Redigerer Kanariirisk

{{Taksoboks
| bilde=Canario silvestre, Serinus canarius (6942039489).jpg
| bildetekst=
| norsknavn=kanariirisk<ref name="adb_taxon_136522" /><br />kanarifugl
| vitenskapsnavn=''Serinus canaria''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="BirdLife (2016)"/>
| overgrupper=[[finkefamilien]], <br />[[spurvefugler]], <br />[[moderne fugler]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| familia = [[Finkefamilien]]
| genus = ''[[Serinus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = variert;  [[skog]]er, [[park]]er, fruktplantasjer og andre bevokste områder
| utbredelse = naturlig på [[Kanariøyene]], [[Asorene]] og [[Madeira]], innført til [[Hawaii]]
}}
'''Kanariirisk''' (''Serinus canaria'') er en [[monotypisk]] [[art]] i [[finkefamilien]] og tilhører slekten ''[[Serinus]]'' (irisker). I [[domestisering|domestisert]] form kalles den gjerne '''kanarifugl''' og går ofte under det vitenskapelig navnet ''S. c. domestica'', men den anerkjennes altså ikke som en selvstendig underart.<ref name="Clement (2017)"/> Kanariirisk er trolig [[søsterart]]en til [[gulirisk]] (''S. serinus'').<ref name="Zuccon ''et al.'' (2012)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen av slekten og rekkefølgen av den følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).<ref name="Collar ''et al.'' (2017)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
{{Kollaps topp|Slektstre}}
{{Tre}}
* [[spurvefugler|Passeriformes]], spurvefugler
** [[sangfugler|Passeri]], sangfugler
*** [[Passerida]]
**** [[Passeroidea]]
***** [[finkefamilien|Fringillidae]], finkefamilien
****** [[Fringillinae]], (sanne finker)
****** [[Euphoniinae]], (neotropisfinker)
****** [[Carduelinae]], (stillitsfinker)
******* [[Coccothraustini]], (kjernebiterfinker)
******* [[Drepanidini]], (hawaiifinker)
******* [[Carpodacini]]
******* [[Pyrrhulini]]
******* [[Carduelini]]
******** ''[[Haemorhous]]''
******** ''[[Rhodospiza]]''
******** ''[[Rhynchostruthus]]''
******** ''[[Chloris (zoologi)|Chloris]]''
******** ''[[Linurgus]]''
******** ''[[Crithagra]]''
******** ''[[Linaria]]''
******** ''[[Acanthis]]''
******** ''[[Loxia]]'', korsnebber
******** ''[[Chrysocorythus]]''
******** ''[[Carduelis]]''
******** ''[[Serinus]]''
********* ''[[gulirisk|S. serinus]]'', gulirisk
********* ''[[kanariirisk|S. canaria]]'', kanariirisk (kanarifugl)
********* ''[[syriairisk|S. syriacus]]'', syriairisk
********* ''[[rødpanneirisk|S. pusillus]]'', rødpanneirisk
********* ''[[svarthodeirisk |S. alario]]'', svarthodeirisk (alariosisik)
********* ''[[krattirisk|S. canicollis]]'', krattirisk
********* ''[[gulkroneirisk|S. flavivertex]]'', gulkroneirisk
********* ''[[svarthetteirisk|S. nigriceps]]'', svarthetteirisk
******** ''[[Spinus]]''
{{Kollaps bunn}}

== Beskrivelse ==
[[Fil:Canario silvestre, Serinus canaria(♂) (9109542249).jpg|miniatyr|venstre|Kanariirisk (hann)]]
[[Fil:Canario silvestre, (Serinus canarius) joven (3733567724).jpg|miniatyr|venstre|Kanariirisk (hunn)]]
Kanariirisk er en liten (12,5–13,5 cm lang, 15–20 g tung) gulaktig grønn fink med mørke tegninger og V-formet [[stjert]].<ref name="Clement (2017)"/> Hannen er mer fargesterk enn hunnen, som er dusere med større innslag av gråtoner. I domestisert form finnes den i mange fargevarianter.

Kanariirisk har blitt en populær burfugl, som er kjent for sin vakre sang. Den regnes som domestisert fra omkring år 1600 og er mest kjent under navnet ''kanarifugl'' i Norge, et navn som også anerkjennes sekundært av [[Artsdatabanken]].

== Utbredelse og habitat ==
Arten opptrer naturlig på [[Kanariøyene]], [[Asorene]] og [[Madeira]].<ref name="Clement (2017)"/> Den har også blitt introdusert til [[Hawaii]], der den har etablert seg suksessfullt som en [[fremmed art]].<ref name="Clement (2017)"/>

Artens naturlige [[habitat]] består av [[furu]]trær (''Pinus'') og [[laurbærfamilien|laurbærskog]] (Lauraceae), som ligger i lavlandet og fjellsidene, og i randsonene til kultiverte områder med [[plantasje]]r, [[vinrankeslekta|vinranker]], [[appelsin]]trær og lignende. Habitatet inkluderer også [[park]]er og [[hage]]r. På [[Desertasøyene]] ([[Madeira]]) hekker fuglene i [[halvørken]], men liten eller ingen [[vegetasjon]] og i høyder opp mot {{nowrap|750 [[moh]]}}. På Azorene i høyder opp mot {{nowrap|1 100[[moh]]}}, og på Kanariøyene i høyder opp mot {{nowrap|1 700 [[moh]]}}.<ref name="Clement (2017)"/>

== Atferd ==
[[File:Serinus canaria MHNT 223 Tenerife 2000m pin RdN.jpg|thumb|''S. canaria'' [[fugleegg|egg]]]]
Kanariirisk er sosiale [[standfugl]]er utenom [[hekking|hekketiden]]. De gjør korte trekk (også til naboøyene) i [[flokk]] etter mat, i periodene [[august]]–[[oktober]] og [[februar]]–[[Mars (måned)|mars]].<ref name="Clement (2017)"/>

Kanariirisk tilhører også [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[sangfugler]] (Passeri), og arten regnes som en god sanger. De observeres ofte syngende i tretoppene eller fra en åpen sangpost. Sangen består av hurtige serier med rikholdige og varierte, ganske behagelige og melodiøse fløytetoner, kvitter og myk kurring, som stiger og synker i tonefall. Ofte fulgt av flygeoppvisninger, og av og til fulgt opp av mer lavmælte og mye fraser.

Arten eter mest [[frø]], typisk fra ulike [[urt]]er og [[gress]], men også noe [[knopp (botanikk)|knopper]], [[frukt]] og [[insekter]]. Fuglene eter både på bakken og fra [[busk]]er og [[kratt]]. På bakken beveger de seg med hurtige, sprettende hopp eller i langsom gange. I hekketiden opptrer de gjerne parvis, men utenom denne er de ofte i flokk. Sommerflokkene består gjerne kun av hanner og kan telle mange hundre individer, og de opptrer ofte i følge med andre tilsvarende arter, i såkalte blandaflokker.<ref name="Clement (2017)"/>

Hekketiden varer fra [[januar]] til [[juli]], og hunnen kan legge 2–3 ganger (kun to på Azorene). Hannen er territorial i hekketiden og gjør sommerfugl-lignende flygeoppvisninger rundt tretoppene eller den tradisjonelle sangposten, for å forsvare eget [[territorium|domene]]. Paret samarbeider om byggingen av redet, som er en dyp skålformet konstruksjon gjort av kvister, gress og ulike plantefibere som fôres med [[mose]], [[løv]], dyrehår (typisk [[ull]] fra [[sau]]) og myke [[fjær]]. Redet er gjerne plassert i greinverket på et tre, omkring 4 m over bakken, ofte en lokal [[furufamilien|furusort]], [[dvergsypresslekten|dvergsypress]] eller et frukttre av et slag. Hunnen legger normalt {{nowrap|3–4 egg}} og ruger dem ut selv. Inkubasjonstiden er {{nowrap|13–14 dager}}. Begge foreldrene mater avkommet, som blir i redet i cirka {{nowrap|15–17 dager}}. Foreldrene fortsetter imidlertid å mate ungene i cirka 21 dager til, og ungene er fullt uavhengige i løpet av fem uker.<ref name="Clement (2017)"/>

== Domestiseringen ==
[[Fil:China Tianjin Kanarienvogel 5227498.jpg|miniatyr|Et tradisjonelt fuglebur med kanarifugl]]
Det hevdes at kanariirisk først ble temmet av munker omkring år 1480, men akkurat dette savner troverdig dokumentasjon. Man vet imidlertid at fuglene ble spredt til andre land med [[skipsfart]]en på [[1600-tallet]], og spesielt til [[Italia]], [[Frankrike]] og [[England]]. Til [[Tyrol]] kom den på [[1700-tallet]], og det var der denne fuglen utviklet seg til et svært så populært salgsobjekt med tiden.

Akkurat når fuglen ble domestisert er litt uklart, men det har trolig skjedd i løpet av de siste 500 årene,<ref name="Parsons (1987)"/> og de første fuglene var trolig dominert av gult. Noen hevder at den første tilnærmet gule kanarifuglen oppsto i Tyskland i 1610, og at helt gule fugler dukket opp i 1677. Et italiensk maleri fra [[1490-tallet]] viser imidlertid gule fugler, som kan være kanarifugler. En Conrad Gessner beskriver dessuten i 1555 en type delvis gul kanarifugl fra Italia, og han hevder videre at sånne fugler ble eksportert til Tyskland, der regulært oppdrett begynte.<ref name="Birkhead, Schulze-Hagen & Kinzelbach (2004)"/> Tradisjonelt regner man derfor kanariirisken for å ha blitt domestisert rundt år 1600.

En tysk legende forteller at kanarifugler ble brukt som en [[indikatorart]] i gruvene i [[Harz]]fjellene i det [[18. århundre|18.]] og [[19. århundre]].<ref name="Klähn (2006)"/> Et bur med en fugl hang i gruvegangen, og om den sluttet å kvitre eller kreperte var det åpenbart på tide å rømme gruva. [[Oksygen]]mangel og giftige gasser var som regel årsaken. Til å begynne med ble det benyttet fangede villfugler, men senere ble det brukt oppdrettsfugler. Som følge av fuglens livreddende egenskaper utviklet det seg til avl av kanarifugler i den lille byen [[Sankt Andreasberg|St. Andreasberg]] i Harzfjellene, som siden ble kjent som «kanarifuglenes hovedstad». Og kanarifugler ble raskt verdifulle salgsobjekter, som også ble eksportert ut av landet. Rundt 1824 ble det oppdrettet og solgt cirka {{nowrap|4 000}} hannfugler årlig i og rundt St. Andreasberg, og i 1883 drev mer enn 350 familier i området med oppdrett av disse fuglene. I dag er kanarifuglen og gruvedriften blitt beæret med sitt eget museum i St. Andreasberg, og [[Grube Samson]] (som den heter) har til og med har fått plass på [[Verdensarven|UNESCOs Verdensarvsliste]].<ref name="Grube Samson (2017)"/>

Moderne avl av kanarifugler skjer etter to distinkte linjer; eksteriør (der sangen er underordnet) og sang (der eksteriøret er underordnet). Tyske linjer regnes i hovedsak som sangfugl-linjer, mens britiske regnes som eksteriør-linjer. I Tyskland er såkalt ''harz roller'' (opprinnelig fra St. Andreasberg) regnet som prototypen, men i dag finne det flere.

=== Domestiserte former ===
Til å begynne med var gult den mest dominerende fargen hos domestiserte former. Det tok imidlertid noen år å avle fram en helt gul fugl. Senere har det også dukket opp andre farger, som rød og hvit og kombinasjoner av disse og flere andre.
<gallery>
Fiorino Glattkopf.jpg|mangefarget kanarifugl
Achat gelbmosaik typ2.jpg|blåskimlet og gul kanarifugl
Schwarz rotmosaik typ1.jpg|sortskimlet kanarifugl
Lizard gelb intensiv.jpg|gul og sortskimlet kanarifugl
Aufgehellt rot weissfluegel intensiv.jpg|rød kanarifugl
Isabell rot schimmel.jpg|rødskimlet kanarifugl
GelbA.JPG|gul kanarifugl
Rotmosaik T2.JPG|tofarget kanarifugl
Weiss rezessiv.jpg|hvit kanarifugl
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_136522">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/136522
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-15
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-15
 }}</ref>

<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. Serinus canaria. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22720056A88429138. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22720056A88429138.en. Downloaded on 29 December 2017.</ref>

<ref name="Birkhead, Schulze-Hagen & Kinzelbach (2004)">Birkhead, T. R., Schulze-Hagen, K., & Kinzelbach, R. (2004). Domestication of the canary, Serinus canaria-the change from green to yellow. ''Archives of natural history'', '''31'''(1), 50-56. DOI:[https://doi.org/10.3366/anh.2004.31.1.50 10.3366/anh.2004.31.1.50]</ref>

<ref name="Clement (2017)">Clement, P. (2017). Island Canary (''Serinus canaria''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61292 on 29 December 2017).</ref>

<ref name="Collar ''et al.'' (2017)">Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). [http://www.hbw.com/node/52376 Finches (Fringillidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona</ref>

<ref name="Grube Samson (2017)">Grube Samson (2017) [http://www.harzer-roller.de/kanarien/de/frames/geschichte.html Kanarienmuseum der Bergstadt Sankt Andreasberg] {{Wayback|url=http://www.harzer-roller.de/kanarien/de/frames/geschichte.html |date=20170121035137 }}. Besøkt 2017-12-30</ref>

<ref name="Klähn (2006)">Jochen Klähn (2006), Andreas Klähn, ed. (in German), Bemerkungen über den Kanarienvogel: aus dem Harzer Roller-Kanarien-Museum in Sankt Andreasberg (1. ed.), Sankt Andreasberg, pp. 3-4, '''6''', 48-49</ref>

<ref name="Parsons (1987)">Parsons, J. J. (1987). The origin and dispersal of the domesticated canary. ''Journal of cultural geography'', '''7'''(2), 19-33. DOI:[https://doi.org/10.1080/08873638709478505 10.1080/08873638709478505]</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Zuccon ''et al.'' (2012)">Zuccon, D., Prŷs-Jones, R., Rasmussen, P.C. & Ericson, P.G.P. (2012) The phylogenetic relationships and generic limits of finches (Fringillidae). ''Mol. Phylogenet. Evol''. '''62'''(2): 581–596. DOI:[https://doi.org/10.1016/j.ympev.2011.10.002 10.1016/j.ympev.2011.10.002]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finker]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Azorenes fugler]]
[[Kategori:Kanariøyenes fugler]]
[[Kategori:Madeiras fugler]]