Redigerer Kalif

'''Kalif''' (خليفة) er opprinnelig tittelen på muslimenes øverste leder etter profeten Muhammeds død. [[Abu Bakr]], [[Muhammed]]s svigerfar, tok tittelen ''kalif'' da han tok lederskapet av ''[[ummah]]'' (arabisk: ''folket''), eller det muslimske samfunnet i år [[632]]..<ref>[[Patricia Crone|Crone]]/Hinds, ''God’s Caliph''</ref>  Kalifen regjerte over alle muslimer og ble sett på som det høyeste embete innen det [[islam]]ske samfunnet.

'''Kalifatet''' kombinerte fire funksjoner. De ulike regjeringsrollene, som vanligvis er distinkte funksjoner i dag, var:

#'''Åndelig leder''' &ndash; den som veileder muslimer
#'''Religiøs leder''' &ndash; den som setter i kraft [[sharia]]
#'''Politisk leder''' &ndash; administrerer relasjoner mellom stater og administrerer regjeringen
#'''Militær leder''' &ndash; den som gir ordrer og utfører militære oppgaver

Kalifenes gjerning var derfor både politisk og religiøs. Dessuten så man på kalifen som en etterfølger av viktige troende i fortiden, som [[Noah]] og [[Abraham]]. Kalifen kunne oppfattes som en ''islamsk pave''. I [[den katolske kirke]] kombineres de tre første (åndelig, religiøs og politisk funksjon) i [[pave]]ns gjerning i dag, men også Pavestolen var en gang en militærmakt.

==Kalifater==
* '''De patriarkalske kalifer''' (632-661) er en betegnelse som blir brukt på de fire første lederne av det muslimske samfunnet – [[Abu Bakr]], [[Umar ibn al-Khattab|Umar]], [[Uthman ibn Affan|Othman]] og [[Ali ibn Abi Talib|Ali]].  I denne perioden erobret araberne store områder, og la grunnlaget for det arabiske imperiet. Muhammeds åpenbaringer ble samlet i [[Koranen]].<br /> Da Muhammed døde i [[632]] hadde han ingen sønner som kunne bli hans etterfølger, kalif. Den første kalifen ble hans nære venn og svigerfar [[Abu Bakr]] som døde etter to år. Neste kalif var en annen av Muhammeds svigerfedre, [[Umar ibn al-Khattab]], som ble drept av en slave i [[644]]. Den tredje kalifen var en av Muhammeds svigersønner, [[Uthman ibn Affan]], som ble drept av egyptere i [[656]]. Etter den tredje kalifen Uthman ibn Affans død i 656 ble det uenighet om etterfølger og muslimene ble splittet i flere flokker, de største er [[Sunnimuslim|sunni-]] og [[sjiamuslim]]er. ''Ali ibn Abi Talib'' ble den fjerde kalifen og den første som hadde blodsbånd til profeten. Alis tilhengere anså ham for å være utvalgt av Muhammed, og første rettmessige etterkommer. [[Kharijite]]ene gjorde opprør som endte med at Ali ble drept i et attentat.<br />Den femte kalifen, [[Muawiyya ibn Abi Sufyan]], holdt til i [[Syria]], og da han døde våren [[680]], tok hans sønn [[yazid|Yazid bin Muawiya]] over. Alis sønn og profetens barnebarn, [[Hussein ibn Ali]], hadde fått klare signaler om støtte fra muslimer i [[Mesopotamia]] og aksepterte ikke utnevnelsen. Han holdt til i [[Medina]] og la ut på reise til [[Mesopotamia]] sammen med 72 våpenføre menn og deres familier. På slettene utenfor byen [[Karbala]] møtte de [[Yazid]]s styrker; [[10. oktober]] [[680]] stod slaget hvor imam Hussein og hans følge ble drept (''se [[Slaget ved Karbala]]''). Denne dagen er en viktig helligdag for sjiamuslimene (''se [[aashura]]'').
* '''[[Umayyadkalifatet]]''' (661-750). Etter Alis død flyttet kalifatet til [[Damaskus]] i dagens [[Syria]]. Kalifene i Damaskus forfulgte sjiaene som ikke aksepterte deres styre. Etter at Umayyad-klanen ble fordrevet fra Syria klarte de å ta makten i de vestlige deler av imperiet, og etablerte [[emir]]atet og etterhvert kalifatet Al-Andalucía i [[Córdoba, Spania|Córdoba]] som de holdt til [[1031]].
* '''[[Abbasidene|Abbasidekalifatet]]''' (750-1258). Sjiaene vinner makten i 750 og flytter kalifatet østover til [[Bagdad]]. Dette var en periode med stor velstand i kalifens hoff, og avstanden mellom de styrende og folket ble større. Etterhvert mister kalifen politisk makt, og etter 946 hadde [[sultan]]en den verdslige makten. I [[1258]] ble [[Beleiringen og erobringen av Bagdad i 1258|den siste abbasidekalifen drept av mongol]]ene. 
* '''Det osmanske kalifatet'''  (1517-1924) I tidens løp mistet kalifen mer og mer av sin betydning i den islamske verden. Det Osmanske kalifatet ble til slutt betraktet som det primære kalifatet, og ved slutten av [[første verdenskrig]] representerte det den største og mest kraftfulle uavhengige muslimske politiske enhet. I begynnelsen av 1900-tallet krevde Osmanske sultaner kalif-tittelen, men etter nedleggelsen av sultanatet i [[1922]] fortsatte kalifatet i to år under den Osmanske prinsen [[Abdul Mejid II]] før det til slutt ble avsluttet år [[1924]]. 
*'''[[Ahmadiyya]] kalifatet''' (1908 - i dag) Ahmadiyya-kalifatet er et ikke-politisk kalifat etablert 27. mai 1908 etter Mirza Ghulam Ahmad, grunnleggeren av [[Ahmadiyya]] muslimsk trossamfunn. Kalifene har tittelen Khalīfatul Masīh (arabisk: خليفة المسيح; norsk: kalifen til Messias). Kalifen er den valgte åndelige og organisatoriske lederen for det verdensomspennende [[Ahmadiyya]]-retningen i islam. Den femte og nåværende kalifen er [[Mirza Masroor Ahmad]].{{tr}} Mange muslimer i dag anerkjenner imidlertid ikke [[Ahmadiyya]] som en del av islam, og følgelig heller ikke anerkjenner dette kalifatet.
*Mange muslimer i dag ser ikke på det som nødvendig å ha noen, selv om mange andre gjør det. Snarere blir det i dag sett på som galt om noen skulle kreve tittelen, for de fleste muslimer{{hvem}} vil mene at ingen leder i dag er god nok til å være en Kalif, også de som ser det nødvendig å ha en Kalif, vil tittelen Kalif være så «stort og flott» at de som krever tittelen blir sett som narsissistiske. Likevel er det blant radikale islamister et uttalt mål å samle den islamske verden under en ny kalif{{tr}}. Etter [[islamisme]]ns oppblomstring sist på 1900-tallet har også noen{{hvem}} hevdet at en islamsk verdensstat må ha form av et kalifat. Mest kjent er gruppen [[Hizb al-Tahrîr]], som ble grunnlagt av [[Taqî al-Dîn al-Nabhânî]] (d. 1977).

==Kalifer==

{| class="wikitable"
|-
! Kristen<br />tidsregning !! Muslimsk<br />tidsregning
! Kalifens offisielle navn
|-
! colspan="3" | De patriarkalske kalifer
|-
| 632-34 || 11-13 || [[Abu Bakr]]
|-
| 634-44 || 13-23 || [[Umar ibn al-Khattab]]
|-
| 644-56 || 23-35 || [[Uthman ibn Affan]]
|-
| 656-61 || 35-40 || [[Ali ibn Abi Talib]]
|-
! colspan="3" | Umayyadkalifatet
|-
| 661-80 || 41-60 || [[Muawiyah ibn Abi Sufyan|Mu'awiyya ibn Abi Sufyan]]
|-
| 680-83 || 60-64 || Yazid I
|-
| 683-84 || 64 || Mu'awiyya II
|-
| 684-85 || 64-65 || Marwan ibnu l-Hakam
|-
| 685-705 || 65-86 || [[Abu l-Malik]]
|-
| 705-15 || 86-96 || al-Walid
|-
| 715-17 || 96-99 || Sulayman
|-
| 717-20 || 99-101 || Umar II ibnu Abdi l-Aziz
|-
| 720-24 || 101-05 || Yazid II
|-
| 724-43 || 105-24 || Hisham
|-
| 743-44 || 125-26 || al-Walid II
|-
| 744 || 126 || Yazid III
|-
| 744 || 126-27 || Ibrahim
|-
| 744-50 || 127-32 || Marwan II al-Himar
|-
! colspan="3" | Abbasidekalifatet
|-
| 749-54 || 132-36 || [[as-Saffah]]
|-
| 754-75 || 136-58 || [[al-Mansur]]
|-
| 775-85 || 158-69 || [[al-Mahdi]]
|-
| 785-86 || 169-70 || [[al-Hadi]]
|-
| 786-809 || 170-93 || [[Harunu r-Rashid]]
|-
| 809-13 || 193-98 || [[al-Amin ibn Harun]]
|-
| 813-33 || 198-218 || [[al-Ma'mun ibn Harun]]
|-
| 833-42 || 218-27 || [[al-Mu'tasim ibn Harun]]
|-
| 842-47 || 227-32 || [[al-Wathiq]]
|-
| 847-61 || 232-47 || [[al-Mutawakkil]]
|-
| 861-62 || 247-48 || [[al-Muntasir]]
|-
| 862-66 || 248-52 || [[al-Musta'in]]
|-
| 866-69 || 252-55 || [[al-Mu'tazz]]
|-
| 869-70 || 255-56 || [[al-Muhtadi]]
|-
| 870-92 || 256-79 || [[al-Mu'tamid]]
|-
| 892-902 || 279-89 || [[al-Mu'tadid]]
|-
| 902-08 || 289-95 || [[al-Muktafi ibnu l-Mu'tadid]]
|-
| 908-32 || 295-320 || [[Muqtadir bi'llahi bni l-Mu'tadid]]
|-
| 932-34 || 320-22 || [[al-Qahir bi'llahi bni l-Mu'tadid]]
|-
| 934-40 || 322-29 || [[al-Radi bi'llahi bni l-Muqtadir]]
|-
| 940-44 || 329-33 || [[al-Mutaqqi li'llahi bni l-Muqtadir]]
|-
| 944-46 || 333-34 || [[al-Mustakfi bi'llahi bni l-Muktafi]]
|-
| 946-74 || 334-63 || [[al-Muti' ibni l-Muqtadir]]
|-
| 974-91 || 363-81 || [[al-Tai'i' ibni l-Muti']]
|-
| 991-1031 || 381-422 || [[al-Qadir bi-amri'llah]]
|-
| 1031-75 || 422-67 || [[al-Qa'im]]
|-
| 1075-94 || 467-87 || [[al-Muqtadi]]
|-
| 1094-1118 || 487-512 || [[al-Mustazhir]]
|-
| 1118-35 || 512-29 || [[al-Mustarshid]]
|-
| 1135-36 || 529-30 || [[ar-Rashid]]
|-
| 1136-60 || 530-55 || [[al-Muqtafi]]
|-
| 1160-70 || 555-66 || [[al-Mustanjid]]
|-
| 1170-80 || 566-75 || [[al-Mustadi']]
|-
| 1180-1225 || 575-622 || [[an-Nasir li-Dini llah]]
|-
| 1225-26 || 622-23 || [[az-Zahir]]
|-
| 1226-42 || 623-40 || [[Al-Mustansir (Bagdad)|al-Mustansir]]
|-
| 1242-58 || 640-656 || [[al-Musta'sim]]
|-
! colspan="3" |'''Det ottomanske kalifatet'''
|-
|1517 - 1924
|
|Det osmanske kalifatet
|-
! colspan="3" |'''Ahmadiyya-kalifatet'''
|-
|1908 - 1914
|
|Hakeem Noor-ud-Din
|-
|1914 - 1965
|
|Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad
|-
|1965 - 1982
|
|Mirza Nasir Ahmad
|-
|1982 - 2003
|
|[[Mirza Tahir Ahmad]]
|-
|2003 - 
|
|[[Mirza Masroor Ahmad]]
|}

== Litteratur ==
* [[Patricia Crone]], Martin Hinds: ''God's Caliph. Religious Authority in the First Centuries of Islam''. 2003, ISBN 0-521-54111-5.
* Hamilton A.R. Gibb: „Luṭfī-Paşa on the Ottoman Caliphate“ i ''Oriens'' 15 (1962) 287-95.
* {{Literatur|Herausgeber=Yves Thoraval, Ludwig Hagemann, Oliver Lellek|Titel=Lexikon der islamischen Kultur|Verlag=Nikol|Ort=Hamburg|Jahr=2005|ISBN=978-3-937872-05-6}}
* Stefan Heidemann: ''Das Aleppiner Kalifat (A.D. 1261). Vom Ende des Kalifates in Bagdad über Aleppo zu den Restaurationen in Kairo''. Brill, Leiden 1994, ISBN 90-04-10031-8
* {{Literatur|Autor=[[Elie Kedourie]]|Titel=Egypt and the Caliphate|Herausgeber=Kedourie|Sammelwerk=The Chatham House Version and other Middle Eastern Studies|Verlag=Praeger|Ort=New York|Jahr=1970, 2006}}
* Hugh Kennedy: ''The Prophet and the Age of the Caliphates''. 2. Aufl. London 2004.
* Tilman Nagel: ''Staat und Glaubensgemeinschaft im Islam. Geschichte der politischen Ordnungsvorstellungen der Muslime.'' 2 Bände, Artemis, Zürich / München 1981, ISBN 3-7608-4529-0 und ISBN 3-7608-4531-2.
* Janina Safran: ''The second Umayyad caliphate: the articulation of caliphal legitimacy in al-Andalus''. Cambridge, Mass. 2000.
* Reza Pankhurst: ''The Inevitable Caliphate? A History of the Struggle for Global Islamic Union, 1924 to the Present''. Oxford University Press, 2013. ISBN 978-0-19-932799-7.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Islam}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:Religiøse ledere innen islam|Kalif]]
[[Kategori:Ledertitler]]