Redigerer Kalkbrenning

'''Kalkbrenning''' er den [[prosessindustri|kjemiske prosess]] som omdanner [[kalkstein]] eller [[kalsiumkarbonat]] (CaCO<sub>3</sub>) til [[kalsiumoksid]] (CaO(s)), «brent kalk» eller «ulesket kalk», ved oppvarming til ca. 800 <sup>o</sup>C i [[kalkovn]]. 

Ved tilsetting av [[vann]] (H<sub>2</sub>O) til brent eller ulesket kalk dannes «lesket kalk», som avhengig av mengden vann og eventuell mekaniske bearbeiding omsettes i form av pulver eller kalkdeig. Ved ytterligere tilsetting av vann og tilslag av [[sand]] og andre bestanddeler, fremstilles [[kalkmørtel]] til [[murpuss]] eller [[murverk]]. Når kalkmørtel tørker og forbinder seg med [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) fra [[atmosfære]]n, dannes kalsiumkarbonat, eller «kunstig» kalkstein, og «kalkkretsløpet» er sluttet

Fra kalsiumkarbonat til kalsiumoksid:
::: CaCO<sub>3</sub> → CaO + CO<sub>2</sub><br />

Fra kalsiumoksid til lesket kalk:
::: CaO + H<sub>2</sub>O → Ca(OH)<sub>2</sub>

Fra lesket kalk tilbake til kalsiumkarbonat:
::: Ca(OH)<sub>2</sub> + sand + CO<sub>2</sub> → CaCO<sub>3</sub> 

Navnet kalkbrenning brukes i utgangspunktet om brenning av [[kalk]], men kan også betegne tilsvarende prosesser for kjemiske omdanning av [[malm]]er eller [[bergart]]er. Eksempler på kalkbrenningsprosesser:
* nedbrytning av hydrerte mineraler, som i kalkbrenning av [[bauxitt]], for å fjerne [[krystallvann]];
* nedbrytning av [[karbonat]]mineraler, som i kalkbrenning av [[kalkstein]] for å spalte av [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]];
* fordampning av organiske forbindelser (vanligvis i inert eller reduserende miljø), som i [[koks]];
* varmebehandling for å få [[faseovergang]], som i omvandling av [[anatas]] til [[rutil]] eller [[devitrification]] av glass.

Kalkbrenning er en forholdsvis enkel industriell prosess, som ikke må forveksles med [[røsting|rosting]].<ref>Gilchrist, J.D.  ''Extraction Metallurgy,'' 3rd ed.  Pergamon Press, Oxford, 1989, p. 145.</ref>

==Historie==

I [[antikken]]s [[Hellas]] bruktes en murmørtel blandet av brent kalk og [[vulkansk aske]]. Denne byggesmåten ble videreført av [[romerne]]. I romerske byggverk som [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] ble kalkmørtel brukt til murverk av [[tegl]] og ved hjelp av ''hydraulisk kalk'' også til [[betong]]. 

I [[middelalderen]] ble kunsten å brenne kalk også tatt i bruk i Norge ved bygging av [[kirke]]r og [[borg]]er av [[murverk]]. De eldste rester etter murkalk i Norge finnes under [[Klemenskirken]] i [[Oslo]] fra like før år 1100. Etter 1100 ble klosteret på [[Hovedøya]] i [[Oslo]] bygget, og deretter fulgte byggingen av flere kirker i Oslo: [[Gamle Aker kirke]], [[Hallvardskatedralen]], [[Nikolauskirken]], [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]] og [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]]. Kalkproduksjon forekom i mange distrikter med naturlige forekomster av kalkstein, ikke minst i [[Oslofeltet]], og særlig i  [[Asker]] og [[Bærum]]. Her ble det også bygget flere kirker på 1100-tallet: [[Gamle Asker kirke]], [[Haslum kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]].<ref>K. H. Kittelsen: ''Brent Kalk. 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum''. Asker og Bærum Historielag. 2005. ISBN 82-90095-10-4</ref>

==Kalkovn==
: ''Se også'' [[Kalkovn]]

* [[Bondekalkovn]]
* [[Etasjeovn]]
* [[Ringkalkovn]]
* [[Sjaktovn]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske prosesser]]