Redigerer Kalkun

{{Henvisning|film-flopper|kalkunfilm}}
{{Taksoboks
| bilde = Male wild turkey (Meleagris gallopavo) strutting.jpg
| bildetekst = <small>Villkalkun, hann</small>
| norsknavn= kalkun
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=1758
| regnum = [[dyr]]
| phylum = [[ryggstrengdyr]]
| classis = [[fugler]]
| ordo = [[hønsefugler]]
| familia = [[fasanfamilien]]
| genus = [[kalkuner]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn"/>|navn=Villkalkun}}
{{Taksoboks-art
| habitat= [[terrestrisk]], åpen skog
| utbredelse = [[Nord-Amerika]]
| kart = Wild Turkey.png
| karttekst = 
}}
'''Kalkun''' (''Meleagris gallopavo'') er en [[Hønsefugler|hønsefugl]] i [[fasanfamilien]] og inngår i slekten [[kalkuner]], som kun teller to arter. Den andre arten er [[flekkalkun]] (''M. ocellata''). Kalkun er naturlig utbredt i [[Nord-Amerika]], men den [[domestisering|domestiserte]] [[tamkalkun]]en har global utbredelse og stor økonomisk betydning som [[mat]]ressurs i mange land.

== Biologi ==
[[Fil:Wild Turkey (female) - Meleagris gallopavo, Occoquan Bay National Wildlife Refuge, Woodbridge, Virginia.jpg|miniatyr|venstre|Villkalkun, hunn]]
[[File:Meleagris gallopavo MHNT.ZOO.2010.11.9.30.jpg|thumb| [[Egg]] etter kalkun (''M. gallopavo'')]]
Villkalkunen er store til meget store fugler som utviser sterk [[kjønnsdimorfisme]], i det hannen blir betydelig større og har ei langt mer praktfull [[fjærdrakt]] enn hunnen. Hannen blir cirka 100–125 cm lang og veier typisk 5–11 kg (i snitt 7,6 kg).<ref name="Dunning (1992)"/><ref name="Dunning (2008)"/> Hunnen blir cirka 76–95 cm lang og veier typisk 2,5–5,4 kg (i snitt 4,26 kg).<ref name="Dunning (1992)"/><ref name="Dunning (2008)"/> [[Vingespenn]]et er cirka 125–144 cm, avhengig av kjønn og generell størrelse, mens den praktfulle halen blir 24,5–50,5 cm lang, også avhengig av kjønn og generell størrelse.<ref name="Biddle (2002)"/>

Villkalkun er en tung hønsefugl med lange kraftige ben, lang hals og stor vifteformet hale. Vingene dypt buende med rikelig med [[fjær|sekundærfjær]], noe som gir godt løft i under vingeslag, for hurtig å komme på vingene. [[Nebb]]et er langt og stort til hønsefugl å være. Hode og hals stort sett nakne og har sparsomt med [[fjær]], spesielt ungfugler og høner om vinteren. Kroppsfjærene er metallisk iriserende, mørk hos hanner, lysere hos hunner, med forskjeller mellom underartene. En dusk av grove filamenter (skjegget) henger ned fra det øvre brystet, typisk hos hanner og noen ganger også hos hunner. Tarsi er fjærløs, men hannene har [[spore (dyr)|sporer]].<ref name="McRoberts, Wallace & Eaton (2020) (2020)"/>

Villkalkun foretrekker åpen skog, men kan forekomme i mange ulike habitater så lenge den har både tett vegetasjon for å skjule seg i og åpne områder der den finner næring. Arten har et stort sammenhengende utbredelsesområde i sentrale og østlige [[USA]], og mer spredte bestander finnes i [[Mexico]] og vestlige USA. Innførte ville bestander finnes på [[Hawaii]] og i [[Tyskland]], [[Australia]] og [[New Zealand]].<ref name="iucn" />

== Matressurs ==
Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere. Kalkuner på norske farmer må insemineres kunstig på grunn av avl.<ref name="Basic (2017)"/>

Kalkunoppdrett skal ha begynt i Spania på 1520-tallet. 

I Nord-Amerika er det tradisjon å spise kalkun til festmåltidet på [[Thanksgiving]]. Høsttakkefesten ble innført som en nasjonal høytidsdag i USA av [[Abraham Lincoln|president Lincoln]] i 1863. Den skulle minne om [[pilegrimsfedrene]] som kan ha feiret på samme måte i 1621. Selv om villkalkun var tilgjengelig der de første engelske kolonistene slo seg ned, ble skikken med kalkun som hovedrett vanlig først etter 1850-tallet.<ref> [https://www.mentalfloss.com/article/20218/why-we-eat-what-we-eat-thanksgiving Ethan Trex 2013: ''Why We Eat What We Eat On Thanksgiving'']</ref> Thanksgiving er i dag den eneste fridagen for alle i USA. 

Det var kalkunhold i Christiania allerede i 1648. Da solgte Birgitte Olsdatter i Pipervika tre kalkunske hanner til [[Hannibal Sehested]] i forbindelse med hyllingen av [[Frederik 3]].<ref>Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 23, Dokumentene forteller, side 16.</ref>

Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.

I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.

== Kalkun som mat ==
Kalkun brukes helstekt eller stekt i mindre stykker som mat, både som [[pålegg]] og som [[middag]]. Som middag er den i [[Norge]] spesielt knyttet til [[jul]] og [[nyttår]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Basic (2017)">{{Kilde www|url=https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html|tittel=Vitenskapskomiteen for mat og miljø|besøksdato=15.01.2021|forfattere=Dean Basic|dato=16.10.2017|forlag=|sitat=}}</ref>
<ref name="Biddle (2002)">Biddle, Tami Davis (2002). Pheasants, Partridges, and Grouse: A Guide to the Pheasants, Partridges, Quails, Grouse, Guineafowl, Buttonquails, and Sandgrouse of the World (Princeton Field Guides). Princeton University Press. ISBN 978-0691089089.</ref>
<ref name="Dunning (1992)">CRC Handbook of Avian Body Masses by John B. Dunning Jr. (Editor). CRC Press (1992), ISBN 978-0-8493-4258-5.</ref>
<ref name="Dunning (2008)">CRC Handbook of Avian Body Masses, 2nd Edition by John B. Dunning Jr. (Editor). CRC Press (2008), ISBN 978-1-4200-6444-5.</ref>
<ref name="iucn">{{Kilde artikkel| doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22679525A132051953.en| tittel=''Meleagris gallopavo''| forfatter=BirdLife International| side=e.T22679525A132051953| år=2018| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>
<ref name="McRoberts, Wallace & Eaton (2020) (2020)">McRoberts, J. T., M. C. Wallace, and S. W. Eaton (2020). Wild Turkey (''Meleagris gallopavo''), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wiltur.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønsefugler]]
[[Kategori:Bufe]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Mat]]