’groove’ developed in English in the 17th century, from a comparison with the long thin shap of the instrument.»</ref>

== Beskrivelse ==
Kannelyre i arkitektur og dekorativ kunst består av grunne riller som løper langs en overflate. Begrepet refererer vanligvis til de buede sporene (rillene) som løper vertikalt på en søyleaksel eller en pilaster, men er ikke begrenset til disse to bruksområdene. Hvis uthulingen av materiale møtes i en spiss, kalles punktet (skarp rygg) en ''arris''.<ref>Sturgis, Russell (1901): ''A Dictionary of Architecture and Building'', bind I. Macmillan; s. 156.</ref> 

Spesielt i steinarkitektur skiller kannelyre søylene og pilastrene visuelt fra vanlige murvegger bak.<ref name="Lawrence_101">Lawrence, A.W. (1957): ''Greek Architecture'', Penguin, Pelican history of art, s. 101</ref> Kannelyre fremmer et spill av lys på en søyle som hjelper den til å framtre som mer perfekt rund enn en jevn søyle. Som et sterkt vertikalt element har det også den visuelle effekten å minimere eventuelle horisontale skjøter.<ref name="Jones">Jones, Mark Wilson (2014): ''Origins of Classical Architecture: Temples, Orders and Gifts to the Gods in Ancient Greece''. Yale University Press</ref> Greske arkitekter så på rytme som et viktig element i utformingen. Som sådan ble kannelyre ofte brukt på bygninger og templer for å øke følelsen av rytme. Det kan også være innlemmet i søyler for å få dem til å se tynnere, lettere og mer elegante ut. De fleste, om enn ikke alle, greske og romerske søyler i antikken hadde kannelyre.<ref>Carr, K.E. (2017): [https://quatr.us/greeks/what-is-a-fluted-column.htm «What is a fluted column?»], ''Quatr.us Study Guides''</ref>

Det er en generell enighet om at kannelyre først ble brukt på søyler av tre ettersom før søyler ble reist i stein, ble tømmerstokker benyttet. Med en buet [[teksel]] eller skarvøks ble det hogd inn konkave riller på søyler laget av trestammer.<ref name="Lawrence_101"/> Konvekse kannelyre var sannsynligvis ment å imitere planteformer.<ref name="Jones"/> [[Minoisk kultur|Minoisk]] og [[Mykensk kultur|mykensk]] arkitektur brukte begge, men gresk og romersk arkitektur brukte den konkave stilen nesten utelukkende.<ref name="Lawrence_101"/>

Kannelyre var veldig vanlig i formell gresk arkitektur i antikken, og obligatorisk i den greske [[dorisk søyleorden]]. Det var valgfritt for de [[Jonisk søyleorden|joniske]] og [[Korintisk søyleorden|korintiske]] ordenene. Doriske  søyler har som regel 20 ganske grunne kannelyrer uten mellomrom, mens joniske og korintiske har dypere kannelyrer og en smal rand mellom uthulingene. I romersk arkitektur ble det brukt en god del mindre, og forsvant effektivt i europeisk arkitektur i [[middelalderen]]. Det ble gjenopplivet i [[Renessansens arkitektur|renessansearkitekturen]], uten å bli vanlig, men i [[klassisistisk arkitektur]] ble det igjen svært vanlig i større bygninger. 

Kannelyrer er et ofte brukt dekorativt element i antikkens arkitektur. [[Dorisk søyleorden|Doriske]] søyler har som regel 20 ganske grunne kannelyrer uten mellomrom, mens [[Jonisk søyleorden|joniske]] og [[Korintisk søyleorden|korintiske]] søyler har dypere kannelyrer og en smal rand mellom uthulingene.
{{-}}
;Greske søyler
<gallery mode="packed" heights="200px">
Fil:20211116 athenes049.jpg|Dorisk søyle ved tempelet [[Hefaisteion]] i Athen
Fil:Acropolis in February 2005 36.jpg|Jonisk søyle ved [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen
Fil:In the late afternoon shadows steal over the surfaces of ancient columns of the Acropolis softening their worn and ragged edges. Parthenon.jpg|Basen på en dorisk søyle, [[Parthenon]], omfavnet av geografen Frank G. Carpenter
Fil:Greece-0114 (2215866868).jpg|Toppen av jonisk søyle, nordportalen av [[Erekhtheion]] i Athen
File:20190514 669 athenes.jpg|Jonisk søylebase, Erekhtheion, Athen
</gallery>

== Annen bruk ==
Norske trelastforretninger har som oftest en eller flere trelister med kannelyrer i sitt sortiment under navnet «hoppskilist» (henspiller på de tilsvarende riflene som finnes under ski laget for skihopping).<ref>Eksempel: [https://www.optimera.no/trelast/listverk/karmlist/profilert-karmlist-op_763988 «Profilert karmlist»], ''Optimera.no''; [https://byggoghage.no/produkt/hoppskilist-21x95-karmlist-malt/ «Hoppskilist 21x95 karmlist malt»], ''Bygg og Hage AS''</ref>

Utfresing av slike rifler kan også ha et funksjonelt formål. For eksempel har innsiden av løp i [[skytevåpen]] ofte en spiralformet rifling som gir prosjektilet rotasjon før det forlater munningen, og dermed øker prosjektilets retningsstabilitet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektur]]