Redigerer Kampaspe

[[Fil:Campaspe Ottin cour Carree Louvre.jpg|thumb|''Kampaspe tar sine klær av for Apelles'', ca. 1883 av [[Auguste Ottin]] (1811–1890). Nordfasaden av Cour Carrée i [[Louvre]], Paris.]]
'''Kampaspe''' ([[gresk]]: Καμπάσπη; også ''Pankaste'')<ref>Hennes [[Thessalia|thessalianske]] navn er tidvis gjengitt i [[attisk gresk]] form som Pankaste</ref> var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[hetære]] og elskerinne av [[Aleksander den store]] på 300-tallet f.Kr. Hun var også en kvinne av høy byrd fra [[Larisa|Larissa]] i [[Thessalia]].

== ''Afrodité Anadyomené'' ==
[[Fil:Godward - Campaspe.jpg|thumb|upright|left|''Campaspe'' av John William Godward, 1896]]
Hun ble malt av [[Apelles (maler)|Apelles]] som i [[antikken]] hadde omdømme som den fremste av alle kunstmalere. Ved denne anledningen skal Apelles ha blitt forelsket i sin modell, og da Aleksander ble oppmerksom på dette, skal han sjenerøst ha skjenket Kampaspe til maleren. Denne episoden av tvilsom opprinnelse er blitt formidlet av [[Plinius den eldre]] i hans ''[[Naturalis Historia]]''.<ref> Popovic, John J.: [http://www.1stmuse.com/alex3/apelles.html «Apelles, the greatest painter of Antiquity»]. Kildesitat fra Plinius den eldres ''Naturalis Historia'' 35.79–97.</ref> «Betrakte skjønnheten i nakenportrettet, innså Aleksander at kunstneren verdsatte Kampaspe (og elsket henne) mer enn hva han selv gjorde. Aleksander beholdt portrettet, men ga Kampaspe til Apelles.» Ifølge Plinius ble Kampaspe modellen for Apelles' berømte maleri, ''Afrodité Anadyomené'' (gresk: Αναδυομένη). [[Afrodite]] i form av Kampaspe «steg opp av havet, klemte vann fra håret sitt, og lot de fallende dråpene av vann forme et gjennomsiktig sølvslør rundt hennes former.» For maleriet skal Aleksander ha betalt den store sum av tyve talenter, og maleriet ble hengt opp i tempelet i [[Efesos]].<ref> Peck, Harry (1898): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0062:id=apelles-harpers «Apelles»] i: ''Thurston Harpers Dictionary of Classical Antiquities'' via Perseus </ref>

Det har blitt et av de mest ikoniske representasjonene av Afrodite. Apelles' meget beundrede maleri har gått tapt, men det har fått tallrike andre representasjoner senere, blant annet veggmaleri fra romersk tid som er gjenfunnet i [[Pompeii]], og kanskje mest berømt er «Venus fødsel» (1485) av [[Sandro Botticelli]].

I henhold til historikeren [[Athenaios]] kom ideen for at Afrodite steg opp fra havet fra en annen [[hetære]], [[Fryne]], som under [[de eleusinske mysterier]] og [[Poseidon|Poseidonia]] ofte gikk naken til stranden og svømte naken i havet.<ref> Athenaios: ''Deipnosophistae'', Bok XIII.</ref> Et [[kamskjell]], slik Botticelli lar sin Venus stå på og ofte er representert i sjangeren Venus Anadyomene, er et symbol på den kvinnelige [[vulva]]. Historikeren Robin Lane Fox har notert at dette er «den meste sjenerøse gave fra noen velgjører noensinne og som fortsette å være modell for velgjørere og malere videre og ut renessansen.»<ref> Fox, Robin Lane (1973): ''Alexander the Great'', s. 50.</ref> 

Kampaspe er ikke nevnt i noen av de fem viktigste kildene til livet om Aleksander. Den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kongens moderne biograf Robin Lane Fox har sporet hennes legende tilbake til [[romersk]]e forfattere som [[Plinius den eldre]] (''Naturalis Historia''), [[Lukian]], og [[Claudius Aelianus]] (''Varia Historia''). De vil ha det til at Kampaspe var en framstående borger fra Larissa i Thessalia, og Aelianus formoder at hun var den første kvinnen som den unge Aleksander ble forelsket i.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Giovanni Battista Tiepolo 002.jpg|''Aleksander og Kampaspe i studioet til Apelles'' av [[Giovanni Battista Tiepolo]], 1725-1726
Fil:Alexandre le Grand cédant Campaspe à Apelle.JPG|''Alexandre le Grand cédant Campaspe à Apelle'' av Charles Meynier, 1822
Fil:Tiepolo Alexander and Campaspe Getty.jpg|''Aleksander og Kampaspe hos Apelles'', G. B. Tiepolo, ca 1740
Fil:Jacques-Louis David - Apelles Painting Campaspe in the Presence of Alexander the Great.jpg|''Apelles maler Kampaspe'' av Jacques-Louis David, før 1825
Fil:Lagrenee, Louis Jean - Apelles verliebt sich in die Geliebte Alexander des Große - 1772.jpg|''Apelles forelsker seg i Aleksanders kjærlighet'' av Louis-Jean-François Lagrenée, 1772
</gallery>

== Senere litteratur ==
Kampaspe ble et generisk [[Poesi|poetisk]] synonym for en manns elskerinne. Den [[England|engelske]] forfatteren og dramatikeren [[John Lyly]] (1553–1606), som foruten å produsere sin komedie ''Campaspe'' i [[1584]], også skrev følgende:

{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
''«Cupid and my Campaspe play'd''<br />
''At cards for kisses—Cupid paid:''<br />
''He stakes his quiver, bow and arrows,''<br />
''His mother's doves, and team of sparrows;''<br />
''Loses them too; then down he throws ''<br />
| valign="top" width="33%" |
''The coral of his lip, the rose''<br />
''Growing on's cheek (but none knows how);''<br />
''With these, the crystal of his brow,''<br />
''And then the dimple of his chin:''<br />
''All these did my Campaspe win.'' <br />
| valign="top" width="33%" |
''At last he set her both his eyes,''<br />
''She won, and Cupid blind did rise.''<br />
''O Love! has she done this to thee?''<br />
''What shall (alas!) become of me?»'' <br />
|}

Den [[Spania|spanske]] dramatikeren [[Pedro Calderón de la Barca]] skrev sitt eget drama basert på fortellingen om Kampaspe; ''Darlo todo y no dar nada'' (1651).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* August Wilhelm Schlegel: [http://de.wikisource.org/wiki/Kampaspe «Kampaspe»], via ''WikiSource''
* John Lyly: [http://www.bartleby.com/101/85.html «Cupid and my Campaspe...»]
* John Lyly: [http://www.litencyc.com/php/sworks.php?rec=true&UID=6785 ''A Moste Excellent Comedie of Alexander, Campaspe, and Diogenes''] (1584)
* [https://web.archive.org/web/20110608214229/http://www.pothos.org/content/index.php?page=lovers «Alexander's lovers»], ''Pothos.org''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske kvinner fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske hetærer]]
[[Kategori:Aleksander den store]]