Redigerer Kaliber

[[Fil:177 caliber BB.jpg|thumb|right|En rund kule til [[luftgevær]] med kulekaliber (diameter) 4.5&nbsp;mm (0.177 [[tomme]]r)]]
'''Kaliber'''  (fra [[fransk]] ''calibre'', av [[latin]] ''qua libra'' hvilken vekt, eventuelt av [[arabisk]] ''quâlib'' i betydningen form, modell), viser oftest til indre tverrmål av et rør, f.eks. [[løp (våpen)|løpet]] på et [[skytevåpen]] og i den sammenheng også det tilhørende [[prosjektil]]s utvendige [[diameter]]. Kaliber brukes også om ytre diameteren av tilhørende kuler eller granater, eller som mål på en stang eller vaier.

Innen skytevåpen viser kaliber til diameter. Dette kan være diameteren til et [[Pipe (våpen)|løp]] (som ofterst ''boringsdiameter'', men noen ganger istedet ''riflingsdiameteren'') eller diameteren til et [[prosjektil]] (f.eks. en kule). Det slurves imidlertid ofte med begrepet, og en vanlig feil er å si kaliber når man egentlig mener [[Kammer (våpen)|kamring]] (for våpen) eller [[Patron (ammunisjon)|patron]] (for ammunisjon).

Navnet kaliber er beslektet med verbet «kalibrere», som betyr å måle.

==Metriske kalibre==
For skytevåpen angis de fleste moderne kalibre i millimeter, eller centimeter for større enheter. I et riflet løp er det to diametre, der løpets oppgitte kaliber oftest er 0,2&nbsp;mm mindre enn løpets største kaliber. Kaliber 9&nbsp;mm betyr en innvendig diameter 9&nbsp;mm. Løpets kaliber måles dermed mellom toppen av riflene. I for eksempel et våpen som har kaliber 7,62&nbsp;mm har prosjektilet 7,82&nbsp;mm, som tilsvarer løpets største diameter.

Ofte finnes det mange forskjellige patroner for et spesielt kalibermål. Patroner vil da ofte ha spesifikke navn eller betegnelser som klargjør hvilken type patron det er snakk om. Kaliber 7,62&nbsp;mm finnes for eksempel som [[7,62 x 51 mm NATO]], [[7,62 x 39 mm]] (Sovjetisk ammunisjon til [[AK-47]] automatgevær), 7.62 x 63 (metrisk navn på [[.30-06 Springfield]]) og [[7,62 x 38R]], ammunisjonen til de gamle [[Nagantrevolver|Nagant millitærrevolverne]].

Kalibre for nyere [[håndvåpen]] oppgis gjerne ved en kombinasjon av kalibermålet på prosjektilet og lengden på patronhylsa, eksempelvis slik: 5,56 × 45&nbsp;mm, der det andre tallet lengden på hylsen i mm.  Lengre hylse vil vanligvis gi plass til større mengder med krutt, men kruttmengden er også avhengig graden av [[flaskehalspatron|flaskehals]] på patronen. Kanoner har vanligvis sylindriske patroner. Hvis kaliberet på en [[kanon]] er oppgitt slik: 120&nbsp;mm L/40, er lengden på kanonens løp 40 ganger kaliberet.

==Engelske og amerikanske kalibere==
I engelsktalende land nyttes gjerne måleenheten [[tomme]]r. Kaliber 0,45 tommer, ofte skrevet ''.45'', leses kaliber 45, og betyr at det innvendige tverrmålet er 0,45 tommer (1 tomme = 25,4&nbsp;mm) slik at kaliber .45 betyr 11,43&nbsp;mm. På samme måte tilsvarer kaliber .22, 5.59&nbsp;mm.

På eldre [[Patron (ammunisjon)|patroner]] til [[rifle]] brukes gjerne en benevnelse med to tall. Det første tallet er selve kaliberet, det andre uttrykker kruttladningen i antall [[grain]] med [[svartkrutt]]. For kaliber [[.45/70]] er .45 kulediameter i tommer og andre tallet 70 grain med svartkrutt som patronen er ladet med. Den lengre [[.45/120]]-patronen har derved samme kulediamater, men en større ladning krutt. Tilsvarende har en del kalibre betegnelsene ''short'', ''special'' eller ''magnum'', som viser til lengden på patronen. Pistolkaliberet [[.44 Magnum]] han en lengre hylse enn .44 Special, som igjen har en lengre hylse enn eldre .44 kalibre. Mange patroner har imidlertid mer eller mindre like kalibre og hylselengder, slik at de gjerne oppgis med navnet på produsenten, slik som .308 Winchester eller .30-06 Springfield.<ref>{{Kilde www|forfatter=Hawks, C.|tittel=Metallic Cartridge Nomenclature (How the .30-30, .30-06, and other favorites got their names)|url=http://www.chuckhawks.com/cartridge_names.htm|utgiver=Chuckhawks.com|dato=2013|besøksdato=2015-11-20}}</ref>

== Kanonkalibre i pund ==
[[Fil:Round shot calibres.svg|thumb|right|Relativ størelse på kanonløp med forskjellig kalibre oppgitt i pund]]
Fra gammelt av ble kanonkalibre gjerne oppgitt etter vekta på kanonkula. Som standard tok man utgangspunkt i en massiv kule av jern, som var det vanligste materialet i kanonkuler.<ref>{{Kilde www|forfatter=Whitenton, B.|tittel=Shot and Shell|url=http://www.marinersmuseum.org/blogs/civilwar/?p=2248|verk=The Civil War Connections Blog|utgiver=The Mariners' Museum, Newport|dato=7. august 2012|besøksdato=2015-11-20|arkiv-dato=2015-11-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151120215424/http://www.marinersmuseum.org/blogs/civilwar/?p=2248|url-status=død}}</ref>

[[Kanon]]er til [[artilleri]] ble gjerne laget som 3-punds, 6-punds eller 12-punds kanonløp. Kanoner til fast montering i båter eller festningsanlegg kunne være betydelig større. Selv om runde jernkuler ble byttet ut med granater på 1800-tallet, ble kalibret til kanoner oppgitt på denne måten til langt ut på 1900-tallet. Dette var særlig vanlig i den [[Britiske hæren]] til etter [[2. verdenskrig]]. I Norge brukte man under [[Napoleonskrigene]] en spesielt lett 1-punds kanon, kalt en «[[Amusett]]».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Skaar, F.C.|tittel=Amusetten|publikasjon=Hærmuseets årbok 1940-46|utgivelsesår=1946|url=http://dsfmc.no/cms/index.php?page=amusetten|besøksdato=2015-11-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151121035728/http://dsfmc.no/cms/index.php?page=amusetten|arkivdato=2015-11-21|url-status=død}}</ref>

==Haglekalibre og lødighet==
Fram til et stykke ut på 1800-tallet ble også kalibre på håndvåpen oppgitt etter vekten på prosjektilet. Man tok utgangspunkt i en rund blykule, og regnet ut hvor mye bly som skulle til for å lage en slik. Dette systemet gikk ut på å angi en kulediameter ved [[brøk]]er av et pund, såkalt ''lødighet''. Et 18-lødig gevær skøt med kuler som veide 1/18-del av et pund.<ref>{{Kilde www|tittel=The Remington's Guide to Shotguns and Shotshell Ammunition|url=http://www.damascusiwla.org/remingtonguidetoshotguns.pdf|utgiver=Remington's Arms Company|besøksdato=2015-11-20}}</ref> Systemet ble brukt langt ut på 1800-tallet, selv etter at man var gått over til [[Minié-prosjektil]]er.

Kalibret på [[hagle]]r oppgis fremdeles etter dette prinsippet. En kaliber 12 hagle har en diameter tilsvarende en rund kule som har masse lik 1/12 pund bly, 18,53&nbsp;mm. En hagle kaliber 10 vil da ha diameter tilsvarende en kule med masse lik 1/10 pund bly, som er 19,69&nbsp;mm. Jo lavere kalibertall en slik hagle har, jo større er altså løpsdiamateren.

== Se også ==
* [[Liste over pistolpatroner]]
* [[Liste over riflepatroner]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skytevåpen]]