Redigerer Kain og Abel

[[Fil:Peter Paul Rubens - Cain slaying Abel (Courtauld Institute).jpg|thumb|«Kain dreper Abel» malt av [[Rubens]] 1608-1609. Ifølge en fortelling i ''[[Første Mosebok]]'' i ''Tanakh'' og ''Det gamle testamentet'' ble [[Adam og Eva]]s førstefødte sønn Kain rasende da jødenes guddom [[Jahve]] bare «så med velvilje» på offergavene fra den yngre broren Abel.]]
'''Kain''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>קַיִן</big>}} – ''Qáyin'', i pausa {{hebraisk|<big>קָיִן</big>}} – ''Qā́yin''; [[gresk]]: {{gresk|Κάϊν}} – ''Káïn'') og '''Abel''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>הֶבֶל</big>}} – ''Hǽḇæl'', i pausa {{hebraisk|<big>הָבֶל</big>}} – ''Hā́ḇæl''; [[gresk]]: {{gresk|Ἅβελ}} – ''Hábel'') er i [[jødisk mytologi]] de to sønnene til [[Adam og Eva]], de første menneskene som israelittenes guddom [[Jahve]] skapte på jorda. Ifølge en fortelling i ''[[Første Mosebok]]'' i jødenes [[Tanakh]], som tilsvarer [[Det gamle testamentet]] i Bibelen, var Kain [[bonde]] og Abel [[gjeter|sauegjeter]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoSofQYNnj+4/BAlI65EsssD9YEutEbUOzI2WclryXf7+ ''Første Mosebok 4]</ref> Kain var det første mennesket som ble født, Abel det første som døde:<ref>Graves, Robert; Patai, Raphael (2014): [https://books.google.com/books?id=4sqWAwAAQBAJ&pg=PT92#v=snippet&q=%22Cain%20and%20Abel%22&f=false ''Hebrew Myths: The Book of Genesis'']. RosettaBooks, ISBN 978-0795337154, s. PT92</ref><ref>Schwartz, Howard; Loebel-Fried, Caren; Ginsburg, Elliot K. (2004): [https://books.google.com/books?id=60iVk1p8Y9IC&pg=PA447#v=snippet&q=Cain%20Abel&f=false ''Tree of Souls: The Mythology of Judaism'']. Oxford University Press, ISBN 978-0195358704, s. 447.</ref> Da guddommen «så med velvilje» kun på offergavene fra Abel, ble Kain [[raseri|rasende]] [[sjalusi|sjalu]] og slo den yngre broren i hjel.<!--Beretningen om verdens første brødrepar er blitt tolket siden oldtiden. Kommentatorer har forklart Kains mord på Abel med [[sjalusi]] og [[raseri]] etter at guddommen bare «så med velvilje» på offergaven fra lillebroren.--><ref name="Kim,2001">Byron (2011): ''Cain and Abel in text and tradition'', [https://books.google.com/books?id=NnnVmbnE-TcC&pg=PA11#v=onepage&q=Cain%20envy%20Abel%20Kim%20first%20murderer&f=false s. 11]; Anglea Y. Kim (2001): «Cain and Abel in the Light of Envy: A Study of the History of the Interpretation of Envy in Genesis 4:1-16» i: ''JSP'', s.65-84</ref> [[Gud]] forbannet Kain etter drapet, men [[kainsmerke|«satte et merke på ham»]] for at ingen skulle våge å drepe ham. Kain flyktet til landet Nod øst for [[Edens hage]], ble far til [[Henok]] og stamfar for [[kenittene]].

[[Jødedom]]mens og [[kristendommen]]s beretning om verdens første brødrepar er også gjenfortalt i [[Koranen]], islams hellige skrift.<ref>[http://islamstudie.dk/?page_id=633 Kain og Abel i Koranen (på dansk)]</ref> Kain og Abel kalles Qabil og Habil på [[arabisk]].

== Fortellingen i Første Mosebok ==
[[Fil:Cain leadeth abel to death tissot.jpg|thumb|«Kain leder sin bror Abel i døden», illustrasjon av [[James Tissot]].]]

I henhold til den norske versjonen av kapittel 4 i ''Første Mosebok'':

{{Sitat|Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.» Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.

Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et [[offer]] av åkerens grøde. Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.

Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»

Siden sa Kain til sin bror Abel: *«La oss gå ut på marken!»• Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham.|1 Mos 4,1–8<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoSofQYNnj+4/S7oX5cchMcb0/G9tEss9QtS2T77eRf0A 1 Mos 4,1–8]</ref>}}

Senere i fortellingen ble Kain spurt av Gud Jahve: «Hvor er din bror Abel?» Kain svarer: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoSofQYNnj+4/S7oX5cchMcb0/G9tEss9QtS2T77eRf0A 1 Mos 4,9]</ref>

{{Sitat|Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. Forbannet er du! Nå skal du være [[bannlyst]] fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. [[Fredløs]] og [[flyktning]] skal du være på jorden.»|1 Mos 4,10–12<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoSofQYNnj+4/S7oX5cchMcb0/G9tEss9QtS2T77eRf0A 1 Mos 4,10–12]</ref>}}

Som forbannelse merket Gud Kain med «[[kainsmerke]]t».

=== Opprinnelse ===
[[Fil:Bouguereau-The First Mourning-1888.jpg|right|thumb|''Den første sorg'' (Adam og Eva sørger over Abels død); maleri av [[William-Adolphe Bouguereau]], 1888.]]
Kain og Abel er de tradisjonelle norske gjengivelsene av de [[hebraisk]]e navnene. Det har blitt foreslått at [[etymologi]]en av navnene deres kan være en direkte henspilling på den rollen de har i fortellingen i Første Mosebok. «Abel» er antatt å være avledet fra et rekonstruert ord som har betydningen «gjeter», og hvor den moderne [[arabisk]]e [[Kognat (lingvistikk)|kognat]] (beslektet) ''ibil'' nå særskilt refererer kun til «kameler». «Kain» er antatt å være kognat til [[Jemen|sørarabiske]] ordet ''qyn'' i betydningen «smed» eller «metallarbeider».<ref>Hess, Richard S. (2009): ''Studies in the Personal Names of Genesis 1–11'', s. 24–25. ISBN 3-7887-1478-6.</ref> Denne teorien kan gjøre navnene beskrivende for deres roller, hvor Abel arbeider med buskapen og Kain med jordbruk — og er samtidig paralleller til navnene Adam («mann/menneske», {{hebraisk|אדם}}) og Eva («livgiver», {{hebraisk|חוה}}).

Den eldste kjente kopien av den bibelske fortellingen er fra [[Dødehavsrullene]], og er datert til mellom 200 f.Kr. og 70 e.Kr.<ref>(4QGenb = 4Q242) Dødehavsrullene ble undersøkt med [[Infrarød stråling|infrarød fotografering]] og publisert av Jim R Davila som en del av hans doktorgrad i 1988. Se: Davila, Jim R (1988): ''Unpublished Pentateuchal Manuscripts from Cave IV Qumran: 4QGenExa, 4QGenb-h, j-k'', unpublished Ph.D. dissertation, Harvard University.</ref><ref>[http://paleojudaica.blogspot.com/2003_07_20_archive.html PaeleoJudaica], Jim R Davila blogg, søk etter 4QGenb.</ref> Kain og Abel opptrer også i en rekke andre tekster,<ref>''[[Boken om Jubelårene]]'' 4:31, ''Testamentene til de tolv patriarkene'', ''Benjamin'' 7; ''[[Enoks bok]]'' 22:7.</ref> og fortellingen er emne for en rekke tolkninger.<ref>[[Ireneus av Lyon]]: ''Adversus Haereses'' 1:7:5 (ca. 180) beskriver (ufordelaktig) en [[Gnostisisme|gnostisk]] fortolkning. [[Kirkefedre]], [[Rabbinsk litteratur|rabbinske kommentarer]] og mer nyere forskere har kommet med ulike tolkninger.</ref> Abel, som det første mordoffer, er tidvis blitt sett på som den første [[martyr]],<ref>Mest kjent av [[Jesus Kristus]] som er sitert i ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrUg3ESTSHaDTyMmt9POir2NVXMp4i/uUeS40PsrQy6hF 23:35] (midten av [[100-tallet]]): «den rettferdige Abels blod», som en referanse til mange martyrer.</ref> mens Kain, den første morder, er tidvis sett på som en stamfar til det onde.<ref>[[Pirke De-Rabbi Eliezer]] 21 (ca. 833) og andre.</ref> En del forskere har foreslått at [[perikope]]t (avsnittet) kan ha vært basert på en eldre [[sumer]]isk fortelling som representerte en konflikt mellom [[Nomade|nomadiske]] sauebønder og bosatte jordbruksbønder.<ref>Translitterasjon av den opprinnelige språkversjon: [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/cgi-bin/etcsl.cgi?text=c.4.08.33&display=Crit&charenc=gcirc&lineid=c40833.40#c40833.40 Dumuzid and Enkimdu] hos ''Electronic Text Corpus of Sumerian Literature (ETCSL)'' opprettet av Jeremy Allen Black fra [[Universitetet i Oxford]]. Engelsk oversettelse av [http://www.sacred-texts.com/ane/sum/sum09.htm «Chapter IV. Miscellaneous myths: Inanna prefers the farmer»], ''Sacred Texts''.</ref> Moderne forskere vurderer typisk sett fortellingene om Adam og Eva, og Kain og Abel, som å handle om sivilisasjonens utvikling under [[Jordbrukets historie|jordbrukets tidsalder]], og ikke [[Ut av Afrika II|menneskehetens begynnelse]]. Da menneskeheten først lærte seg [[jordbruk]], erstattet det levesettet til [[jegere og samlere]].<ref>Kugel (1998): ''Traditions of the Bible'', s. 54-57.</ref>

=== Marken som motiv ===
I [[masoretteksten]] står det (i dansk oversettelse): «Siden talte Kain til sin bror Abel, og da de en dag var ude i det fri, overfaldt Kain sin bror Abel og slog ham ihjel.»<ref>[https://www.bibelselskabet.dk/brugbibelen/bibelenonline/1_Mos/4] 1. Mos 4,8</ref> Det står ikke hva Kain faktisk sa til sin yngre bror. Men i den [[Samaritaner|samaritanske]] [[Pentateuken]] og bibeloversettelsene ''[[Septuaginta]]'' og ''[[Vulgata]]'' står det at han sa: «La oss gå ut på marken!» [[Rabbi]] Richard Elliot Friedman har påpekt at «marken» stadig nevnes i Bibelen når brødre er i konflikt med hverandre. Abel blir drept ute på marken, og [[Esau]], bror til [[Jakob (stamfar)|Jakob]], beskrives som «en markens mann». Jakobs sønn [[Josef (stamfar)|Josef]] starter historien som opprører brødrene hans så sterkt, med at de bandt kornbånd «på marken». En kvinne forsøker å overtale [[kong David]] til å tilgi sin sønn [[Absalom]] for å ha drept sin bror, ved å fortelle en historie om en av sine sønners drap på den andre, mens de var «ute på marken»,<ref>[https://www.bibelselskabet.dk/brugbibelen/bibelenonline/2_Sam/14] «Jeg hadde to sønner, herre, og en dag kom de opp å slåss ute på marken.» [[2. Samuelsbok|2. Sam.]] 14,6</ref> mens [[Dommernes bok]], kapitel 20 og 21, to ganger viser til «en mark» i beretningen om [[Benjamin]] og hans konflikt med de andre stammer.<ref>Daniel Mendelsohn: ''Forsvunnet'' (s. 161-2), forlaget Press, Oslo 2009, ISBN 978-82-7547-329-3</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Aptowitzer, Victor (1922): [https://books.google.com/books?id=PGkQAQAAIAAJ#v=onepage&q=&f=false ''Kain und Abel in der agada: den Apokryphen, der hellenistischen, christlichen und muhammedanischen literatur''], '''I'''. R. Löwit.
* BDB, Brown, Francis; Driver, Samuel Rolles; Briggs, Charles Augustus (1997): ''The Brown Driver Briggs Hebrew and English Lexicon : with an appendix containing the biblical Aramaic; coded with the numbering system from «Strong's Exhaustive Concordance of the Bible»'', 7. utg., Peabody: Hendrickson. ISBN 978-1565632066.
* Byron, John (2011): [https://books.google.com/books?id=NnnVmbnE-TcC#v=onepage&q&f=false ''Cain and Abel in text and tradition : Jewish and Christian interpretations of the first sibling rivalry'']. Leiden: Brill. ISBN 978-9004192522.
* Glenthøj, Johannes Bartholdy (1997): [https://books.google.com/books?id=0ViKPYpebc4C#v=onepage&q=&f=false ''Cain and Abel in Syriac and Greek writers : (4th - 6th centuries)'']. Lovanii: Peeters. ISBN 978-9068319095.
* Kugel, James L. (1998): ''Traditions of the Bible : a guide to the Bible as it was at the start of the common era''. Cambridge, Mass. [u.a.]: Harvard University Press. ISBN 978-0674791510.
* Luttikhuizen, Gerard P., red. (2003): [https://books.google.com/books?id=s1Wa2N2WrlAC&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''Eve's children : the biblical stories retold and interpreted in Jewish and Christian traditions''], '''V'''. Leiden: Brill. ISBN 978-9004126152.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelske personer]]
[[Kategori:Hebraisk mytologi]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]

[[fr:Ábel]]