Redigerer Kaliningrad oblast

{{Infoboks russisk føderasjonssubjekt
 | navn                 = Kaliningrad oblast
 | russisknavn          = Kaliningradskaja oblast / Калининградская область {{Språkikon|ru}}
 | annetnavn            = 
 | krets                = [[Den nordvestlige føderasjonskrets|Den nordvestlige FK]]
 | region               = [[Kaliningrad økonomiske region|Kaliningrad]]
 | senter               = [[Kaliningrad]]
 | status               = [[Russlands oblaster|Oblast]]
 | arealrang            = 73
 | areal                = 15100
 | befolkningsrangering = 56
 | befolkning           = 941873
 | befolkningsår        =
 | tidssone             = 02.00
 | administrasjonsnavn  = Guvernør
 | kart                 = Kaliningrad in Russia.svg
}}
'''Kaliningrad oblast''' ([[russisk]]: ''Kaliningradskaja oblast'') er et lite [[Russland|russisk]] administrativt distrikt (en [[oblast]]) som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen [[Øst-Preussen]], fra [[Østersjøen]] opp til [[Litauen]], som ble overtatt av [[Sovjetunionen]] etter [[andre verdenskrig]]. Hovedbyen som distriktet består av bærer også navnet [[Kaliningrad]], siden [[1946]], etter den tidligere presidenten i [[Sovjetunionen]] [[Mikhail Kalinin]], og er identisk med det tidligere [[Königsberg]], som ble svært ødelagt under krigen.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kaliningrad profile|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-18284828|avis=BBC News|dato=2012-05-31|besøksdato=2024-04-27|språk=en-GB}}</ref> 

Ved slutten av andre verdenskrig ble [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|den tyske befolkningen fordrevet]] eller de flyktet. Det var harde kamper i området mot slutten av krigen. Under Sovjetunionen var området skilt fra Russland av Litauen og [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk|Hviterussland]] (det senere [[Belarus]]). Etter oppløsningen av Sovjetunionen er Kaliningrad oblast en russisk eksklave og det er ikke mulig å reise mellom Kaliningrad og øvrige Russland over land uten å krysse andre lands territorium. Siden 2004 er området helt omgitt av land tilhørende EU og NATO. Den russiske østersjøflåten har base i Kaliningrad oblast.<ref name=":0" /> 

== Geografi ==
[[Fil:Angrapa.jpg|mini|[[Angrapa]]-elven i Kaliningrad oblast.]]
[[Fil:KALININGRAD FINAL.svg|mini|Kart over Kaliningrad oblast.]]
Kaliningrad oblast er en [[Enklave og eksklave|eksklave]] uten landveisforbindelse til det egentlige [[Russland]], og er fra 2004 omgitt av [[Den europeiske union|EU]]-land og [[NATO]]-landene [[Polen]] og [[Litauen]] samt mot [[Østersjøen]].<ref name=":0" /> 

Den største elven er [[Pregolja]] ([[russisk]]: Преголя, [[tysk]]: Pregel, [[litauisk]]: Prieglius). Den starter ved [[elveos]]ene av elvene [[Instrutsj]] og [[Angrapa]] og renner gjennom Kaliningrad og inn i Østersjøen gjennom Wisłalagunen. Under navnet Pregolja er den 123&nbsp;km, og regnet sammen med Angrapa er den 292&nbsp;km.

Interessante geografiske områder:
* [[Den kuriske bukten]] (delt med Litauen).
* [[Wisłalagunen]] (delt med Polen).

Steder:
* [[Kaliningrad]], områdets viktigste by og administrative senter.
* [[Khrabrovo lufthavn]], største lufthavn i Kaliningrad oblast.

== Økonomi ==
Isolasjonen av området fra det øvrige Russland ble tydeligere etter at begge de to nabolandene Polen og Litauen ble medlemmer av både [[NATO]] og [[Schengen-avtalen|Schengen]], noe som medfører at Kaliningrad oblast også er fullstendig omgitt av disse organisasjonene. For å motvirke isolasjonen, ble området i 1994 erklært som såkalt «Spesiell økonomisk sone», med lavere skatter på det økonomiske livet. Dette har medført et økonomisk oppsving i området.

Kaliningrad oblasts økonomi er også preget av faktorer som isfrie havner, verdens største [[rav]]-forekomster og nærheten til de europeiske landene. Regionen har etter [[Sovjetunionen]]s oppløsning utviklet turistindustrien og turistfasilitetene, særlig knyttet til Den kuriske bukten.<ref name="allregions">{{Cite book|title=Russia: All Regions Trade & Investment Guide|publisher=CTEC Publishing LLC|year=2008|chapter=Kaliningrad Region - Introduction|url=http://www.russiasregions.com/north_ossetia_alania.html}}</ref>

Det har blitt åpnet en stor flyterminal og [[Europakommisjonen]] gir støtte til forretningsutvikling under dets spesialprogram for området. Det har derfor blitt utviklet en økt handel med EU-landene og en økende økonomisk vekst og industriproduksjon.<ref name="bbcprofile">{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/country_profiles/6177003.stm|title=Regions and territories: Kaliningrad|date=2009-05-15|publisher=BBC News|accessdate=2012-06-06}}</ref>

Viktige næringsveier er industriproduksjon, blant annet av anleggsutstyr og anleggskjøretøyer, utvinning av rav, fiske, særlig med utgangspunkt i de tradisjonelle fiskehavnene i [[Pionerskij]] (tidligere ''Neukuhren''), men også fra [[Svetlyj (Kaliningrad oblast)|Svetlyj]] (tidligere ''Zimmerbude'') og Rybachij (tidligere ''Rossitten'').

== Demografi ==
=== Befolkning ===
{| class="wikitable"
|-
! Befolkningsår!! Innbyggere
|-
| align=center | 2010 || align=right | 941 873
|-
| align=center | 2004 || align=right | 940 000
|-
| align=center | 2002 || align=right | 955 000
|-
| align=center | 2000 || align=right | 1 100 000
|-
|}

=== Etnisk fordeling ===
{| class="wikitable"
|-
! Folketelling<ref>[http://demoscope.ru/weekly/pril.php Переписи населения Российской Империи, СССР, 15 новых независимых государств Census of the Russian Empire, Soviet Union, 15 new independent states]   {{Wayback|url=http://demoscope.ru/weekly/pril.php |date=20110514001827 }}</ref> !! 1959 !! 1970 !! 1979 !! 1989 !! 2002 !! 2010
|-
| Russere      || 473 861 (77,6 %) || 564 469 (77,1 %) || 632 717 (78,3 %) || 683 563 (78,5 %) || 786 885 (82,4 %) || 772 534 (86,4 %)
|-
| Ukrainere    || 35 717 (5,8 %)   || 48 044 (6,6 %)   || 54 656 (6,8 %)   || 62 750 (7,2 %)   || 47 229 (4,9 %)   || 32 771 (3,7 %)
|-
| Belarusere || 57 178 (9,4 %)   || 68 808 (9,4 %)   || 72 465 (9,0 %)   || 73 926 (8,5 %)   || 50 748 (5,3 %)   || 32 497 (3,6 %)
|-
| Litauere     || 21 262 (3,5 %)   || 23 376 (3,2 %)   || 19 647 (2,4 %)   || 18 116 (2,1 %)   || 13 937 (1,5 %)   || 9 769 (1,1 %)
|}

=== Byer og byområder ===
{| class="wikitable"
|-class="hintergrundfarbe6"
!Dagens navn
!Tidl. tysk navn
!Russisk navn
!Innbyggere<br /><small>1. januar 2006</small>
|-
|[[Kaliningrad]]
|[[Königsberg]]
| align="right" |Калининград
| align="right" |423 651
|-
|[[Sovetsk (Kaliningrad oblast)|Sovetsk]]
|Tilsit
| align="right" |Советск
| align="right" |43 048
|-
|[[Tsjernjakhovsk]]
|Insterburg
| align="right" |Черняховск
| align="right" |41 680
|-
|[[Baltijsk]]
|Pillau
| align="right" |Балтийск
| align="right" |33 255
|-
|[[Gusev]]
|Gumbinnen
| align="right" |Гусев
| align="right" |28 051
|-
|[[Svetlyj (Kaliningrad oblast)|Svetlyj]]
|Zimmerbude
| align="right" |Светлый
| align="right" |21 805
|-
|[[Gvardejsk]]
|Tapiau
| align="right" |Гвардейск
| align="right" |13 552
|-
|[[Neman]]
|Ragnit
| align="right" |Неман
| align="right" |12 320
|-
|[[Zelenogradsk]]
|Cranz
| align="right" |Зеленоградск
| align="right" |12 266
|-
|[[Pionerskij]]
|Neukuhren
| align="right" |Пионерский
| align="right" |11 761
|-
|[[Gurjevsk (Kaliningrad oblast)|Gurjevsk]]
|Neuhausen
| align="right" |Гурьевск
| align="right" |11 132
|-
|[[Svetlogorsk (Kaliningrad oblast)|Svetlogorsk]]
|Rauschen
| align="right" |Светлогорск
| align="right" |10 918
|-
|[[Polessk]]
|Labiau
| align="right" |Полесск
| align="right" |7 570
|-
|[[Mamonovo]]
|Heiligenbeil
| align="right" |Мамоново
| align="right" |7 500
|-
|[[Bagrationovsk]]
|Preußisch Eylau
| align="right" |Багратионовск
| align="right" |6 773
|-
|[[Oziorsk (Kaliningrad oblast)|Oziorsk]]
|Darkehmen
| align="right" |Озёрск
| align="right" |5 357
|-
|[[Jantarnyj]]
|Palmnicken
| align="right" |Янтарный
| align="right" |5 346
|-
|[[Slavsk]]
|Heinrichswalde
| align="right" |Славск
| align="right" |4 979
|-
|[[Nesterov]]
|Stallupönen
| align="right" |Нестеров
| align="right" |4 889
|-
|[[Pravdinsk]]
|Friedland
| align="right" |Правдинск
| align="right" |4 439
|-
|[[Ladusjkin]]
|Ludwigsort
| align="right" |Ладушкин
| align="right" |3 802
|-
|[[Krasnoznamensk (Kaliningrad oblast)|Krasnoznamensk]]
|Lasdehnen
| align="right" |Краснознаменск
| align="right" |3 518
|-
|[[Zjeleznodorozjnyj (Kaliningrad)|Zjeleznodorozjnyj]]
|Gerdauen
| align="right" |Железнодорожный
| align="right" |2 857
|-
|[[Primorsk (Kaliningrad oblast)|Primorsk]]
|Fischhausen
| align="right" |Приморск
| align="right" |2 118
|-
|}

== Historie ==
=== Del av Øst-Preussen ===
{{Utdypende|Øst-Preussen}}
Området som Kaliningrad oblast er en del av, ble i [[middelalderen]] befolket av stammer tilhørende [[gammelprøysserne]] i den vestlige delen og av [[litauere]] i de østlige. [[Den tyske orden]] erobret områdene og etablerte en [[De tyske riddernes ordensstat|ordensstat]]. På restene av en tidligere prøyssisk bosetning etablerte de i 1255 [[Königsberg]], oppkalt etter kong [[Ottokar II av Böhmen]], som kom til området med baltiske eller nordiske [[korsfarer]]e. Området ble deretter befolket av [[tyskere]] og [[polakker]], og den gammelprøyssiske befolkningen ble [[Assimilering|assimilert]]. De litauiske områdene ble kjent som [[Lillelitauen]].

Da [[Albrecht av Preussen]] sekulariserte den prøyssiske delen av Den tyske orden i [[1525]], og satte seg selv til hersker over det nye [[Hertugdømmet Preussen]], ble også deler av dette området en del av det nye hertugdømmet. De polske lenene ble gjennom arv en del av [[Markgrevskapet Brandenburg]]. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene [[Hohenzollern]], som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som [[kongeriket Preussen]]. I 1773 ble området reorganisert og den prøyssiske provinsen Øst-Preussen ble etablert.

=== Kjente personer fra området ===
* [[E.T.A. Hoffmann]], (1776 – 1822) filosof
* [[Immanuel Kant]], (1724 – 1804) filosof
* [[Aleksej Leonov]], (født 1934), general og kosmonaut
* [[Viktor Patsajev]], kosmonaut

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://russland.no/hXGYymhlLS0p.42.idium Russland.no – Informasjon om blant annet økonomi, lovgivning, kultur og turisme]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://web.archive.org/web/20041208184724/http://litauen-nytt.jankrogh.com/LNArkiv/1332.htm Litauere i Kaliningradområdet]

{{Russlands forvaltningsenheter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kaliningrad oblast| ]]
[[Kategori:Enklaver]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1946]]
[[Kategori:1946 i Russland]]
[[Kategori:1946 i Sovjetunionen]]