Redigerer Kanelkjuke

{{Taksoboks
| bilde=Hapalopilus rutilans 1094252.jpg
| bildetekst=Kanelkjuke på ''Pinus leiophylla'' (en art i [[furuslekta]]) i [[Cochise County]] i [[Arizona]] [[USA]], tatt av Strobilomyces
| norsknavn= kanelkjuke<ref name="adb_taxon_57228" />
| vitenskapsnavn=''Hapalopilus rutilans''
| autor=[[William Murrill|Murrill]]
| autorår=[[1904]]<ref name="GBIF"/>
| synonymer = ''Polyporus nidulans'' Fr.<br />
''Hapalopilus nidulans'' (Fr.) P. Karst.<br />
''Polyporus rutilans'' Pers.: Fr.<br />
''Hapalopilus rutilans'' (Pers. : Fr.) P. Karst.<br />
''Boletus rutilans'' Pers.<br />
''Polyporus rutilans'' var. spongiosus<br />
''Fomes spongiosus'' (Pers. : Fr.) Sacc.)<ref name="Artsnavn"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
| regnum = [[Soppriket]]
| divisio = [[stilksporesopper]]
| subdivisio = [[hymeniesopper]]
| classis = [[ekte hymeniesopper]]
| ordo = [[poresoppordenen]]
| familia = [[Polyporaceae]]
| genus = [[fargekjukeslekta]]
| habitat=Trestammer, særlig på de som vokser på steder med baserik grunn.
| utbredelse=Spredt nord til Torskefjorddalen}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Kanelkjuke''' (''Hapalopilus rutilans'') er en [[gift]]ig [[kjuker|kjuke]], som er ettertraktet til [[garnfarging]]. Kjuka er meget giftig, på grunn av [[polyporinsyre]]<ref name=Fungi-otE2_1/>.
== Kjennetegn ==

Kjukene er ettårige, myke, saftige og ensfarget<ref name=Svamp-1/>. Fargen er da fra kanelbrun til gulbrun<ref name=Svamp-1/>. Men fargen blir straks blålilla, når kanelkjuka får en [[base]] på seg. Her kan relativt svake løsninger av [[natriumhydroksid]] (kaustisk soda), [[kaliumhydroksid]] (kalilut) og [[ammoniumhydroksid]] (salmiakk) brukes. Hattens størrelse er på 2 til 12 [[centimeter|cm]] bredde, 2 til 8 cm dyp og 1 til 4 cm høy<ref name="Sopp-1_1"/>. Sporepulveret er hvitt<ref name="Sopp-1_1"/>. Sporene er 3,5 til 5 [[mikrometer|µm]] ganger 2 til 3 µm den andre retningen, og sporene har en [[ellipse]]form med en glatt overflate<ref name=Svamp-1/>, men med 2 til 3 rander eller riller.<ref name=Fungi-otE2_1/>.

=== Voksested og utbredelse ===

Kanelkjuke vokser på døde greiner og stammer av de i [[asalslekta]] (inkludert [[rogn]]), [[hassel]] og [[bjørkeslekta]]<ref name=Svamp-1/>, men også en gang i blant finner en den på andre [[løvtre|lauvtrær]] og [[gran]]<ref name="Sopp-1_1"/>. Kanelkjuka bryter først ned [[lignin]], så den får tak i [[cellulose]]n etterpå. Oftest så finner en stokken i nedbrytingsprosessen av lignin, så en da ser mest cellulose igjen og dermed gir [[hvitråte]]<ref name=Fungi-otE2_1/>.

Utbredelsen i [[Norge]] har sitt tyngdepunkt fra [[Hønefoss]] i [[nord]]<ref name="Artskart_1"/>, langs [[Tyrifjorden]], [[Bærum]] sørover til [[Oslo]]<ref name="Artskart_1"/>. Så følger den kysten langs [[Oslofjorden]] og kyten ellers sør til [[Kristiansand]]<ref name="Artskart_1"/>. Ellers så er den spredt til sjelden rundt i landet nord til [[Torskefjorddalen naturreservat]]<ref name="Artskart_1"/>, som er landets nordligste funn ved  70,6578 grader nord<ref name="Artskart_1"/>. 

Vedensutbredelsen til kanelkjuke har sitt tyngdepunkt i [[Europa]]<ref name="GBIF"/>. Men den er også vanlige i [[øst]]lige deler av [[USA]]<ref name="GBIF"/>, sammen med [[sørøst]]lige deler av [[Canada]]. Den er spredt i [[ves]]tre [[halvdel]] av [[Russland]]<ref name="GBIF"/> og [[Mexico]], men kan lokalt være vanlig<ref name="GBIF"/>. Ellers er det noen få funn i [[Japan]], [[New Zealand]] og sørøstlige [[Australia]]<ref name="GBIF"/>. Så er det et enkelt funn i [[Sør-Amerika]] og [[Afrika]]<ref name="GBIF"/>.

== Bruk, kjemi og giftighet ==

=== Bruk ===

Kanelkjuke er ettertraktet til [[garnfarging]], på grunn av sin nydelige blålilla farge når den er bladet med [[base|basiske stoffer]]. Garnet blir da trekt sammen med soppen i ca. 1 [[time (tidsenhet)|t]] ved 90 [[°C]].

=== Kjemi ===

[[fil:Polyporic acid.svg | thumb | right | Dette er strukturformelen for polyporinsyre]]
Som nevnt nedenfor, så er hovedstoffet i kanelkjuke polyporinsyre. 

=== Giftighet ===

Kanelkjuke er en meget giftig sopp. Den inneholder 20 til 40 % av friskvekt [[polyporinsyre]]<ref name="Natural-colorants"/>, som er det giftige stoffet. Men det er også dette stoffet, som gir den praktfulle fargen<ref name="Natural-colorants"/>.
Men polyporinsyre er også meget giftig, med en [[LD50]] målt på når injisert i [[vene]]n på mus 80 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt<ref name="polyporinsyre"/>. Noe som betyr fra en mus sitt standpunkt, at 200 til 400 mg av soppen per kg kroppsvekt er dødelig dose. Hvis vi setter, at mennesket har samme følsomhet ovenfor polyporinsyre som mus. Så vil da 2 til 4 [[gram|g]] være dødelig for en person på 10 kg, 10 til 20 g være dødelig for en person på 50 kg og 20 til 40 g være dødelig for en person på 100 kg. Antageligvis er vi en mere del følsomme for polyporinsyre enn mus. Altså at den dødelige dosen er lavere, enn regneeksemplet ovenfor.

Til sammenligning så er 30 mg/kg kroppsvekt av [[demeton-S-metyl]] dødelig for [[rotter]] når tatt igjennom munnen<ref name="demeton-S-metyl"/>, men 65 mg/kg kroppsvekt når injisert i venen<ref name="demeton-S-metyl"/>. Men hos [[marssvin]] ligger tallene på 110 mg/kg kroppsvekt, når tatt igjennom munnen<ref name="demeton-S-metyl"/>. Men ligger på 12,5 mg/kg når injisert inn i [[bukhinnen]] på marssvin<ref name="demeton-S-metyl"/>. Dette plantevernmiddelet ble forbudt ved tusenårsskiftet på grunn av sin giftighet. Handelspreparatet var da utblandet 1 : 4, og handelspreparatet ble blandet ut 1 : 1000 før det ble brukt på en åker og lignende.

=== Forgiftningssymptomer ===

Det var tre personer, som prøvde å spist på kanelkjuke<ref name="polyporinsyre-archtox"/>. Disse fikk noen bestemte symptomer. Det ble da gjort et rotteforsøk, der rottene ble gitt fra 100 til 800 mg polyporinsyre per kg kroppsvekt<ref name="polyporinsyre-archtox"/>. Innen et tidsrom av 24 timer, så ble det observert stor nedgang i aktiviteten av å forflytte seg, senket koordinasjon av øynene og en svekket grovmotorikk (målingen går ut på å hvor flink forsøksdyret er til å ta tak i en vaier med bakbeina, når en slipper halen. Dyret holder da allerede fast vaieren med frambeina).<ref name="polyporinsyre-archtox"/>. Analyser av blodet viste, svikt i [[lever]] og [[nyre]]r, [[acidose|metabolsk acidose]], mangel på [[kalium]] og [[kalsium]]<ref name="polyporinsyre-archtox"/>. Symptomene en så fra dette forsøket, sammensvarte de med de en så hos de som hadde spist kanelkjuke<ref name="polyporinsyre-archtox"/>. Denne virkningen kommer av polyporinsyre hindrer virkningen av [[enzym]]et [[dihydroorotat-dihydrogenase]]<ref name="polyporinsyre-archtox"/>.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_57228">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/57228
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-05
 }}</ref>

<ref name="GBIF"> {{Kilde www 
 | utgiver=GBIF
 | tittel=GBIF Hapalopilus rutilans (Pers.) Murrill, 1904
 | url=https://www.gbif.org/species/8383534
 | besøksdato=2020-10-31
 }}</ref>
 
<ref name=Svamp-1>
{{Kilde bok
  | ref=Svamp-1
  | forfatter=Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar
  | utgivelsesår=1992
  | tittel=Svampar, en fälthandbok
  | utgave=3
  | utgivelsessted=[[Sverige]]
  | forlag=Interpublishing
  | side=154
  | isbn=91-86448-31-5
  | språk=Svensk
 }}</ref>

<ref name=Fungi-otE2_1>
{{Kilde bok
  | ref=Fungi-otE2_1
  | forfatter=Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H.
  | utgivelsesår=2019
  | tittel=Fungi of Temperate Europe volume 2
  | bind=2
  | utgivelsessted=[[Bosnia-Hercegovina]]
  | forlag=Princeton University Press - Princeton and Oxford
  | side=924
  | isbn=978-0-691-18037-3
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
 }}</ref>

<ref name="Sopp-1_1">
{{Kilde bok
  | ref="Sopp-1_1"
  | forfatter=Læssøe, Thomas og Conte, Anna del oversatt av Smith, Oliver
  | utgivelsesår=2014
  | tittel=Soppboka - 450 arter, sanking, oppskrifter
  | utgivelsessted=[[Hong Kong]]
  | forlag=Cappen Damm faktum
  | side=
  | isbn=978-82-02-43938-5
  | språk=Norsk
  | kommentar=
  | url=https://www.cappelendamm.no/_soppboka-anna-del-conte-thomas-lassoe-9788202439385
 }}</ref>

<ref name="Artsnavn">{{Kilde www
 | utgiver=Artsdatabanken
 | tittel=Artsnavnebaese Søk
 | url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx
 | besøksdato=2020-10-19
 | url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="Natural-colorants"> {{Kilde www 
 | utgiver=Bechtold, Thomas og Mussak, Rita Wiley igjennom Google books
 | tittel=Handbook of Natural Colorants
 | url=https://books.google.no/books?id=hBFxuH5uXyIC&pg=PA192&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
 | besøksdato=2020-10-19
 }}</ref>

<ref name="polyporinsyre"> {{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Polyporic acid (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/11056#section=Acute-Effects
 | besøksdato=2020-10-16
 }}</ref>

<ref name="demeton-S-metyl"> {{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Demeton-S-methyl (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/13526#section=Acute-Effects
 | besøksdato=2020-07-14
 }}</ref>

<ref name="polyporinsyre-archtox"> {{ Kilde artikkel
| fornavn = Jeanette
| etternavn = Kraft
| fornavn2 = Siefgfried
| etternavn2 = Bauer
| fornavn3 = Gerburg
| etternavn3 = Keilhoff
| fornavn4 = Jürgen
| etternavn4 = Miersch
| fornavn5 = Detlef
| etternavn5 = Wend
| fornavn6 = Dagmar
| etternavn6 = Riemann
| fornavn7 = Rolf
| etternavn7 = Hirschelmann
| fornavn8 = Hans-Jürgen
| etternavn8 = Holzhausen
| fornavn9 = Jürgen
| etternavn9 = Langner
| utgivelsesår=1998
| tittel = Biological effects of the dihydroorotate dehydrogenase inhibitor polyporic acid, a toxic constituent of the mushroom Hapalopilus rutilans, in rats and humans
| publikasjon=Archives of Toxicology
| bind=72
| nummer=
| side=711-721
| url=https://link.springer.com/article/10.1007/s002040050565
| doi=10.1007/s002040050565
}}</ref>

<ref name="Artskart_1">{{Kilde www
 | utgiver=Artsdatabanken
 | tittel=Artskart for kanelkjuke
 | url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/794540,7182328/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B146882%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
 | besøksdato=2020-10-31
 | arkiv-dato=2022-02-21
 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220221195851/https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/794540,7182328/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B146882%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D
 | url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/972
 | tittel = Sopper. Vurdering av kanelkjuke ''Hapalopilus rutilans'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Artslenker}}

[[kategori:kjuke]]
[[kategori:Giftige sopper]]
[[Kategori:Poresoppordenen]]
[[kategori:organismer brukt som fargestoff]]

{{Autoritetsdata}}