Redigerer Kaliumnitrat

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = Potassium nitrate.jpg
| dbilde2 = Potassium nitrate structure.svg
| dbildestørrelse1 = 200px
| dbildestørrelse2 = 200px
| andre navn = Salpeter, Krista-k
| CAS-nummer = 7757-79-1
| kjemiskformel = KNO<sub>3</sub>
| molvekt = 101.1
| tetthet = 2100
| smeltepunkt = 334
| kokepunkt = 400
}}
'''Kaliumnitrat''' (KNO<sub>3</sub>, også kjent som '''salpeter''') er et [[salt]] som kan brukes som [[oksidasjonsmiddel]] i noen typer [[sprengstoff]] og [[pyroteknikk|pyrotekniske]] blandinger. Kaliumnitrat brukes også som [[Gjødsel|fullgjødsel]].

== Bruk ==
Kaliumnitrat brukes bl. a. i en blanding med [[svovel]] og [[kull]] til produksjon av [[svartkrutt]], som inneholder 75% kaliumnitrat, 15% trekull og 10% svovel. Siden det er et oksidasjonsmiddel (frigjør [[oksygen]] ved oppvarming), understøtter det [[forbrenning]]en av de brennbare stoffene i blandingen. Dette gjør at blandingen kan brenne i et lufttett rom – som for eksempel en patron.

Videre kan kaliumnitrat blandes med [[sukker]] og [[vann]] til et saktebrennende brennstoff til modell-[[rakett]]er, for hobbybruk. Såkalt «rocket glue» eller «rocket sugar» gir en liten løfteevne, og forbrennes med ca. 2-7 sekunder per centimeter brenselmasse.

Kaliumnitrat kan også brukes som [[konserveringsmiddel]] ([[E-nummer|E252]]) fordi det hindrer utviklingen av [[botulisme]]bakterier. I tillegg til den konserverende virkningen bidrar det også til å bevare fargen på maten. I Norge har myndighetene vært restriktive med å godkjenne bruk av nitrater og nitritter i mat fordi det har en tendens til å reagere med [[aminer]] i kjøtt, og dermed danne potensielt kreftfremkallende [[nitrosaminer]]. Det er direkte sammenheng mellom den mengde nitrat som tilsettes, og den mengde nitrosaminer som dannes.

Kaliumnitrat brukes også i framstilling av [[salpetersyre]] HNO<sub>3</sub>, ved å blande 96% konsentrert [[svovelsyre]] H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> med kaliumnitrat, og så destillere denne blandingen slik at det dannes kaliumsulfat i destillasjonskolben og salpetersyre i mottakerkolben.

Det er også brukt i [[sprengstoff]]et [[dynamitt|sprenggelatin]], oppfunnet av [[Alfred Nobel]], der det er blandet med papirmasse og [[nitroglyserin]].

==Forekomst==
Kaliumnitrat dannes i naturen ved [[fermentering|forgjæring]] av nitrogenholdige organiske stoffer i kaliumrik jord. Slike naturlige forekomster finnes særlig i subtropiske land som [[India]] ([[Bengal]]) og i [[Kina]]. I Europa kjennes mindre forekomster fra [[Ungarn]], [[Spania]] og [[Russland]].

==Fremstilling==
[[Karl I av England]] beordret at hans «''kjærlige undersåtter omhyggelig og uopphørlig tar vare på...all menneske[[urin]] året igjennom, og alt fra dyrene som de kan samle inn og ta vare på''». I [[London]] ble urinen innsamlet daglig om sommeren. I tillegg var ''the Saltpetre Men'', «salpetermennene», i virksomhet med å innsamle urinbløtet jord fra staller og [[fjøs]]. I 1621 ble England delt opp, og utnevnte personer fikk £ 1.700 årlig for å samle inn jord fra steder der folk og fe tømte seg, som fjøs og stall, [[dueslag]], [[vertshus]]enes bakgårder, selv jordgulv i [[teater]]e og landsbykirker, der damene ved hjelp av sine lange skjørt og manglende [[undertøy]] kunne lette seg. For å finne lovende steder, måtte salpetermennene ofte smake på [[jordsmonn]]et. I starten skjedde alt gravearbeid etter avtale, men i 1646 fikk salpetermennene [[fullmakt]] til å grave hvor de ville, og [[grunneier]] som nektet, ble rettsforfulgt.<ref>[https://www.thechemicalengineer.com/features/the-300-industrial-secret-that-changed-the-world/ Martin Pitt: ''The £ 300 industrial secret that changed the world]</ref>

For å dekke kruttindustriens behov begynte man på 1700-tallet å fremstille kaliumnitrat kunstig i såkalte salpeterplantasjer ved å etterligne den naturlige prosess for kaliumnitratfremstilling. I plantasjene ble store hauger av aske, avfall, jord og møkk overhelt med [[gjødsel]]vann. Under innflytelse av nitratbakterier ble det etter hvert dannet større mengder [[nitrat]] i løsningen. Løsningen ble tilsatt lesket [[kalk]]. Dermed felles tungt løselig [[kalsiumkarbonat]], og man får tilbake en løsning av kaliumnitrat. Ved inndamping av løsningen fås fast kaliumnitrat.

Etter oppdagelsen av store forekomster av natriumnitrat, NaNO3, i [[Chile]] på begynnelsen av 1800-tallet, ble dette såkalte «chilesalpeter», det viktigste [[råstoff]] for fremstilling av kaliumnitrat. I en såkalt konversjonsprosess ble en varm, mettet løsning av chilesalpeter tilsatt en tilsvarende mengde kaliumklorid:

NaNO3 (aq) + KCl(aq) → KNO3(aq) + NaCl(s)

I den varme løsningen vil natriumkloridet være minst løselig. Det krystalliseres ut og fjernes ved filtrering. Ved senere avkjøling av løsningen vil kaliumnitrat felles ut. Kaliumnitrat fremstilt på denne måten kalles gjerne konversjonssalpeter.

Chilesalpeter er nå i stor utstrekning erstattet med syntetisk fremstilt natriumnitrat eller salpetersyre. Den teknisk mest benyttede metoden bruker salpetersyre, og klor fås som biprodukt:

3KCl(s) + 4HNO3(aq) → 3KNO3(s) + Cl2(g) + NOCl(aq) + 2H2O(l). Nitrosylkloridet NOCl gir ved viderebehandling klor og salpetersyre.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kaliumforbindelser]]
[[Kategori:Nitrater]]
[[Kategori:E-stoffer]]
[[Kategori:Salter]]