Redigerer Kanaan

:{{andre betydninger|Kanaan|Canaan}}
[[Fil:Tissot The Grapes of Canaan.jpg|thumb|Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902.]]
'''Kanaan''' ([[fønikisk]]: <span dir="rtl">[[Fil:Phoenician kaph.svg|12px|𐤊‏]][[Fil:Phoenician nun.svg|12px|𐤍‏]][[Fil:Phoenician ayin.svg|12px|𐤏‏]][[Fil:Phoenician nun.svg|12px|𐤍‏]]</span>; [[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>כְּנַעַן</big>}} – ''Kĕná&#703;an'', i pausa {{hebraisk|<big>כְּנָעַן</big>}} – ''Kĕnā́&#703;an''; [[gresk]]: {{gresk|Χανάαν}} – ''Khanáan'') er et gammelt navn på landet vest for elven [[Jordanelven|Jordan]], senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør [[Israel]], [[Libanon]], [[Palestina]] foruten tilgrensende kystområder og deler av [[Jordan]], [[Syria]] og nordøstlige [[Egypt]]. I [[den hebraiske Bibelen]] strakte «landet Kanaan» seg fra Libanon sørover langs [[Gaza]] til Egypt, og østover til [[Jordanelven]], således inkludert dagens Israel og Palestina. I forhistorisk tid besto de sørlige områdene av ulike etniske grupper. [[Amarnabrevene]] fra [[oldtidens Egypt]] nevner Kanaan ([[akkadisk]] Kinaḫḫu) i forbindelse med Gaza og andre byer langs den fønikiske kysten og inn i øvre [[Galilea]]. Mange tidligere egyptiske kilder nevner også tallrike militære hærtokt inn i ''Ka-na-na''. Landets innbyggere kalles «kanaanitter» eller «kanaaneere». I [[Bibelen]] omtales landet som «det lovede land» som Gud hadde skjenket [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] etterkommere, og som israelittene med tiden slo seg ned i. Kanaanittene ble regnet som etterkommere av [[Kanaan (bibelsk person)|Kanaan]], en sønnesønn av [[Noah]].

Ulike steder i Kanaan har blitt undersøkt av [[arkeolog]]er. Folket i Kanaan snakket [[kanaanittiske språk]], nært beslektet med andre [[semittisk|vestsemittiske]] språk. Kanaanitter er nevnt i Bibelen, [[mesopotamia|mesopotamiske]] og [[oldtiden]]s egyptiske [[tekst]]er. Selv om beboerne i [[oldtiden]]s [[Ugarit]] (i dagens Syria) ikke synes selv å ha betraktet seg som kanaanitter, og ikke snakket et kanaanittisk språk (men det nært beslektede [[ugarittisk]]), har arkeologene betraktet Ugarit (avdekket i [[1928]]) som delvis kanaanittisk.<ref name=tubb>Tubb, Jonathan N. (1998): «Canaanites» (British Museum People of the Past)</ref> Det meste av dagens kunnskap om kanaanittene stammer fra utgravninger i dette området. Kanaanittisk kultur har tilsynelatende utviklet seg i dette området fra en fusjon av harifianske [[jegere og samlere]] fra [[Negevørkenen|Negev-ørkenen]]<ref>[https://ancientneareast.tripod.com/Har_Harif.html Harifiansk kultur i Negev]</ref> med [[Den neolittiske revolusjonen|jordbrukskulturer]] fra førkeramisk [[neolittisk tid]] (''Pre-Pottery Neolithic era'' - PPNB), som temmet dyr under den s.k. [[finsehendelsen]] 6 200 f.Kr.<ref>Zarins, Juris (1992): «Pastoral nomadism in Arabia: ethnoarchaeology and the archaeological record—a case study» i Bar-Yosef, O. & Khazanov, A. (red.): ''Pastoralism in the Levant''</ref>

== Landets navn ==
[[Fil:Canaan (PSF).jpg|thumb|Kart over Kanaan.]]
Navnet Kanaan er hyppig nevnt i Bibelen. Det henviser til deler eller hele regionen mellom [[Jordanelven]] og [[Middelhavet]] i [[antikken]].<ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/canaan «Canaan»], Merriam-Webster</ref> Nordover mot Libanon grenser det med [[Litani (elv)|elven Litani]] til [[vannskille]]t med elven [[Orontes]] som egypterne kalte «øvre Retenu».<ref>Breasted, J.H. (1906): ''Ancient records of Egypt'' (University of Illinois Press)</ref> Mellom Libanon og syrisk Kanaan grenser det i nord ved [[Hasor]], [[Aram (bibelsk region)|Aram]] og [[Kadesj]] som omfattet [[amoritter|amorittene]]s land. I nedtegnelser om egyptiske hærtokter benyttes ofte navnet Djahi om Jordanelvens vannskille. Mange egyptiske kilder nevner også tallrike militærkampanjer ført i ''Ka-na-na'', grenselandet mot [[Asia]].<ref>Redford, Donald B. (1993): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times'', (Princeton University Press)</ref>

Kanaan er eldre enn [[Oldtidens Israels og Judeas historie|oldtidens israelittiske områder]] beskrevet i Bibelen, og områdets utstrekning varierte gjennom tidene.<ref>Artikkel om [http://www.internationalstandardbible.com/C/canaan-canaanites.html «Canaan»] i ''International Standard Bible Encyclopedia online''</ref> Det klassiske [[Jødedom|jødiske]] synet er at «Kanaan» er et [[geografi]]sk navn, erstattet med navnet «Israel» etter innvandringen, noe det ikke finnes andre kilder til enn Bibelen, men dette utgjør bakgrunnen for oppfattelsen av Israel som [[Det hellige land]].<ref>Schweid, Eliezer (1985): ''The Land of Israel: National Home Or Land of Destiny'', Published Fairleigh Dickinson Univ Press, ISBN 0-8386-3234-3</ref> Regionen [[Judea]] eksisterte under dette navnet fra 500-tallet f.Kr., inntil [[Romerriket|romerne]] omdøpte det til «Palestina» etter [[Bar Kokhba-opprøret]] mot romerne på [[100-tallet]] e.Kr. Navnet [[Sion]] betegnet opprinnelig regionen i og omkring [[Jerusalem]], men på grunn av det [[symbol]]et denne byen er blitt for [[Sionisme|sionistene]], kom det til å bety hele Israel.

== Befolkningen ==
Når Det gamle testamente omtaler landets før-israelittiske befolkning som «kanaanitter», er det verken snakk om et folkenavn eller en språkgruppe. Trolig var det en navn på [[purpur]]fabrikantene langs [[Fønikia]]s kyst, og ordet «kanaanitt» brukes flere steder i betydningen «kjøpmann, en handlende»,<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 91), Gads forlag, København 1969</ref> f.eks. i siste setningen i ''[[Sakarjas bok]]'' som i [[Bibelforlaget]]s utgave fra 2008 lyder: «På den dagen skal det ikke lenger være noen '''kanaaneer''' i hærskarenes Herres hus.» I Nettbibelens utgave er samme setningen oversatt annerledes og har dermed fått en helt annen betydning, med ordet «kanaaneer» byttet ut med «noen som driver handel»: «Den dagen skal det ikke lenger være '''noen som driver handel''' i huset til Herren over hærskarene.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?query=XZgpWIBYdHEevh+QcaIHqcfKLUDDqqxpFMdvtNdlqF5b0hs94/MSFcqAlbax0b48 Sak. 14,21]</ref> 

Gradvis gikk ordet over til å bli navnet på den tidligere befolkningen, men omfattet også området i det nåværende [[Syria]] og Libanon. I tradisjonen er «Kanaans land» blitt navnet på området der israelittene slo seg ned. Det gamle testamente lar Gud ramse opp en rekke andre navn på folk bosatt i området idet han inngår sin [[pakt]] med [[Abraham]]: «Til din [[ætt]] har Jeg gitt dette landet, fra [[Nilen|Egypterelven]] til [[Eufrat|Storelven]], landet til [[kenitter|kenittene]], [[kenisitter|kenisittene]], [[kadmonitter|kadmonittene]], [[hetitter|hetittene]], perisittene og refaittene, [[amoritter|amorittene]], kanaanittene, girgasjittene og [[jebusittene]].»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJobY09LTKraLTsliB5qpI3NcwpRWrU5+AZ5unQZkMpTuB 1, Mos 15,18-21]</ref> Flere av disse kan ikke bestemmes med sikkerhet, og brukes ulikt i Det gamle testamente. De fleste var semittiske, men Bibelen omtaler også ikke-semitter i området, slik som horrittene som holdt til [[Edom|Se'irs land]].<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 91), Gads forlag, København 1969</ref> [[Esekiel]] opplyser at Jerusalems befolkning hadde amorittisk og hetittisk opphav: «Så sier [[Herren Gud]] til Jerusalem: Du stammer fra kanaaneernes land, der ble du født. Din far var amoritt og din mor hetitt.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?query=nc9NU5pycDQavKSrSjzgSnXfxUzrsCeidvyhpSripzbvYdJz3fxSfloghaEQnJiP] [[Esekiels bok]] 16,3</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Abraham Journeying into the Land of Canaan.png|thumb|Abraham reiser til «landet Kanaan», illustrasjon av [[Gustave Doré]].]]
Det norske navnet Kanaan kommer til syvende og sist fra det [[hebraisk]]e ordet כנען via [[gresk]]e Χαναάν ''Khanaan'' og [[latin]]ske ''Canaan''. Det hebraiske ''Canaan'' har uklar opprinnelse, men en henvisning forbinder det til det ikkesemittiske [[Hurrittere|hurrittiske]] begrepet ''Kinahhu'' som er funnet i oldtidsbyen [[Nuzi]] (ca. 1450 f.Kr.), og er en referanse til fargen [[purpur]] (rødblått) – noe som også skal være betydningen av «Fønikia» (som i seg selv er ofte benyttet som et synonym for «Kanaan»).<ref>[[Lemche, Niels Peter]] (1991): ''The Canaanites and Their Land'', ss. 24 ff.</ref>

En annen ordforklaring er mer likefram. «Can» betyr lav slik «Aram»<ref>[http://www.blueletterbible.org/lang/lexicon/lexicon.cfm?Strongs=H0758&t=KJV Strong's H758 - 'Aram]</ref> betyr høy. En endefram betydning av Kanaan er «lavlandet». Dette ble først benyttet for lavlandet eller antikkens Fønikia, hovedsakelig [[Sidon]], og deretter ved utvidelse for hele regionen.<ref>[http://www.blueletterbible.org/lang/lexicon/lexicon.cfm?Strongs=H03667&t=KJV Strong's H3667 - Kĕna`an]</ref>

En tredje mulighet er at Kanaan er avledet fra det semittiske rotordet *k-n-' i betydningen «å bli underkastet»<ref name=tubb/> eller «å bli ydmyket», muligens forbundet med den ovennevnte mening «lav».<ref>Lemche, s. 26.</ref>

Bibelen tilskriver navnet til den bibelske figuren [[Kanaan (bibelsk person)|Kanaan]], sønn av [[Kam (bibelsk person)|Ham]], sønn av [[Noah]], og dennes avkom korresponderer med navnene til ulike etniske grupper i landet Kanaan, listet under «Folkeslagene på jorden» i [[Første Mosebok]] 10<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok 10] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 |date=20111121113254 }}</ref> hvor Sidon er navnet på hans førstefødte sønn som ble underkastet av etterkommerne til [[Sem (bibelsk person)|Sem]].

== Tidlig utvikling av den kanaanitiske sivilisasjon ==
[[Fil:Jerycho8.jpg|right|thumb|Rester av grunnmurene for bosetningen i Jeriko som ble avdekket ved Tell es-Sultan.]] 
En av de tidligste bosetningene i regionen var det som ble byen [[Jeriko]] på vestbredden av [[Jordanelven]] i Kanaan. De første bosetningene var sesongbetonte, men ved [[bronsealderen]] hadde de utviklet seg til store, fastboende bysentre. Tidlig i bronsealderen hadde andre steder, som [[Ebla]], utviklet seg, og ved rundt 2300 f.Kr. var de blitt lagt inn under [[det akkadiske rike]] til [[Sargon av Akkad|Sargon den store]] og [[Naram-Sin]] av [[Akkad]]. Referanser fra [[Sumer]] henviser til ''Mar.tu'' («teltboerne» – muligens [[Amoritter|amorittisk]]), et land ved for [[Eufrat]] som synes å være eldre enn selv Sargon, i det minste til regimet til kong [[Enshakushanna]] av [[Uruk]] i Sumer (slutten av 2000-tallet f.Kr.). Arkivene i Ebla viser referanse til en rekke bibelske steder, blant annet [[Hazor]], [[Jerusalem]], og som det også har blitt hevdet, til [[Sodoma og Gomorra]] som spiller en betydelig rolle i [[Første Mosebok]]. Med sammenbruddet av det akkadiske rike kom det en relativ tilstrømning av nye folk som benyttet keramikk av typen [[Khirbet Kerak]],<ref>[http://www.archaeowiki.org/Khirbet_Kerak_Ware Khirbet Kerak Ware] {{Wayback|url=http://www.archaeowiki.org/Khirbet_Kerak_Ware |date=20110219003458 }}, archaeowiki.org</ref><ref>[http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/projects/kkw.html Khirbet Kerak Ware] {{Wayback|url=http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/projects/kkw.html |date=20110113204623 }}, ''Tel Bet Yerah Research and Excavations Project''</ref> og som opprinnelig kom fra [[Zagrosfjellene]] øst for [[Tigris]]. Det har blitt hevdet<ref>{{Kilde www |url=http://hindunet.org/hindu_history/sarasvati/html/urseals.htm |tittel=Use of weapons in Mesopotamia; seals found at Ur, Swat/Seistan, with typical Sarasvati-Sindhu civilization pictorials/signs |besøksdato=2010-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100713084211/http://www.hindunet.org/hindu_history/sarasvati/html/urseals.htm |arkivdato=2010-07-13 |url-status=død }}</ref> at dette markerte ankomsten av [[Hurrittere|hurritterne]] til Syria og Kanaan, muligens det samme folket som senere i Bibeltradisjonen var kjent som [[horittere]].

[[Fil:Zeytin hasat.JPG|thumb|Oliven klar for høsting.]] 
Det er dag antatt at den kanaanittiske sivilisasjonen var et resultat av lange perioder med stabilt klima, kun avbrutt av kortere perioder av klimatiske endringer. I løpet av disse periodene profiterte kanaanittene på sin posisjon ved å ligge plassert mellom oldtidens store sivilisasjoner i Midtøsten; [[oldtidens Egypt]], [[Mesopotamia]] og [[Minoisk kultur|det minoiske Kreta]] og det utviklet seg bystater styrt av handelsfyrster langs kysten med små kongedømmer i innlandet som spesialiserte seg på jordbruksprodukter. Denne polariteten mellom kystbyene og innlandet med jordbruk ble illustrert i kanaanittiske mytologi med striden mellom stormguden, ulikt kalt for [[Teshub]] ([[Hurrittere|hurrittisk]]) eller [[Baal|Ba'al Hadad]] ([[arameisk]]), og [[Yam (guddom)|Ya'a, Yaw]], [[Jahve|Yahu]] eller [[Yam (guddom)]], gud for havet og elvene.

Små markedsbyer beskyttet av murer karakteriserte tidlig kanaanittisk sivilisasjon, omgitt av jordbruksområder med bønder som dyrket en rekke lokale produkter og en voksende kommersiell vekst av [[oliven]], [[vindrue]]r, og [[pistasj]]nøtter, foruten også omfattende høsting av korn, hovedsakelig [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Høstingen tidlig om somrene var en sesong hvor det ble praktisert nomadeliv med beite på faste steder; hyrdene ble med saueflokkene sine i løpet av regnsesongen og kom tilbake for å la dem gresse nærmere vannkildene om somrene. Bevis på denne syklusen i jordbruket er funnet i [[Gezerkalenderen]], en leirtavle med tidlig hebraisk skrift, og i den bibelske årssyklusen.

Perioder med raske klimatiske endringer førte vanligvis til et sammenbrudd i dette blandete jordbrukssystemet ved Middelhavet, kommersiell produksjon ble erstattet med utkomme av matvarer fra landbruk; sesongbetont nomadeliv ble en helårsaktivitet for sauedriften hvor stammegrupper vandret i et sirkelmønster nord til Eufrat eller sør til det egyptiske deltaet med sine flokker. Tidvis kunne stammehøvdinger dukke opp, angripe fiendtlige bosetninger og belønne lojale følgesvenner med utbytte fra plyndringene eller ved å kreve toll fra handelsmenn. Om bystatene slo seg sammen og slo tilbake, om en nabostat blandet seg inn, eller skulle en høvding få endret lykke, kunne allierte falle fra og strid innenfor stammen kunne komme tilbake. Det har blitt foreslått at de patriarkalske fortellingene i Bibelen reflekterte slike sosiale former.<ref>Seters John van, (1987): ''Abraham in Myth and Tradition'' (Yale University Press)</ref>

[[Fil:JPF-Jezreel Valley and Mount Tabor.JPG|thumb|Utsyn fra Megiddo mot Jesreeldalen og fjellet Tabor.]] 
I løpet av perioden mellom sammenbruddet av [[Akkad]] og [[Første mellomepoke i Egypt]], invasjonen av [[Hyksos]], og slutten på den midtre bronsealderen i [[Babylonia]], og den senere omfattende [[Bronsealderens sammenbrudd]], førte til at den handelen som gikk gjennom Kanaan svant hen da både Egypt og Mesopotamia trakk seg tilbake til sin isolasjon. Da klimaet stabiliserte seg igjen, tok handelen seg opp igjen langs kysten av de [[Fønikia|fønikiske]] og [[Filistere|filistiske]] byene. Filisterne, selv om de var en integrert del av det kanaanittiske miljø, synes ikke å ha vært etnisk lik kanaanittene; [[hurritter]], [[hettittene|hettitter]], [[arameere]], [[Moab|moabitter]], og [[Ammon|ammonitter]] er alle hovedsakelig betraktet som nedstammende fra en felles eller generisk kanaanittisk eller [[Amoritter|amorittisk]] arv, både i tradisjonen som forskningen (skjønt Bibelens «Folkeslagene på jorden» i ''Første Mosebok'' 10 hevder at «Het» (hettittene) er en sønn av den bibelske opphavsfiguren Kanaan). Etterhvert som markedene utviklet seg på nytt ble det etablert nye handelsruten som unngikk de tunge tollavgiftene ved kysten. De utviklet seg fra [[Kadesj-Barnea]], gjennom [[Hebron]], [[Lakish]], [[Jerusalem]], [[Betel]], [[Samaria (region)|Samaria]], [[Sikem]], [[Sjilo]] gjennom [[Galilea]] til [[Jisreeldalen]], [[Hasor]] og [[Megiddo]]. Sekundære kanaanittiske byer ville utvikle seg i denne regionen. Ytterligere økonomisk utvikling ville føre til utviklingen av en tredje handelsrute fra [[Eilat]], [[Timna]], [[Edom]] (Seir), [[Moab]], [[Ammon]] og deretter til [[Damaskus]] og [[Palmyra]]. Tidligere stater som eksempelvis filisterne og [[Tyr|tyrianerne]] forsøkte uten hell å kontrollere handelsruten som gikk i innlandet.<ref>Thompson, Thomas L. (2000): ''Early History of the Israelite People: From the Written & Archaeological Sources'' (Brill Academic)</ref>

Til sist tiltrakk velstanden som oppsto fra handelen i denne regionen til seg oppmerksomheten fra mektige nabostater som [[oldtidens Egypt]], [[Assyria]], [[Babylonia]], [[Persia]], [[oldtidens Hellas]], og [[Romerriket]]. De forsøkte alle å kontrollere kanaanittene politisk, kreve tributter, skatt og toll. I slike perioder, skjønt overbeiting førte til klimatisk sammenbrudd og en gjentagelse av syklusen ([[førkeramisk neolittisk B|PPNB]], [[Ghassuliansk]], [[Uruk]], og bronsealdersyklusen allerede nevnt). Nedgangen for den senere kanaanittiske sivilisasjonen skjedde med at området ble lagt inn under den gresk-romerske verden (som provinsen ''[[Iudaea]]''), og etter [[Østromerriket|bysantinsk]] tid ulik stagnasjon ved å bli underlagt [[Det osmanske rike|osmansk]], [[Arabere|arabisk]] og [[Abbasidene|abbasidisk]] sfære. [[Arameisk]] språk, ett av de to fellesspråk i den kanaanittiske sivilisasjon, er fortsatt snakket i et antall mindre syriske landsbyer, mens [[fønikisk]]-[[Kanaanittiske språk|kanaanittisk]] har helt forsvunnet som levende språk, ca. en gang rundt [[100]] e.Kr.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Lewis, Bernard W. (1993): ''[http://books.google.it/books?vid=ISBN0192803107 The Arabs in History]'', Oxford University Press ISBN 0-19-280310-7
* Briggs, Peter (2001): ''[https://web.archive.org/web/20071203021912/http://www.trinitysem.edu/Student/Journal/3-3/factuality.pdf Testing the Factuality of the Conquest of Ai Narrative in the Book of Joshua]'' (Denne rapporten er avledet fra doktoravhandling Briggs 2001; presentert ved [http://www.google.it/url?sa=t&ct=res&cd=2&url=http%3A%2F%2Fwww.actsconferenceproducts.com%2FMerchant%2FEV0100B.pdf&ei=YZYLRr26IIv0nQOM2fSvBg&usg=__M-499UJYkgTOoPH4qq30Ae7fmPE=&sig2=lrHOmUTKv31T88UzW3d1OQ det årlige møtet i ''Evangelical Theological Society''])
* Tubb, Jonathan N. (1998): ''Canaanites'', Norman (Oklahoma). ISBN 0-8061-3108-X
* Coogan, Michael D. (1978): ''Stories from Ancient Canaan''.
* Reynolds, Sheri (1995): ''The rapture of Canaan''.

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Midtøsten]]
[[Kategori:Oldtidsfolk]]
[[Kategori:Folkeslag i Den hebraiske bibel]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Kanaan| ]]